Det er den tyske, uavhengige tankesmien for økonomi, Dezernat Zukunft, som står bak rapporten. Den konkluderer med at 50 prosent av inflasjonen i EU skyldtes høye energipriser. De høye energiprisene i 2022 kom som en følge av Russlands angrep på Ukraina, og at Putin brukte gassen som et våpen.

Fornybar sparte forbrukerne

Forfatterne av rapporten skriver at Det internasjonale energibyrået IEAs beregninger viser at økt utplassering av solceller og vindkraft etter 2021 har redusert EUs strømpriser med 8 prosent i 2022 og 15 prosent i 2023. IEAs vurdering er at dette har spart forbrukerne i EU for rundt 95 milliarder euro fra 2021 til ut 2023.

På lengre sikt mener den tyske tankesmien at fornybar energi vil dempe inflasjonen og føre til lavere priser på energi. Grunnen er enkel: Prisen på fornybar energi faller, og det blir mer av den.

Fornybar kan skape prispress

Derimot er forfatterne mer bekymret for det de kaller mellomlang sikt. Her vil det være betydelige utfordringer. For det første at fossil energi fortsatt vil være viktig for å fastsette strømprisen, det gjelder særlig gass. Det kan fortsatt gi store prissvingninger.

Men også utbyggingen av fornybar energi i seg selv har utfordringer, fordi det kan føre til press på forsyningskjeden av råvarer til alt fra vindmøller og batterier til varmepumper og solceller. 

EU-landene er allerede avhengig av import av dette, og hvorvidt en klarer å øke selvforsyningsgraden raskt nok er uvisst. Det vil blant annet avhenge av om EU-landene får fart på egenproduksjon av blant annet sjeldne metaller. Medlemslandene (Rådet) og Europaparlamentet skal i desember innlede forhandlinger om den endelige teksten i Net Zero Industry Act, som skal øke EU-landenes selvforsyningsgrad av blant annet sjeldne metaller.

Et nettproblem

Dersom investeringer i nettløsninger, energilager, en mer fleksibel etterspørsel og tilbudsside ikke holder tritt med utbyggingen av fornybar energi, kan det føre til flaskehalser som igjen gir prishopp.

Behovet for mer fleksible nettløsninger har også EUs energibyrå Acer understreket i en nylig publisert rapport. Konklusjonen her er at økt satsing på fornybar energi krever mer omfattende nettutbygging for en mer effektiv utnyttelse av kraften. Det må være bedre flyt av energi mellom medlemslandene for å hindre at land bygger ut dyr og unødvendig «krisekraft.» I praksis vil det si at enkelte land betaler dyrt for en energiberedskap når solen ikke skinner eller det er vindstille. Ofte er dette fossil energi som kull- eller gasskraft. Det kan forsinke det grønne skiftet, slik Acer beskriver i denne rapporten.

Den tyske rapporten konkluderer med at det er opp til dagens politikere å fatte vedtak som minimerer disse risikoene.

Kommisjonen: Energipriser – ukjent faktor

EU-kommisjonen er bekymret for den lave økonomiske veksten i EU, som ifølge siste økonomiske utsyn er svakere enn forventet. Høy inflasjon og stigende renter får ansvaret for dette. I prognosene for de nærmeste månedene er det EU-kommisjonens oppfatning at Europa ikke vil oppleve energipriser på det nivået som var i 2022. Men de avblåser ikke krisen, fordi kaldt vær kan sende prisen opp.

I tillegg er EU avhengig av å importere store mengder LNG (nedkjølt, flytende gass) fra Midtøsten og USA. Noe som gjør EU-landene sårbare for svingninger i energipriser på verdensmarkedet. Men med fulle gasslagre er situasjonen bedre nå enn i 2021-22.