Menneskehetens årlige bruk av ressurser og utslipp av klimagasser tilsvarer totalt sett omtrent en og en halv gang det naturen kan produsere og absorbere på samme tid. Vår måte å produsere og forbruke på er ikke bærekraftig. Det blir stadig tydeligere at vi må gjøre strukturelle endringer i vekstøkonomien i den vestlige verden. Både OECD og FNs miljøprogram UNEP peker på at omlegging til en grønn økonomi – med mer effektiv bruk av planetens ressurser, økt bruk av fornybare energikilder og en mer rettferdig tilgang til ressurser og fordeling av verdiskaping, er svaret. Men veien fra teori til praksis er ikke enkel.

Ingen grønn økonomi i Norge

I Norge er rundt 90.000 arbeidstakere sysselsatte i såkalte grønne næringer, som for eksempel produksjon av fornybar energi, viser den nye rapporten «Grønn økonomi i Norge». Rapporten er laget av Econ Pöyry på oppdrag fra WWF og YS. De grønne næringene står for om lag 4 prosent av bruttonasjonalprodukt. Likevel har Norge ingen grønn økonomi, totalt sett.

En grønn økonomi innebærer at alle sektorer og bransjer fokuserer på grønne parametere, som ressurseffektivitet, som strekker seg helt fra produksjon til resirkulering og gjenbruk.

Vi må integrere prinsippene for verdisetting av naturens tjenester og ressurser i alle deler av økonomien. Det er nødvendig, skal vi realisere det enorme potensialet som følger en omlegging til grønn økonomi.

Vi har allerede fortrinn som vil ta oss et godt stykke på veien: En høyt utdannet befolkning, en endringsdyktig arbeidsstokk og enorme naturressurser kan sørge for at vi blir blant de ledende landene mot etableringen av en ny, grønn, økonomisk verdensorden.

Det vil være med på å sikre norsk konkurransekraft på sikt. For å få det til, trenger vi politisk vilje og evne til å gjennomføre dype strukturelle endringer. Vi må gi gode rammevilkår for en grønn økonomi som er tuftet på innovasjon, kretsløpstenking og samarbeid.

Klimameldingen er første mulighet

Klimameldingen blir regjeringens første mulighet til å presentere virkemidler for å få næringslivet til å satse ambisiøst og langsiktig på en klimavennlig utvikling. I tillegg utfordrer vi regjeringen til å legge en plan for hvordan vi kan skape et samfunn der livskvalitet og velferd skapes gjennom tettere samspill mellom økologi og økonomi. Dette må være et samfunn som bruker andre parametere enn økonomisk vekst for velstand og lykke.

En rekke norske næringsaktører ser mulighetene i, og har allerede tatt det første steget mot, en grønnere næringsutvikling. «Grønn økonomi i Norge»-rapporten viser at norske aktører har posisjonert seg godt. De er klare til å ta en lederrolle i det raskt voksende og globale markedet for mer miljøvennlig produksjon av grønne varer og tjenester. Skal de lykkes, må gode initiativer følges opp og det må gis tilstrekkelig med nasjonale rammebetingelser. Bare én av seks vurderte næringer i Norge kan karakteriseres som fullt ut grønne, viser den samme rapporten.

Grønn velstand

I FNs miljøprogram påpekes det at langsiktig og økt global velstand bare kan sikres gjennom en grønnere økonomi. Land som Kina, Sør-Korea og også Danmark bruker bevisst incentivordninger, strukturelle endringer og innovasjon knyttet til miljøteknologi for å fremme ny og bærekraftig vekst. Kina er i dag verdens største produsent av fornybar energi. De største selskapene innen vind og solenergi er kinesiske.

EUs klimakommissær Connie Hedegaard har foreslått en ny måte å måle vekst på. Hun har tatt til orde for å bytte målestokken BNP med mål som tar hensyn til bærekraft. Det viser at økt fokus på økologisk og sosialt bærekraftig produksjon vil bli en global trend de neste tiårene.

Kan snu krise til gylne tider

For fire år siden vedtok Stortinget ambisiøse klimamål for 2020. Hvordan disse målene skal nås, er fortsatt uklart. Regjeringens klimamelding skal sette rammene for betydelige kutt av klimagasser nasjonalt. Mens vi venter på klimameldingen, utsetter både hele sektorer og enkeltaktører å innføre tiltak.

Samtidig preges Europa av en dyp, økonomisk krise. Ved å gjøre strukturelle, økonomiske endringer nå og legge om til en verdiskaping basert på bærekraftig bruk av ressurser, kan vi snu dystre framtidsutsikter til gylne muligheter.

Regjeringen har ambisiøse målsettinger for karbonfangst og -lagring og energisparing. De siste årene er det bevilget betydelige midler til programmer som skal fremme utviklingen av miljøvennlig teknologi: Karbonfangst og -lagring på Mongstad, samt åtte forskningssentre for miljøvennlig energi.

Til tross for store ambisjoner og en lang rekke tiltak og støtteordninger snakker ikke politikerne om de helt nødvendige strukturendringene som må til for å skape en grønn økonomi.

Nasjonal strategi

Grønn økonomi er helt nødvendig for å sikre velferd og bærekraftig ressursbruk på sikt og åpner i tillegg et stort potensial for verdiskaping. Skal vi lykkes, må Stortinget legge nasjonale strategier som inkluderer samarbeid mellom myndighetene, arbeidslivet og det sivile samfunnet.

Klimameldingen er regjeringens første mulighet til å legge frem en pakke av virkemidler som sikrer at norske næringsaktører kan satse ambisiøst og langsiktig på lavkarbon utvikling. Grønn økonomi gir muligheter. Vi må satse på grønn verdiskaping der vi har fortrinn. Råvareforedling med beste miljøteknologi, teknologi til fornybar energi, effektiv energibruk og bærekraftig havbruk. Og vi må legge til rette for økt sysselsetning i kunnskapsintensive servicenæringer. Ett eksempel er mulighetene i IT-sektoren. De kan levere grønne løsninger for andre virksomheter, effektivisere egen energibruk og resirkulere sine restprodukter.