Den fossilbaserte cruisenæringen er ikke forenlig med klimamålene

Skal vi unngå de mest skremmende scenarioene til FNs klimapanel, har vi ikke noe valg: Utslippene må kuttes raskt og vi må kutte mye. Det er mange områder hvor kuttene må komme, blant annet i privat forbruk, ved å fase ut olje og gass, ved å fly mindre, og ved snarlig å fase ut den fossilbaserte cruisenæringen.

Både havet og De Grønne surner

I en tekst på Energi og Klima 7. juni, signert Kirsten Å. Øystese, blir vi i De Grønne omtalt som sure, mens ordfører i Eid, Alfred Bjørlo fra Venstre, blir fremstilt som den som har forstått seg på cruiseturismen. I motsetning til MDG, som vil forby den fossilbaserte cruisenæringen innen 2025, har Bjørlo kjempet gjennom – mot stor lokal motstand – et kaianlegg for cruiseskip. Skipet som legger til ved vestlandsperlen Eid flest ganger denne sesongen, MS "Zenith", er bygget i 1992 og går på diesel, er dømt for miljøkriminalitet og har hatt flere tilfeller av brann om bord. Skipet bidrar ikke bare stort til lokal forurensning med miljø- og menneskefiendtlige gasser, men også med betydelige utslipp av CO₂ og derfor global oppvarming.

En mindre kjent konsekvens av utslippene våre er at når CO₂-innholdet i atmosfæren øker, så blir havet surere fordi det binder klimagassen i stort monn. Per Anders Todal skriver i boken Havlandet: "Dei største endringane i sjøen er drivne av karbondioksidet vi slepper ut i atmosfæren, og sjølv om vi stogga alle klimagassutslipp i dag, ville forsuringa og oppvarminga av hava halde fram i mange hundre år".

Ødelegger de økte utslippene for et par viktige planktonarter, kan ta det knekken på hele næringskjeder. Det er derfor bedre å være føre var og kutte utslipp nå. Om vi fremstår som sure så får det bare være, det er bedre med sure politikere enn et surt hav.

Ny teknologi er ikke alene løsningen på klimakrisen

I en lederartikkel i Teknisk Ukeblad, teknologioptimismens høyborg, kom det en sjelden innrømmelse forrige uke. I møte med at andelen CO₂ i atmosfæren når nye rekorder slår TU fast at "overgangen til elektrisk transport vil heller ikke alene redde oss i tide. Selv om det skjer forbedringer for både båter, busser og fly. Det går for sent. Mer må til. Raskere."