Trenger strategier for solenergi og havvind
Sol- og vindkraft er de to store fornybarkildene som har skutt fart internasjonalt, og vi trenger et hjemmemarked for å få plass i dette internasjonale markedet. Norge har alle muligheter til å posisjonere seg som en framtidig energinasjon. Meldingen er ikke opptatt av satsing på ny, fornybar energi som havvind eller solenergi, men vektlegger derimot vannkraft som «ryggraden i norsk energiforsyning». Vi sørger ikke over at de teknologinøytrale elsertifikatene er foreslått ikke videreført, men de kan ikke erstattes med ingenting. Vi trenger støtteordninger for å få fram de nye industrieventyrene. Hvilke støtteordninger er det som trengs og hvordan skal vi legge om skattesystemet vårt for å få dette til? Ønsker ikke regjeringen å posisjonere Norge i det globale teknologiracet som pågår akkurat nå?
Havvind kan være det neste store industrieventyret for Norge hvor vi også kan ta i bruk mye av den kompetansen og lange erfaringen som vi har fra petroleumsvirksomheten. Vi skal ikke satse på havvind først og fremst for å få mer fornybar energi. Dette handler om innovasjon og om å flytte norsk kompetanse fra offshore fossil til offshore fornybar. Dette forsto hele Stortinget da regjeringen fikk beskjed i vinter om at energimeldingen måtte inneholde en havvindstrategi. Den bestillingen ser ut til å ha blitt ignorert, for i energimeldingen finner vi ikke stort annet enn en faktaboks som viser at havvind er dyrt! Vi trenger et hjemmemarked for å gi norske selskaper mulighet til å utvikle referanser som gjør at de også kan delta i et internasjonalt marked. Hvis vi får dette til, kan vi bidra til høyteknologisk utvikling. Et masket nett til havs som kan koble petroleumsinstallasjoner og havvindinstallasjoner og ulike land sammen, er lurt! Det vil fremme teknologiutvikling og gi nye kunder til strømmen som produseres.
WWF utga nylig en rapport om solenergi sammen med Accenture. Den slår fast at potensialet for solenergi i Norge er stort og at det raskt kan bli lønnsomt hvis vi får opp et hjemmemarked. Men energimeldingen presenterer ingen solstrategi. I dag er det vanskelig å få tak i deler, og få kan prosjektere og installere solcellepanelene. Dersom offentlige bygninger fikk pålegg om å installere solenergi innen for eksempel fem år, ville vi samtidig få bygget opp en markedslinje som gjør at prisen vil falle raskt. Noen må gå foran for å få markedet i gang. Dette kan være ett av mange elementer som bør inngå i en solstrategi.
Hva må gjøres?
Vi trenger nye grep for å sikre at ny fornybar energi erstatter fossil energibruk.
- Strategi for nye energiformer som havvind og solenergi. Det holder ikke med noen setninger om at havvind er dyrt. Når Stortinget skal behandle denne meldingen, er det opplagt at tydeligere og mer ambisiøse strategier for teknologier som havvind og solenergi må komme på plass.
- Klimaloven som skal legges fram i denne stortingsperioden må inneholde sektorvise karbonbudsjett, og ha mål om å gjøre Norge fossilfritt i 2050.
- Årlig rapportering av klimautslipp og utslippsfri energibruk: Alle satsinger i statsbudsjettet med betydning for klimaoppnåelsen må rapporteres.
- Nasjonal handlingsplan for utbygging av infrastruktur for utslippsfri transportsektor.
- Krav om utslippsfrie kjøretøyer og ferger i alle offentlige anskaffelser.
- Elektrifisering av petroleumsproduksjon.
Bedre konfliktdemping i fornybarutbygginger
Å erstatte fossil med fornybar energi er imidlertid bare halvparten av den doble utfordringen vi står overfor i energisektoren. Vi må samtidig sikre at vi forvalter de fornybare energiressursene slik at vi ikke ødelegger naturen på veien.
Det finnes heldigvis også noe som er bra i denne meldingen. Vi er godt fornøyd med at det er lagt fram forslag om mer helhetlig håndtering av den videre utbyggingen av vindkraft. Dette vil forhåpentligvis sørge for at det er de gode vindprosjektene som bygges ut og at man skåner verdifull natur. Men så åpner regjeringen samtidig for å ta omkamper om vernede vassdrag som er de mest konfliktfylte områdene i norsk natur. Den ideen er det bare å legge vekk. Samtidig foreslår de å legge ned Samla plan for vassdrag, som har sikret at miljømyndighetene har hatt et ord med i laget i vassdragsforvaltningen.
Vi får altså et mer naturvennlig planverktøy for vindkraft – som regjeringen legger opp til å bygge mindre av. Og så får vi mindre naturvennlige planverktøy for vannkraften – som er det eneste regjeringen vil ha mer av.
Her er det litt av hvert for Stortinget å rydde opp i. Ingen er tjent med et høyt konfliktnivå om fornybarutbygginger i norsk natur. Tvert imot må vi sikre at den naturkunnskapen som nå samles inn, og som gir et stadig mer utfyllende beslutningsgrunnlag, faktisk benyttes til å sikre at nye utbygginger og konsesjonsrevisjoner skjer slik at man konsekvent tar hensyn til de mest verdifulle naturområdene.
