COP28 åpner i Dubai 30. november, og innledes med et toppmøte for stats- og regjeringssjefer 1. og 2. desember.

– Kina og Gulf-statene kan ikke lenger unndra seg ansvar

Nyheten:Det nye fondet for tap og skade kan være i gang i 2024 hvis løsningen som ligger på bordet, overlever behandlingen under COP28 i Dubai. – Positivt, men vi er ikke i mål, sier forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero Senter for klimaforskning.

Bakgrunn:Fondet skal gi støtte til «utviklingsland som er særlig utsatt for de negative virkningene av klimaendringer» – omtalt som tap og skade. Enigheten om å opprette et fond ble feiret som et positivt utfall av fjorårets klimatoppmøte i Egypt, og siden har et midlertidig styre hatt jobben med å utforme detaljene for finansiering og styring av fondet.

Møtet i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater i helgen var en ekstraomgang etter at tidligere forsøk hadde endt uten resultat. Til slutt ble det hamret ut en tekst, etter at møtelederne hadde stilt delegatene overfor et ultimatum. Teksten er anbefalinger som nå sendes til klimatoppmøtet for behandling.

– Dette er klart positivt, men det betyr ikke at vi er i mål og at dette er sluttresultatet på å operasjonalisere tap og skade-fondet, sier Kallbekken.

Hovedpunkter hentet fra den vedtatte teksten:

• Fondet får midlertidig tilhold i Verdensbanken, i første omgang i fire år.
• Det skal gi støtte i forbindelse med negative følger av klimaendringer, som klimarelaterte nødsituasjoner, havstigning, flukt/migrasjon, manglende klimainformasjon og -data, behov for gjenoppbygging etter en katastrofe.
• De rike landene – industrilandene – nødes («urge») til å bidra med penger til fondet, som det heter i teksten – en sterk oppfordring. Men det står ikke at de skal bidra.
• Andre land oppmuntres(«encourage») til å bidra.
• Det skal utvikles indikatorer og mekanismer som klargjør når det kan utløses støtte fra fondet. Støtten gis i form av tilskudd eller lån til spesielt gunstige betingelser.
• En minsteandel (gulv) av fondets midler skal gå til minst utviklede land (LDCs) eller utviklingsland som er små øystater (SIDS).

I klimaforhandlingene er land som Kina, Saudi-Arabia, Qatar og De forente arabiske emirater (UAE) definert som utviklingsland. Formuleringene åpner nå for at disse landene bidrar til å fylle opp fondet, og det må de, mener statssekretær Jochen Flasbarth i det tyske utviklingsdepartementet. Han var en av forhandlerne i Abu Dhabi.

– Også de etter hvert rike landene som Gulf-statene og et land som Kina som nå har de største klimagassutslippene, kan ikke lenger unndra seg sitt ansvar, sa Flasbarth, ifølge Reuters.

– Det ville være et sterkt politisk signal og sannsynligvis en bra taktikk om noen av disse var villige til å bidra. Det ville sette et sterkt press på de rike landene, som forventes å bidra. Så det er ikke utenkelig at det kommer noen slike initiativer, sier Kallbekken.

USA og EU forsøkte å få Saudi-Arabia til å love bidrag til fondet, men landet avslo, skriver Financial Times. UAE skal imidlertid ha gitt positive signaler, melder Guardian. Landet er vert for COP28, og fremskrittet for tap og skade-fondet er en etterlengtet positiv nyhet for dem.

Teksten inneholder for øvrig ingen definisjon av hvilke land som regnes som særlig utsatt for de negative følgene av klimaendringer. En slik definisjon er heller ikke laget i FN-sammenheng tidligere, opplyser Kallbekken.

Hvor er konfliktene?

• USA og frivillighet:USA har kjempet hardt i forhandlingene for at bidrag til fondet skal være frivillig. De fikk imidlertid ikke inn ordet «voluntary» i teksten, og det er en kontrovers rundt hva som faktisk skjedde da teksten ble vedtatt i Abu Dhabi. USAs forhandlingsleder skal ha forlatt rommet like før teksten ble klubbet gjennom, for så å vende tilbake etterpå.
• Uklareløfter:Utviklingslandene hadde ønsket seg mer forpliktende løfter om finansiering fra de rike landene. Teksten kommer til kort særlig på omfanget, kilder til finansiering og en erkjennelse av kostnadene utviklingsland er påført, sa Egypts forhandler Mohamed Nasr, ifølge AP.
• Upopulær vertsinstitusjon: USA sto hardt på at Verdensbanken skal være vertsinstitusjon. Det satt langt inne for mange utviklingsland å godta dette kompromisset. USA utpeker Verdensbankens sjef og institusjonen har hovedkontor i Washington D.C. – Verdensbanken er uglesett i veldig mange utviklingsland og har ikke jobbet veldig aktivt med klima, sier Kallbekken.

Det store bildet:Utviklingsland har kjempet for et slikt fond i klimaforhandlingene i flere tiår. Særlig de små øystatene som er eksistensielt truet av klimaendringer, har gått foran. Et hovedargument er at industrilandene har profitert på sine historisk høye klimagassutslipp og dermed må hjelpe fattige land som har bidratt lite til global oppvarming.

Hva skjer videre?Teksten fra Abu Dhabi skal opp til full behandling under COP28 i Dubai, og det er ikke gitt at dette blir det endelige utfallet, fremholder Kallbekken.

– Det er veldig positivt for prosessen, både spesifikt tap og skade, men også forhandlingene generelt, at det nå kommer en anbefaling fra det midlertidige styret, sier Kallbekken.

Det kan alltid skje endringer i løpet av forhandlingene, for eksempel ved at det gis og tas på ulike saksområder.

– Man tar gjerne opp tema, og det henger sammen med fremdriften på andre tema. Hvis noen føler de har gitt mye her, vil de ha noe igjen på andre tema i forhandlingene, sier Kallbekken.

EUs sjefsforhandler, klimakommissær Wopke Hoekstra, mener det positive utfallet om det nye fondet øker sjansene for å nå enighet om større utslippskutt på COP28. EU insisterer på at fondet må kobles til seriøse forpliktelser om utslippskutt. Det finnes ikke nok penger på planeten til å håndtere tap og skade etter klimaendringer hvis det ikke gjøres en innsats for å kutte utslipp, mener EU.

Vil du gå dypere?Hva er egentlig tap og skade? Ekspertintervju med forsker Kelly Dorkenoo.

Kalender: På dagsordenen fremover

14. november: State of Climate Action 2023 – publisering av årlig rapport, samarbeid mellom en rekke klimaforskningsmiljøer og -organisasjoner, bl.a. World Resources Institute.

15. november: Lancet Countdown Report 2023 lanseres. Om sammenhenger mellom folkehelse og klimaendringer.

20. november: Emissions Gap Report 2023 fra FNs miljøprogram (UNEP) lanseres.

23. november: The Oil and Gas Industry in Net Zero Transitions. Det internasjonale energibyrået (IEA) legger frem rapport.

30. november–12. desember: Dubai: COP28.

5. desember: Global Carbon Budget 2023: Forskere legger frem globale tall på CO₂-utslipp.