State of Climate Action gis ut av en rekke forsknings- og analyseinstitutter i samarbeid. Rapporten «oversetter» målet i Paris-avtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 °C til 42 indikatorer på tvers av sektorer, og definerer et 2030-mål for hver indikator. Så vurderer forskerne om utviklingen går i riktig retning og om tempoet er høyt nok.

Rapporten gir innspill til topp-politikerne som skal drøfte den globale gjennomgangen av fremgangen i Paris-avtalen under klimatoppmøtet COP28 i Dubai.

• I rute: Andelen elbiler i salget av nye personbiler og andre lette kjøretøy er den ene indikatoren som er i rute til 2030-målet. I 2022 nådde salgsandelen 10 prosent, mens 2030-målet er 75–95 prosent. Elbil-salget har økt svært raskt de siste årene og vil sannsynligvis fortsette å akselerere i årene som kommer, skriver forskerne.
• Lovende: På seks indikatorer er utviklingen lovende, men går ikke fort nok. Eksempler: Andelen fornybar kraft og kjernekraft i elektrisitetsproduksjonen, gjenplanting av skog, økt produktivitet i kjøttproduksjon fra drøvtyggere.
• Altfor lavt tempo: Denne karakteren får 24 indikatorer. Her går utviklingen i riktig retning, men tempoet er altfor lavt. Eksempler: Reduksjon i avskoging, økning i finansiering av klimatiltak i utviklingsland, utvikling av teknologier for karbonfjerning.
• U-sving: På seks indikatorer går utviklingen i helt feil retning. Eksempler: Reduksjon av karbonintensiteten i stålproduksjon, reduksjon av mat som går tapt i produksjonen, utfasing av subsidier til fossil energi.

Se oversikt over alle indikatorene nederst i artikkelen.

Seks strakstiltak

Det kreves en «enorm akselerasjon av innsatsen» på tvers av alle sektorer for å komme på sporet mot 2030-målene, skriver forskerne i rapporten. Verden må skifte fra langsom, gradvis endring til krisemodus, mener de – og viser til seks strakstiltak.

Dramatisk økning i veksten av sol- og vindkraft: Andelen av sol og vind i elektrisitetsproduksjon har økt med 14 prosent i gjennomsnitt de siste årene, men veksten må nå 24 prosent.

Fase ut kullkraft sju ganger fortere: Dette tilsvarer å stenge ned rundt 310 kullkraftverk per år frem til 2030.

Øke hurtig, lokal offentlig kommunikasjon seks ganger raskere: Dette innebærer at de 50 byene som slipper ut mest klimagasser, bygger rundt 1300 kilometer til sammen med bybane/t-bane og/eller bussfiler hvert år resten av tiåret.

Redusere avskoging fire ganger raskere: I dag avskoges et areal tilsvarende 15 fotballbaner hvert eneste minutt.

Gå over til sunnere, mer bærekraftig kosthold åtte ganger raskere: Innebærer at regionene med høyt forbruk av rødt kjøtt (Europa, Nord- og Sør-Amerika, Oseania) reduserer inntaket til to måltider per uke. I regioner hvor befolkningen allerede ligger under dette nivået, er ingen endring påkrevd.

Øke global klimafinansiering åtte ganger raskere: Tilsvarer å øke finansiering av klimatiltak i utviklingsland med 490 milliarder dollar per år resten av dette tiåret.

Disse forsknings- og analyseinstituttene og kampanjene står bak rapporten: Bezos Earth Fund, Climate Action Tracker, Climate Analytics, ClimateWorks Foundation, NewClimate Institute, United Nations Climate Change High-Level Champions, World Resources Institute.