NHO Luftfart har i flere sammenhenger hevdet at en seteavgift på flyreiser ikke vil ha noen klimaeffekt. Argumentet er at siden luftfarten er inkludert i EUs kvotesystem, vil lavere utslipp i Norge bare bety økte utslipp i andre deler av Europa.

Det er direkte feil. Den forflytningen av utslipp som NHO viser til, kan utledes av teoretiske modeller for et stramt kvotemarked, det vil si i en situasjon hvor bedrifter har for få kvoter til å dekke sine utslipp.

I prakis er situasjonen den motsatte. EUs kvotesystem har et akkumulert overskudd på over to milliarder kvoter. Det er mer enn hva de sektorene som er med i systemet slipper ut i løpet av et år. I teorien kunne man altså la være å utstede nye kvoter i 2016, og likevel dekke alle utslipp neste år gjennom å levere inn oppsparte kvoter.

Dermed er det altså ikke slik at kutt i ett land automatisk gir økning i et annet. Snarere er det slik at kutt i dag eventuelt vil bety at noen vil kunne slippe ut litt mer en gang i fremtiden, når kvotesystemet igjen kan bli et stramt marked. Men i et klimaperspektiv må det alltid være bedre å kutte utslippene i dag enn om 10 år. Det gir også mulighet til å utvikle ny teknologi (eller reguleringer) som gjør ytterligere utslippskutt lønnsomme helt uavhengig av kvotesystemet.

Videre har NHO Luftfart hevdet at det finnes et eget kvotesystem for luftfarten og at dette systemet har et kvoteunderskudd. Dette er igjen misvisende. Det er riktig at flyselskapene mottar en spesiell type kvoter som er forskjellig fra de vanlige EU-kvotene. Og hvis man ser utelukkende på luftfartskvoter, er disse ikke tilstrekkelige til å dekke sektorens utslipp. Men flyselskap har også adgang til å bruke FN-kvoter til å dekke opptil 4,5 prosent av sine årlige utslipp, og i tillegg kan flyselskapene benytte vanlige EU-kvoter. Med andre ord, luftfarten er ikke et isolert system. Flyselskapene kan benytte seg av det samme kvoteoverskuddet som alle andre for å dekke sine utslipp.

Et annet og vel så viktig poeng er selvfølgelig at Norge har vedtatt et klimamål for 2020 som spesifiserer hvor stort kutt som skal tas nasjonalt. Selv om argumentet om økte utslipp i EU skulle vært riktig (hvilket det altså ikke er), vil det uansett være behov for å gjøre store kutt for å innfri det nasjonale målet. I det perspektivet er vel heller spørsmålet om ikke seteavgiften burde vært betydelig høyere enn 88 kr for å ha en merkbar effekt på utslippene fra flytrafikken.

Konklusjonen blir at dersom Norge skulle klare å kutte utslippene fra luftfart, er det liten grunn til å anta at utslippene i andre land vil øke tilsvarende. Og dersom man mener alvor med målet om utslippskutt hjemme, er det selvsagt ingen klimahensyn som tilsier at man bør skjerme flytrafikken for nye tiltak.