Mens rapporten peker på at Sør-Europa får de hardeste utslagene av klimaendringene, kommer vi her nord til å merke det også. «Arktis varmes opp raskere enn resten av planeten, noe som fører til flere hetebølger, mindre snø og tining av permafrost,» heter det i rapporten.

• Du kan lese hele rapporten her.

Feil i modellene

Rapporten fra EEA understreker at vi, til tross for mye forskning på klimaendringene, er dårlig rustet til å møte og vurdere klimarisiko. I rapporten slås det fast at det å forstå klimapåvirkning og vurdere risiko er viktig for å kunne gi råd som gir gode politiske beslutninger.

Enkelt sagt: Feilen er at vi ser for mye bakover for å lære om fremtidens klimarisiko.

Vurderingene av klimarisiko er i dag i stor grad avhengig av fremskriving (ekstrapolering) av historiske data og trender. Det gjør at disse vurderingene bygger på en lineær fremskriving. De bommer derfor på overraskende endringer og neglisjerer «den sammensatte og gjennomgripende naturen i klimarisiko», heter det i rapporten.

Den konkluderer med at det nå hoper seg opp bevis for at dagens modeller for å vurdere klimapåvirkning «resulterer i en systematisk undervurdering av klimarisiko.»

Endringene skjer raskere

Konkret viser EEA-rapporten til at man alt nå ser klimaendringer som forskerne trodde først skulle skje i fremtiden. Det gjør at vi er bakpå for å kunne forebygge skader som klimaendringer kan påføre bygg, energisystem, jordbruk og vitale ressurser som vann.

Derfor mener EEA at særlig EU må intensivere arbeidet for å ta i bruk de mest moderne modellene for å beregne klimarisiko.

Disse vil bedre «redegjøre for komplekse, sammensatte og gjennomgripende klimarisikoer,» skriver EEA.

Rapporten peker på undersøkelser fra de nordiske landene, ledet av Irmelin Gram-Hanssen fra Vestlandsforskning, som bekrefter et slikt innrykk. Denne rapporten ble publisert i fjor høst.

Uværet «Hans» viste at kriseberedskapen i Norge var god, men som resten av Europa har ikke Norge oppdatert kunnskap på klimarisiko. Norge er medlem i EEA, og norsker myndigheter og institusjoner har bidratt til rapporten.

Rapporten fra Miljøbyrået viser til at både EEAs egne rapporter og FNs klimapanels modeller har de svakhetene som en her peker på.

Vurderer 36 områder – åtte kriser

I rapporten går EEA igjennom 36 områder, åtte av dem betegnes som kriser. Krisevarslene er blant annet knyttet til havets økosystem, særlig i kystnære områder, som også er meget viktig for Norge.

Kombinasjonen av hetebølger, forsuring, svekking av oksygeninnholdet i havet og overfiske vil true marine økosystemer.

Men også akvakulturen rammes fordi klimaendringer fører med seg nye former for sykdommer. I tillegg rammes oppdrettsanlegg av mer ekstremvær. Forsøk på å flytte anlegg på land, møter den samme utfordringen som en økende andel av landbruket i EU: Vannmangel.

Vann: mangelvare

Hele 5,9 prosent av alt jordbruket i Europa er avhengig av vanning. I Sør-Europa viser tall fra Eurostat at det lokalt er mellom 30 og 50 prosent som trenger kunstig vanning. Dette gjør at det er en betydelig bekymring for matproduksjonen. Selv om jordbruket i Europa rammes mindre enn i andre land, vil klimaendringene i Latin-Amerika, Asia og Afrika påvirke jordbruksproduksjonen og prisene i Europa kan gå opp og  lønnsomheten for bøndene gå ned.

Forebygge og reparere

EEA-rapporten har ingen analyse av kostnader ved ikke å gjøre noe, eller en analyse av prisen på de tiltakene den foreslår. Den nøyer seg med å vise til at klimaendringer kan bli dyrt for EU og for statene.

Eksempel i rapporten er Slovenia som tapte 16 prosent av sitt BNP i flom i august i fjor og virkningene av de enorme brannene i Hellas. De ødela 15 prosent av landets landbruksareal.

Rapporten slår fast at klimakrisen forsterker andre kriser og derfor gir spredning. Et eksempel er nettopp krise i matproduksjonen og for eksempel vannforsyning i sør som kan påvirke helse og bosetting i større deler av Europa.

Det er en rekke rapporter som har slått fast at det er dyrere å reparere enn å forebygge.

Men EEA-rapporten peker også på at EUs fond for å reparere virkningene snart er tomt. Dette skyldes store uttak, fordi det har vært en rekke utslag av ekstremvær.

Forsikringsbransjen har signalisert at kundene vil få kjenne skadene av ekstremvær på pungen. Og det vil skje enten du bor i et område som er utsatt for klimarisiko eller ikke. Det betyr at finanssektoren rammes av klimaendringene og at både banker og forsikringsselskaper i økende grad vil vurdere klimarisiko.