Hva får du om du presenterer Norges første hydrogenstrategi, legger til Erna Solbergs omtale fra Høyres landsmøte, lover et nytt politisk veikart, strør på 100 millioner kroner over statsbudsjettet og til slutt topper det med å velge hydrogen på Norges lengste ferjesamband? Jo, forventninger fra en utålmodig bransje.

Derfor var de inviterte gjestene takknemlig for tirsdagens digitale toppmøte, hvor både statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru lyttet til bransjens innspill til det varslede veikartet for hydrogen. Veikartet skal bidra til å systematisere den videre satsingen på hydrogen og tilrettelegge for et norsk hjemmemarked, storskala produksjon, infrastruktur til knutepunkt og eventuelt også eksport av hydrogen.

Sin egen nysgjerrighet, fikk møtedeltakerne neppe døyvet. Det kom ingen store nyheter fra verken Bru eller Solberg om innholdet,
og statsministerens avslutningsord, om at man ikke kan vente at statskassen løser alle problem, demper kanskje forventningene litt.

Men kom det innspill som gjør at veikartet stemmer best mulig med terrenget? Ja, noen problemområder og ønsker gikk igjen rundt det digitale møtebordet.

Manglende støtte til skalering:Mens virkemiddelapparatet oppleves som godt frem til og med pilotprosjekt, er det et tomrom når løsninger skal rulles ut i stor skala, slik hydrogenbransjen i Norge nå ønsker. Både Christian Rynning-Tønnessen, konsernsjef i Statkraft og Jon André Løkke, konsernsjef i NEL, tok til orde for å endre Enovas mandat til å kunne støtte også elektrolysører – produksjonsenheter for grønn hydrogen – i storskalaprosjekt. – Mange prosjekt har søkt, men fått avslag. Det er ikke vond vilje, men Enovas mandat strekker ikke til, sa Løkke.

Allerede om en måneds tid kan det skje endringer på dette feltet. Da inngår Enova og Klima- og miljødepartementet en ny fireårig avtale. I høringsrunden har en rekke tunge industriaktører tatt til orde for at det trengs endringer i tråd med innspillene i dagens møte.

Virkemiddel for å dekke kostnadsgapet:Selv om forventningen er at prisen for grønn hydrogen skal bli konkurransedyktig med hydrogen fra naturgass (uten karbonfangst og -lagring – CCS), vil det i startfasen være dyrere enn både fossil-basert hydrogen og f.eks marin dieselolje som benyttes i hurtigbåter og ferjer. Foruten endret Enova-mandat ble det foreslått:

Sterkere europeisk tilknytning:Norge er på langt nær alene om å satse på hydrogen. Både EUs grønne giv og hydrogenstrategi ble pekt på som forbilder for veikartet. Her bør Norge forsøke å koble seg på i størst mulig grad.

En tettest mulig kobling til kontinentet vil nok også være en fordel for Equinor og andre gassoperatører på norsk sokkel. EU ønsker å prioritere grønn hydrogen, men skriver også at man på kort og mellomlang sikt vil trenge lavkarbon-hydrogen. Noe konsernsjef i Equinor, Anders Opedal, naturlig nok påpekte i dagens møte.

Regjeringen ble også bedt om å snarest slutte seg til EUs IPCEI-ordning, som gjør at prosjekter som har et særlig felleseuropeisk formål, kan støttes med opptil 100 prosent uten å bryte EU-regler om konkurransevridende statsstøtte.

Hydrogen + ammoniakk = sant: Om det ikke ble sagt direkte i møtet, så er det åpenbart at hydrogen og ammoniakk må sees i sammenheng. Både fordi hydrogen er så viktig for å produsere ammoniakk, men også fordi begge energibærerne ser ut til å bli fremtidige maritime drivstoff i stor skala. Derfor bør et veikart for knutepunkt og infrastruktur, spesielt langs kysten, vel så mye være et veikart for ammoniakk.

Hva skjer videre?Foruten innspillsmøtet i dag har Olje- og energidepartementet vært aktivt ute og bedt om innspill fra kunnskapsmiljø og næringsliv om hvilke prosjekt som eksisterer. Et slikt grunnlagsmateriale blir viktig dersom man i veikartet ønsker å antyde hvor knutepunktene skal ligge. Selve veikartet blir lansert i den varslede stortingsmeldingen om langsiktig verdiskaping fra energisektoren og fra norsk sokkel, våren 2021.