Torsdag møttes politiske ledere fra mer enn 30 land, som har atomkraft, i Brussel. Konklusjonen fra møtet er at verden trenger atomkraft for å nå klimamålene. Men atomkraften har tre betydelige utfordringer: Tilgang på finansiering, avhengighet av Russland, og håndtering av avfallet.

Åpne opp for finansiering

Frankrike og USA er blant de ledende i å levere atomkraftverk. De to er skjønt enige om at restriksjonene på at institusjoner som Verdensbanken kan finansiere atomkraft i fattige land, må oppheves. Dette fikk da også støtte på møtet som samlet seg om en erklæring der bedre tilgang til finansiering er et viktig poeng.

EU har vist vei for finansiering av atomindustrien. Der er atomkraft klassifisert som «grønn investerng» på visse strenge vilkår.

Attraktiv for investorer

–Vi må strømlinjeforme reguleringene og gjøre atomkraft mer attraktivt også for privat finansiering, understreket Frankrikes president Emmanuel Macron i sitt innlegg.  Et innlegg han holdt på engelsk, noe som er uvanlig for en fransk president.

Macron fikk støtte av flere, som lederen for Det internasjonale atomenergibyrået, Rafael Mariano Grossi. Han understreket manglende finansiering som en avgjørende hindring for å bygge ut atomkraft.

Gjennomgangsmelodien blant talerne, var at alt som skjer på dette møtet har nullutslippssamunnet i 2050 som mål. 

USA: Mye mer atomkraft

USAs nyutnevnte klimautsending, John Podesta, understreket at verden må tredoble atomkraften frem mot 2050 for å nå klimamålene.

I et kort møte med mediene understreket han også viktigheten av at utviklingsland får adgang til atomkraft som er sikker. Han viste til at USA støtter at fattige land skal få adgang til finansiering av atomkraft.

–USA vil jobbe sammen med partnere rundt i verden for å sikre forsyninger til atomkraft, understreket Podesta.

I følge Podesta skjer dette parallelt med en utstrakt satsing på fornybar energi.

Den amerikanske klimautsendingen var ikke den eneste som pekte på at utbygging av atomkraft og fornybar energi må gå hånd i hånd.

Samarbeid om avfallet

Macron var også en av de få som berørte elefanten i atomrommet: Håndtering av det radioaktive avfallet.

Den franske presidenten mente en her trengte mer samarbeid og regionale løsninger.

–Vi bør ha en europeisk tilnærming til behandling av avfallet, understreket Macron.

Noe som ikke vil være populært i flere EU-land som Tyskland, Østerrike, Danmark og Luxembourg, som er blant de tydeligste kritikerne av satsing på atomkraft.

Orban og Russland

Kina er en betydelig aktør innen atomkraft. Den kinesiske visestatsminister Zhang Guoqing deltok på møtet. Han manet til internasjonalt samarbeid om atomkraft for å nå klimamålene.

Det eneste betydelige atomkraftland som ikke var der, var Russland. Omkring 20 prosent av alt uran som brukes i atomkraft i EU-land kommer fra Russland. Noe det snakkes lite om i disse tider med sanksjoner mot russisk energi.

Men den ungarske statsminister Victor Orban minnet om Russlands betydning for atomkraften i Europa.

Ungarn bygger nå ut betydelig atomkraftkapasitet. Orban viste til at på ungarske atomkraftprosjekter jobber firma fra USA, EU-land og Russland side om side.

–Det må bli slutt på å holde atomkraft som gissel av ideologiske grunner, sa Orban.

Øke selvforsyning

Innlegget fra Orban fikk Belgias statsminister Alexander De Croo til å understreke at det stadig blir viktigere for Europa til å bli mer selvforsynt av atomteknologi og drivstoff.

Men problemet for EU er at hele 18 av 39 reaktorer i EU, er bygget med russisk – eller i realiteten sovjetisk – teknologi og bruker russisk brensel.