Det nye målet er en forbedring, men likevel ikke sterkt nok, ifølge en analyse fra nettstedet Climate Action Tracker. De har regnet seg frem til at utslippene må ned 57-63 prosent om USA skal være i tråd med Paris-avtalen.

I en analyse hos nettstedet Voxskriver den velrenommerte energijournalisten David Roberts at politikk og ikke ambisjoner avgjør om Biden-administrasjonen får reell innvirkning på klimakampen. Spesielt avgjørende blir evnen til å få ny politikk gjennom kongressen. Noe mer positiv er Marius Holm og Stig Schjølset fra Miljøstiftelsen Zero i sin analyse av Bidens handlingsrom.

PS! Også Japan, Canada og Storbritannia annonserte forsterkede klimamål i slutten av april. Japan skal kutte med 46 prosent innen 2030, sammenlignet med 2013, Canada med 40-45 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005. Mens Storbritannia skal redusere med 78 prosent innen 2035, sammenlignet med 1990-nivå.

Slik sammenligner du klimamål

Blir du forvirret av alle klimamålene? F.eks som i avsnittet over, når land velger ulike utgangsår å sammenligne med? Da er du ikke alene. For det er ikke beint frem å sammenligne landene i mellom, og i mange tilfeller ser man på både epler og pærer.

I rapporten «How COP26 Climate Pledges Compare» har analysebyrået BloombergNEF sett nærmere på de fire mest vanlige måtene å sette mål på:

I rapporten får du også vite hvorfor det betyr noe hvilket år du regner utslippskuttene ut fra, og hvordan valg av type utslippsmål kan hjelpe til med å «pynte litt på tallene». Blant G20-landene, som rapporten fokuserer på, er det Storbritannia, EU og USA (etter nytt mål) som leder an.

IEA: Utslippene stiger igjen i 2021

Mens målsetninger for 2030 og 2050 blir stadig fagrere, er situasjonen her og nå mer dyster. Der pandemien bidro til å redusere globale utslipp med ca 5,8 prosent – 2 gigatonn CO₂-ekvivalenter i 2020 – det største noensinne, viser prognoser for 2021 på nytt et rekordtempo. Nå stiger utslippene igjen, skriver det internasjonale energibyrået IEA i Global Energy Review 2021.

Den ventede veksten på 4,8 prosent, fra 31,5 til 33 gigatonn CO₂-ekvivalenter, er den største prosentvise veksten siden finanskrisen slapp taket i 2009.

I IEAs prognose er det størst rekyl for kull- og gassforbruk. Fra olje vil utslippene bare ta igjen halvparten av «det tapte» fra 2020.

Geografisk kommer 2/3 av globale utslipp nå fra fremvoksende marked eller utviklingsland, ifølge IEA. Kina alene står for ca 1/3 av økte utslipp fra 2020 til 2021, spesielt på grunn av økt forbruk av kull i kraftsektoren.

Podkast: Siste sjanse for et globalt karbonmarked?

Med under et halvt år igjen til Glasgow-møtet har vi snakket med Victoria Cuming, leder for global politikk hos analysebyrået Bloomberg NEF, om hva hun tror vil prege COP26.

Blant annet tror hun Glasgow-møtet fort kan bli en siste sjanse for å komme til enighet om artikkel 6 i Paris-avtalen, som åpner for et internasjonalt karbonmarked. Til nå har arbeidet med å meisle ut alle detaljene så langt ikke lyktes.

Spørsmålet ble nylig omtalt i et brev fra Alok Sharma, president for COP26, som ett av seks viktige områder å finne løsninger på.

Om ikke det lar seg gjøre, forventer Cuming en utvikling med bilaterale avtaler mellom stater. – Det kan synes som en mindre effektiv løsning, men i det minste vil det være en form for fremskritt.

I podkasten kan du også høre mer om:

Hva skjer fremover?

For oversikt over alle FNs klimarelaterte møter, konferanser og arrangement er denne kalenderen en fin oversikt.