1. november starter FNs 26.klimakonferanse (COP26) i Glasgow i Skottland, ett år forsinket som følge av pandemien.  Energi og Klima vil følge arbeidet frem mot konferansen tett, og i dette nyhetsbrevet skal vi sørge for at du holder deg oppdatert. 

Husk å abonnere på nyhetsbrevet for å motta neste utgave.

Hvilket klimamål setter USA seg?

Noe av det første USAs president Joe Biden gjorde da han overtok embetet i januar, var å melde landet inn igjen i Paris-avtalen. Ikke lenge etterpå varslet han et eget klimatoppmøte i april, der invitasjonslisten nylig ble offentliggjort. Det virtuelle møtet skal være tilgjengelig for publikum og samler land (om alle takker ja til å delta) som står for rundt 80 prosent av de globale utslippene.  

USA står i dag for ca 14 prosent av de globale klimagassutslippene og Biden gikk til valg på en lovnad om at USA skulle nå netto nullutslipp senest i 2050. Innen toppmøtet starter 22. april lover amerikanerne å offentliggjøre sitt nasjonalt bestemte bidrag (NDC) for utslippsreduksjoner innen 2030 – som vil være viktig informasjon om veien mot det endelige målet i 2050. Fra kinesisk hold tillater man seg det som kan tolkes som et lite spark, med en uttalelse fra Xie Zhenhua, Kinas spesialutsending for klima, om at de ønsket USA velkommen tilbake og så fram til at amerikanerne nå skal «catch up and show leadership».  

Da USA i sin tid sluttet seg til Paris-avtalen i 2016, var lovnaden å kutte utslippene med 26-28 prosent i 2030, sammenlignet med 2005 og inkludert arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk (LULUCF). Nå forventer en rekke miljøorganisasjoner, omtalt i The Guardian, at det nye målet vil være 50 prosent. 

Analysenettstedet Climate Action Tracker går lenger og mener at USA, for å gjenvinne et lederskap i klimakampen, bør kutte minst 57-63 prosent av utslippene, sammenlignet med 2005, inkludert LULUCF. Ifølge deres analyser er Bidens politikk på tre viktige områder konsistent med et 1,5-gradersmål kun innenfor elektrisitetssektoren. Her er målet avkarbonisering innen 2035. Både innenfor transport og bygningssektoren må utslippsreduksjonene økes. Om du vil fordype deg, kan du lese hele rapporten fra Climate Action Tracker her.  

Vil du lære mer? Den britiske avisen The Guardian har laget en grundig bakgrunnssak om hvordan USA må endre seg dersom landet skal nå netto nullutslipp i 2050. 

FNs utviklingsfond: Må løfte verdens fattige

Leder for FNs utviklingsfond (UNDP), Achim Steiner, kommer med en klar oppfordring: Å hjelpe utviklingsland med å redusere klimagassutslippene er en fordel for hele verden. Allerede for over 10 år siden forpliktet verdens rikeste land seg til å bidra med 100 milliarder dollar årlig, innen 2020, for å bidra til klimakutt i utviklingsland. Men tall fra OECD viser at det er lite trolig målet er nådd. I 2018, som er siste tilgjengelige tall, manglet det godt over 20 milliarder dollar for å nå et tresifret antall milliarder i støtte.

FNs generalsekretær, António Guterres, advarte like før jul om at den manglende evnen til å nå 100 milliarder ville skade tilliten til det globale klimaarbeidet.

Saudi-Arabia varsler massiv treplanting

Oljestaten Saudi-Arabia er kanskje ikke landet man først og fremst forbinder med en progressiv klimapolitikk, men i slutten av mars annonserte landets kronprins, Mohammed bin Salman, to planer. En plan for Saudi-Arabia selv, og en for hele regionen kalt Middle East Green Initiative.  

Sentralt i begge står treplanting – 10 milliarder trær i Saudi-Arabia og til sammen 50 milliarder trær om hele regionen kaster seg på. Sammen med et saudi-arabisk mål om fornybar energiproduksjon på 50 prosent i 2030, kan dette, ifølge kronprinsen, redusere klimautslippene med 60 prosent i regionen om flere slutter seg til, skriver avisen Arab News. Foreløpig har initiativet blitt møtt med positiv respons fra naboland både i Afrika og Midtøsten.  

Oxford-forskere har vurdert 4000 mål om netto nullutslipp

Oxford Net Zero – et tverrfaglig forskningsinitiativ fra University of Oxford i Storbritannia – har kastet et kritisk blikk på alle som kaster ut mål om netto nullutslipp på gitte tidspunkt i fremtiden. Er det en konkret plan eller bare fagre ord? Til sammen har de undersøkt 4000 planer fordelt på alle verdens land, regioner, byer og alle bedriftene på Forbes 2000-liste.

• 20 prosent av annonserte mål har minimumskrav, definert av FNs «Race to Zero Carbon» 
• 66 prosent har trinnvise mål på veien 
• 60 prosent har en form for rapporteringsmekanisme  
• 44 prosent har en publisert plan som viser hvordan målet skal nås

Funnene, skriver de, indikerer at mange har et godt stykke arbeid som gjenstår før klimatoppmøtet i Glasgow. Om du vil grave dypere i detaljene, kan du laste ned rapporten i sin helhet her.  

PS! Det spørs om forskerne ved Oxford får mer å gjøre i nærmeste fremtid. I slutten av mars kom det nyheter om at 43 forvaltningsmiljø som kontrollerer 32 milliarder dollar, har sluttet seg til mål om netto null. Det samme gjelder en tredjedel av vertskapslandet for COP26, Storbritannia, sine 100 største bedrifter.

Hva skjer fremover?

• 22-23. april: USAs klimatoppmøte med 40 inviterte statsledere, deriblant Kinas president Xi Jinping og Russlands president Vladimir Putin. Også Norges statsminister, Erna Solberg er invitert. I motsetning til sin svenske kollega Stefan Löfven.  
• 6-7. mai: Den tyske regjeringen er vertskap for «Petersberger klimadialog», som er et viktig forhandlingsmøte foran COP26 – med deltakelse fra hele verden. Klimafinans og igangsetting etter pandemien blir viktige saker i år, tror analysebyrået BloombergNEF.  
• 18. mai: IEA utgir sin første «Roadmap to net zero emissions by 2050»-rapport.