FN: Oppdaterte klimamål er fremdeles langt unna det nødvendige nivået

1. november starter FNs 26.klimakonferanse (COP26) i Glasgow i Skottland, ett år forsinket som følge av pandemien.  

Energi og Klima vil følge arbeidet frem mot konferansen tett, og i dette nyhetsbrevet skal vi sørge for at du holder deg oppdatert. 

Til å begynne med vil nyhetsbrevet gis ut månedlig, med økt hyppighet når det nærmer seg møtestart.

Har fart mot over tre graders oppvarming 

Hvert år gir FN ut rapporten «Emissions Gap Report», hvor man årlig undersøker gapet mellom hva som er vedtatt å gjøre og hva som faktisk må gjøres for å nå klimamålsetningene – det såkalte utslippsgapet. Så hva er status nå?  

Dersom vedtatt politikk pre-korona legges til grunn, vil globale utslipp i 2030 indikere en bane mot 3,5 graders oppvarming i 2100. For å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader må ambisjonsnivået fra Paris-avtalen femdobles, ifølge FNs miljøprogram UNEP.   

Men hva med «koronaeffekten»? Ferske tall fra IEA viser at mens fallet for 2020 samlet var på seks prosent fra energirelaterte utslipp, så kom rekylen allerede i april, og desember 2020 hadde et høyere utslippsnivå enn året før.  Se også denne Twitter-tråden fra Cicero-forsker Robbie Andrews om samme tema.  

Oppdaterte bidrag for å nå Paris-målene: For få og for lite

Gjennom nasjonalt bestemte bidrag – eller Nationally Determined Contributions (NDC) – skal land melde inn hvordan de vil bidra til Paris-avtalens mål - og oppdatere disse hvert femte år. For eksempel har Norge økt sin ambisjon til minst 50 prosent utslipp sammenlignet med 1990 innen 2030. 

En ny rapport fra FN viser at innen utgangen av 2020 var det levert inn 48 nye eller oppdaterte målsetninger (NDCs) fra 75 parter. Årsaken til at det er flere parter enn planer, er at EU teller som en plan med sine 27 medlemsland.  

Disse omfatter ca 40 prosent av dem som signerte Paris-avtalen og 30 prosent av globale utslipp. Majoriteten av verdens land (og utslippskilder), blant dem Kina og India, har dermed ikke levert inn en formell oppdatering. I tillegg har flere av dem som har levert inn planer på nytt, ikke forsterket målene, skriver Climate Action Tracker.

Gjennomføres de innsendte planene vil utslippene fra disse landene i 2030 være 0,5 prosent lavere enn i 2010. For å være i tråd med 1,5 gradersmålet, må reduksjonen være 45 prosent, skriver FN. Et lysglimt i mørket er imidlertid at stadig flere land (og ditto utslippsmengder) slutter seg til målet om netto nullutslipp i 2050.

Vil du fordype deg, kan du lese hele rapporten her.Og er du blant dem som liker å ha jevnlig oversikt over utviklingen, kan vi anbefale Climate Action Tracker og World Resource Institute som oppdaterer fortløpende.  

USA er formelt tilbake i Paris-avtalen

Et av landene som ikke har meldt inn nye utslippsmål, men som likevel står for en gladnyhet, er USA. 107 dager etter at landet formelt forlot Paris-avtalen på daværende president Donald Trumps ønske, er detnå tilbake. 

Som del av Paris-avtalen forpliktet landet seg til å kutte 26-28 prosent sammenlignet med 2005, inkludert opptak i skog. Nå er det ifølge The Guardian ventet at president Joe Biden vil invitere til et internasjonalt klimatoppmøte i løpet av våren, og at de trolig vil melde inn et nytt utslippsmål i forkant av Glasgow-møtet.

Nye rapporter fra FNs klimapanel like om hjørnet

Mye av kunnskapsgrunnlaget om klimaendringer kommer fra FNs klimapanel (IPCC). De er nå i sin sjette arbeidsperiode og vil før Glasgow-møtet utgi tre delrapporter som vil styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan klimaendringene utvikler seg:  

• Klimasystemet og det vitenskapelige grunnlaget (april 2021) 
• Tiltak for å redusere klimagassutslipp (juli 2021) 
• Virkninger, sårbarhet og tilpasning til klimaendringer (oktober 2021) 

Den samlende synteserapporten fra hele den sjette arbeidsperioden er ventet i juni 2022.  

Skepsis til digitale forhandlinger

Forberedelsene til #COP26 har støtt på pandemiproblemer. I midten av februar tok FNs generalsekretær António Guterres til orde for at innledende møter og forhandlinger burde gjennomføres digitalt.  

Ifølge nettstedet Climate Change News kom utspillet overraskende, og det møter motbør i UN Climate Change Bureau, som har formelt ansvar for planleggingen av klimatoppmøtet.  

Under deres februarmøte kom man ikke frem til noen beslutning, og avgjørelsen om å bli digitale ble utsatt til slutten av mars. En hovedbekymring er at dårlige internettlinjer vil skape ulike forhold for deltakelse i forhandlingene, spesielt for utviklingsland.