Klima og natur: Ute av syne – også ute av sinn?
Ikke et ord om klimakutt og grønn omstilling fra Trygve Slagsvold Vedum da han presenterte revidert nasjonalbudsjett.
Det er naturlig at økt støtte til Ukraina og økte forsvarsbevilgninger sammen med helsemilliarder og mer penger til politiet, er den viktigste fortellingen når regjeringen nå presenterer sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Men hvor er budskapet om at «klima og natur skal være en ramme om all politikk»? Ligger ikke Hurdalsplattformen på finansministerens bord?
Vi ser at opinionen i mange land nå lar enda mer akutte problemer enn klimakrisen komme i forgrunnen for oppmerksomheten. Valgkampen foran EU-valget er et eksempel. Men i slike perioder kan likevel ikke ansvarlige politikere la de mer langsiktige utfordringene glippe. Tvert imot trengs det stødig og tydelig lederskap der regjeringens fremste talspersoner gjentar og gjentar at vi må sørge for store kutt i klimagassutslippene og sikre at den grønne omstillingen ikke bremses, men snarere skyter fart.
#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk
I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anders Bjartnes og medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.
Et eksempel er EU-kommisjonens anbefalinger om å få mer fortgang i utbyggingen av fornybar energi, som Alf Ole Ask skrev om mandag. For våre europeiske naboland er frigjøring fra fossil energi en viktig del av programmet for større trygghet mot russisk aggresjon, og grønn omstilling er en nødvendig vei ut av både kortsiktige og langsiktige kriser.
Men der er ikke Trygve Slagsvold Vedum. Hans offentlige opptredener innen natur-, klima- og energifeltet de siste månedene har hatt motsatt fortegn. I påsken prediket han at vi må sørge for å bygge flere hytter. I forrige uke var han på Stord og priset en etappeseier i utbyggingen av Johan Castberg-feltet. Retorikken tyder på at det er Sylvi Listhaug han ser som sin største konkurrent i kampen om en gruppe marginale velgere som er intenst mot alt som smaker av klimapolitikk.
Det er likevel mer bemerkelsesverdig at en finansminister tar så lett på en overskridelse i mangemilliardersklassen som Johan Castberg representerer. Sprekken er på omkring 40 prosent, den samlede kostnaden er 80 milliarder kroner.
Til E24 sa Vedum: «Det er alltid en fordel når alt går etter planen. Summene når det gjelder sprekk er selvsagt store, men summene når det gjelder inntjening er gedigne».
(For de spesielt interesserte: En inflasjonsjustert Mong er nå omkring 15 milliarder kroner, mens sprekken på Johan Castberg i forhold til PUD i 2017 er på 23 milliarder. Store byggeprosjekter har en lei tendens til å sprekke med store summer i Norge, enten det er til havs eller lands. Slikt burde få finansministerens ansikt til å legge seg i bekymrede folder, ikke brede glis.)
Når det gjelder utslippene fra Johan Castberg, som vil være på omkring 300.000 tonn CO₂ i året, sa Vedum til E24 på Stord at «Selv om vi har store mål om å kutte utslippene fra norsk olje og gass, så er det også en del av kvotepliktig sektor».
Det er en faktaopplysning at norsk petroleumssektor – fordi Norge er med i EØS – er en del av EUs kvotesystem. EØS-avtalen er som kjent Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet imot. Fra EØS-utvalget ble det slått fast at det er «usikkert om det vil være mulig å delta i EUs kvotesystem uten å samarbeide om CBAM». CBAM er akronymet for EUs karbontoll, en av mange saker på regjeringens bord der Senterpartiet vegrer seg imot å akseptere at Norge skal ta del i EU-regelverket.
På klimapolitikkens område har revidert nasjonalbudsjett et viktig frempek mot valgkampen neste år. Stortingsmeldingen om oppfølging av Klimautvalget 2050 og innmelding av mål til FN for perioden frem til 2035 skal komme «før påske» i 2025. Det betyr hastebehandling i Stortinget like før stortingssesjonens slutt. Med tre måneder til valget borger det for det motsatte av hva klima- og energifeltet trenger, nemlig brede, blokkoverskridende og stødige kompromisser og avtaler som binder partiene langsiktig.
Senest i forbindelse med behandlingen av denne stortingsmeldingen må Stortinget ta stilling til om Norge skal videreføre klimasamarbeidet med EU etter 2030. Her tar Senterpartiets mann i EØS-utvalget en dissens, mens både Klimautvalget 2050 og EØS-utvalget ønsker avklaring om at samarbeidet videreføres.
Vi kan altså stå overfor en situasjon der spørsmål om fortsatt klimasamarbeid med EU blir en viktig sak inn i valgkampen. Senterpartiet stemte imot da Stortinget inngikk den nåværende klimaavtalen med EU, som dekker perioden frem til 2030.
Dersom Sp/Ap-regjeringen ikke sprekker på en EU-relatert klima/energisak før neste vår, kan behandlingen av denne meldingen være en anledning i denne stortingsperiodens aller siste fase.
At Trygve Slagsvold Vedum kan presentere revidert nasjonalbudsjett uten å bruke et ord på klima og grønn omstilling, peker naturligvis også mot Jonas Gahr Støre. Det er mangel på lederskap fra hans side som gjør at Senterpartiets finansminister kan overse klimapolitikken og dermed legge til rette for «business as usual» i altfor mange sammenhenger og sektorer.
At regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å få fortgang i havvind for elektrifisering av oljeplattformer, er et eksempel på dette. SV og Høyre er i harnisk.
Støre var for øvrig i Paris tirsdag – han åpnet en konferanse om «clean cooking» – et initiativ for å fart på utrullingen av moderne utstyr for matlaging i Afrika sør for Sahara. Dette er bra og viktig, og Norge har bevilget 500 millioner til formålet.
Men i revidert nasjonalbudsjett skjuler det seg en liten nyhet Jonas Gahr Støre helt sikkert ikke skrøt av overfor Macron og øvrige samtalepartnere i Paris. Etter årevis med tautrekking ble det i fjor endelig vedtatt en garantiordning for utbygging av fornybar energi i utviklingsland som skulle tre i kraft fra 2024. Nå er innføringen av denne ordningen utsatt til 2025 – og 375 millioner kroner kan derfor omdisponeres til andre formål.
Mye mer fornybar energi – mye raskere – i utviklingsland er en helt nødvendig del av innsatsen for å kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalens mål. Den norske garantiordningen er et lite bidrag i så måte, og en utsettelse av innføringen er et dårlig bidrag i et år der mobilisering av store mengder kapital er det viktigste på den internasjonale klimaagendaen.