Året er 2050, det er sommer og jeg sitter på rådhuskaia i Oslo. En varm, frisk bris stryker meg over kinnet. Lufta er krystallklar og det lukter salt fra sjøen. Ved kaia losser fiskerne av dagens fangst fra sine fargerike el-sjarker.

Oslo er en deilig, grønn oase. Det er trær, planter og fuglesang over hele byen. Byens tak rommer grønne rekreasjonsområder med solcellepaneler, grøntarealer og grønnsakshager til glede for byens innbyggere.

En bie seiler rolig forbi og sikter seg inn på en av bikubene på taket til Nasjonalmuseet, som selger egenprodusert honning i kafeen. Jeg nyter min økologiske softis og lar tankene fare.

Verdens første helelektriske land

Jeg tenker tilbake på skjebneårene fra 2017 – 2020, som var tiden da modige politikere staket ut en visjonær retning for landet. Dagens statsminister, Jonas Solberg, trekker ofte frem de politiske satsningene i denne perioden som grunnlaget for velferdsstaten i 2050.

Og også som eksempel på hvorfor vi til enhver tid trenger visjonære, fremtidsrettede politikere, som evner å se lenger enn 4 år frem i tid. Jeg er selv pensjonert etter at WWF Verdens naturfond la ned i 2045. Vår jobb var da fullført.

Hva var det egentlig som skjedde i tiden etter 2017 som la grunnlaget for velferdsstaten i 2050?

Heldigvis ble skattesystemet for oljenæringen nokså raskt endret, blant annet ble leterefusjonsordningen avviklet, slik at statens risikotagning i nye prosjekter gikk fra rundt 80 prosent til omtrent 0 prosent. Dette viste seg å være en økonomisk genistrek, for ikke mange år etter, i 2025, kom oljepriskollapsen.

Etter dette året har vi ikke sett oljepriser over 15 dollar, noe som satte den endelige spikeren i kista for ny oljevirksomhet både på norsk sokkel og ellers i verden. Priskollapsen i 2025 skyldtes storstilt elektrifisering av transportsektoren, selvkjørende biler og busser, sirkulære verdikjeder med over 90 prosent resirkulering, global utbygging av fornybar energi, 3D-printing, energieffektivisering, samt tilgang på bærekraftig, fornybart drivstoff til industri, tungtransport, skip og fly.

Fem år etter, i 2030 ble Norge offisielt kåret til verdens første helelektriske land.

«How Norwegian industry saved lives»

Satsingen på systematisk arbeid med energieffektivisering i eksisterende bygg og industri fra 2018, frigjorde store menger energi som ga norsk industri et globalt konkurransefortrinn og lokket nye industribedrifter til Norge. Energieffektivisering ble også en viktig eksporttjeneste for Norge og i dag er det over 40.000 mennesker som jobber med eksport av smarte løsninger som reduserer og omdirigerer forbruket av energi.