Da pandemien kom og snudde verden opp ned, så vi en omstillingskraft uten sidestykke. Prøving, testing og kalibrering har vært vårt mantra gjennom pandemien som fortsatt pågår. Samme holdning bør vi ha når vi adresserer det grønne skiftet. Store utslippskutt og omstilling til et karbonnøytralt samfunn krever et debattklima der en åpent kan diskutere alle forsøk, selv om vi noen ganger feiler.

Skal vi få til den nødvendige omstillingen, må det være rom for å fortelle ærlig om alle små og store tiltak som gjøres for å redusere din bedrifts klimaavtrykk. Det er mange selskaper som forsøker – og som oppnår gode resultater.

Tre lærdommer fra pandemien kan gi ytterligere fart på det grønne skiftet og omstillingen til en fornybar og bærekraftig verden.

Lærdom 1: Tilpass deg virkeligheten

Samfunnet endrer seg lynraskt og hastigheten i utviklingen vil bare øke. Derfor må selskaper hele tiden tilpasse seg virkeligheten og omfavne endring som en ressurs. Paris-avtalens mål om netto nullutslipp krever at både bedriften og produktkjeden må bli karbonnøytrale. Det gir i praksis bedrifter to alternativer: enten må de stanse alle utslipp, eller oppfinne ny teknologi som fjerner karbon fra atmosfæren og lagrer det.

Det handler om å ta de vitenskapelige advarslene på alvor, og om å være forberedt slik at man kan løse utfordringene på en økonomisk forsvarlig måte. Ikke minst handler det om å engasjere folk og få dem om bord. Skal vi få til dette, må vi finne et balansepunkt mellom hastverk og håp. Som bedrift er det enkelt å tenke at de store omstillingene må føres av de største selskapene, men de er like relevante for også små- og mellomstore bedrifter.

Det første alle bør gjøre, er å utforme og forplikte seg til en konkret plan for nullutslipp, samt etablere en arbeidsgruppe med mandat til å jobbe med det. Mange selskaper har alt gjort dette, men mange sitter fremdeles på gjerdet og venter. Dette er ikke en oppgave man kan overlate til kommunikasjonsavdelingen, her må kjernevirksomheten involveres og ta lederskap. En må også finne et utgangspunkt for måling av fremgang.

En rekke bedrifter er allerede i gang med planlegging og omstilling av sin virksomhet mot et nullutslippssamfunn. Små steg i riktig retning er bedre enn stillstand. Definer hva som er målet i din bedrift, og mål deretter progresjon og fremgang. Juster underveis, alt hjelper.

Lærdom 2: Vær i forkant

Vi har sjelden sett ny lovgivning og nye reguleringer levert i et slikt tempo som under pandemien. Det samme endringstakten på lovgivningssiden skjer og kommer i økende grad til å skje på klima. EUs nye pakke av lovforslag – kalt «Fit for 55» gir en tydelig retning på hva som kommer av nye reguleringer i årene fremover. Det er avgjørende at også norske bedrifter setter seg inn i dette og andre prosesser knyttet til klima og miljø, slik at det er mulig å planlegge og innta en proaktiv posisjon.

Vi vet at skattene og avgiftene på alle former for utslipp vil øke, kvotesystemet vil bli styrket og utvidet, karbontoll kommer i økende grad og det vil bli stilt krav til bedrifter om å dokumentere at innkjøpene er bærekraftige.

Det er selvfølgelig legitimt å diskutere hva som vil være det mest lønnsomme og effektive i denne sammenheng. Skal en la andre selskaper gå foran og ta den økonomiske risikoen ved å investere i ny teknologi eller omstilling? Eller skal en ta det første steget selv og dermed bidra til å forme lovgivningen på området?

Vi mener pandemien har vist at det å sitte på gjerdet ikke er et alternativ hvis bedriften skal overleve lenge. Både fra Brussel og Oslo bruker vi nå store deler av vår tid på å jobbe med selskaper som ønsker å være i forkant av det som kommer av regulatoriske og politiske endringer.

Fortsatt tar utforming og implementeringen av ny politikk som regel lang tid, og partier skal bli enige om forlik. Bedrifter må derfor være proaktive og gjennomføre nødvendige endringer der det er mulig.

Både i Norge og internasjonalt kan en se bedrifter ta til orde for strengere og sterkere regelverk i de tilfeller der deres egen næring henger etter. Vi vil hevde at med den tidsrammen som beslutningstakere i dag opererer med, er det ikke lenger et alternativ å vente. Du må være i forkant av endringene som kommer for å kunne tjene på dem.

Still spørsmålene: Hva kommer av nye lover og reguleringer som vi må kjenne til? Hvordan kan vår bedrift bli mer bærekraftig enn vi er i dag? Hvilke endringer må vi gjennomføre og på hvilken måte skal det gjøres? Hvilke forventninger vil morgendagens kunder ha til oss og våre produkter?

Lærdom 3: Vær åpen

Grønnhysjing er et større problem enn grønnvasking. I løpet av pandemien har vi sett at tilliten vår til forskning, myndigheter, bedrifter og organisasjoner øker når prosesser og beslutningstaking foregår i åpenhet. Fremover vil de samme innbyggerne – dine kunder og forbrukere – forvente det samme fra din bedrift når de handler med eller jobber hos deg.

Å gjøre verden utslippsfri forutsetter testing av ny teknologi, slik at man kan gjennomføre gode løsninger i stor skala. Vi må snakke om hvor vanskelig dette er. Vi må kommunisere og illustrere at det inngår i en prosess der man må prøve og feile. Vi tror også at dette er historier som offentligheten trenger å høre i årene som kommer. Vi må høre erfaringene til bedriftene som arbeider med forskere, naturvernere og andre eksperter for å tilegne seg kunnskap om biologisk mangfold, bærekraftig ressursutnyttelse, klimagassreduksjon og mer.

Mange bedrifter har blitt betydelig mer energieffektive, senket utslipp og redusert svinn. Likevel er mange redde for å snakke høyt om dette. En slik stillhet hjelper oss ikke, og forhindrer at andre kan nyte godt av den lærdommen. Grønnhysjing er destruktivt og ødelegger fremdriften. Når de kritiske stemmene kommer, bør du være åpen og fortelle hva du har gjort og hva du jobber mot fremover.

Snu i tide og våg å trå feil

Det grønne skiftet ligger ikke i fagre ord. Det ligger i konkrete og faktiske endringer som sikrer at kjernevirksomheten er bærekraftig. Vi bommer hvis vi lar ønsket om perfeksjon sette en stopper for faktisk endring. Covid-19 har vært en lang periode med prøving, feiling og kalibrering for oss alle. Alle beslutninger har blitt tatt raskt, og vi har ikke latt ambisjoner om perfeksjon komme i veien for handling. Det kanskje viktigste vi kan ta med oss, er at det ikke finnes en fasit, og kursen må justeres underveis. Å gjøre verden utslippsfri forutsetter testing av ny teknologi, og vi må ærlig og åpent dele av våre erfaringer.

Næringslivet må gå i front, og dette er ingen enkel jobb. Bedriftene skal vokse, skape jobber og sikre eksportinntekter – samtidig som de må levere praktiske klimaløsninger til verden i stor skala. Kjernen i dette handler om å ha kontroll over leverandørkjeder, etikk og utslipp. Det må derfor være rom for å jobbe med ulike strategier parallelt. Noe vil fungere, mens annet vil feile. Noe vil ha stor effekt, men vil likevel kunne overgås av nyere og bedre teknologi. For å treffe godt, må vi også lære av hverandre langs veien. Og for å få til det, ja da må vi faktisk kommunisere hva vi gjør.