Klimameldingen: Varsler kraftig økning i CO₂-avgiften
Frem til 2030 skal kostnaden for klimagassutslipp gradvis øke til 2000 kroner per tonn, varsler regjeringen.
Fredag ble klimameldingen lagt frem på en felles pressekonferanse.
Klimameldingen ble fredag presentert av Statsminister Erna Solberg, klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn, kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.
Den overordnede målsetningen for planen er å kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor med 45 prosent fra 2005-nivå innen 2030.
Se alle regjeringens foreslåtte tiltak her.
Regjeringen planlegger ikke å benytte seg av såkalte fleksible mekanismer som gjør det mulig å kjøpe klimakutt gjennom tiltak i andre land, opplyste Sveinung Rotevatn under pressekonferansen, selv om det i selve meldingen åpnes for å benytte virkemiddelet «om det er strengt nødvendig».
Økt pris på utslipp
Norske mål for klimakutt
Totalt var klimagassutslippene i Norge på 50,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvor kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektore er omtrent jevnstore.
Samlet har Norge forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent, sammenlignet med 1990-nivå.
Når regjeringen har forpliktet seg å kutte 45 prosent i ikke-kvotepliktig sektor, betyr det at en prosentvis større andel må kuttes i kvotepliktig sektor for å nå det samlede målet.
Avgiftene for CO2-utslipp skal gradvis økes frem mot 2030. For utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor skal den økes fra dagens nivå på ca 590 kroner per tonn til 2000 kroner per tonn. For utslipp i kvotepliktig sektor skal summen av CO2-pris og kvoteprisen bli 2000 kroner. Kvoteprisen har økt kraftig den siste tiden og koster i dag knappe 35 euro per kvote, som gir rett til å slippe ut ett tonn med CO2.
Med en samlet CO₂-pris på 2000 kroner, er håpet at kostnaden for å iverksette klimatiltak er lavere. Noe også Erna Solberg viste til under pressekonferansen. – Tiltakskostnaden for CCS (karbonfangst og -lagring) er under 2000 kroner, svarte hun på spørsmål om manglende direktestøtte til CCS-anlegg for avfallsforbrenning i Bergen, Trondheim og Oslo.
Årlig utslippsbudsjett
For første gang legges det frem et årlig utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor i perioden 2021-2030. Budsjettet kommer som følge av en avtale Norge har inngått med EU, og vil medføre en årlig rapportering av utslippene.
Til sammen må Norge kutte 16,6 millioner tonn CO2 mer i løpet av de neste ti årene enn det dagens politikk vil medføre. – Vi vil justere underveis i tiårsperioden og jevnlig komme med nye klimameldinger, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under pressekonferansen. Neste melding er varslet å komme i 2024.
Se fremleggingen av klimameldingen
Ingen avgift på rødt kjøtt
I Klimakur 2030 var overgang fra rødt kjøtt til vegetar og fisk det enkelttiltaket som hadde størst kuttpotensiale i perioden 2021-2030, og samtidig hadde en kostnad på under 500 kroner per tonn.
I klimameldingen kommer det ingen ny avgift på rødt kjøtt. For sektoren legges den allerede inngåtte avtalen mellom regjeringen og organisasjonene i jordbruket til grunn, hvor man har forpliktet seg til å redusere utslippene og øke opptaket med 5 millionar tonn frem til 2030.
I tillegg tror regjeringen på gjennomslag for helsekostråd, slik at «etterspurnaden etter raudt kjøt og foredla kjøtvarer blir lågare.»
Skal halvere utslipp fra transport
På forhånd var det kjent at meldingen ville inneholde en rekke krav om nullutslippsløsninger i transportsektoren fra 2022 og fremover.
- Personbiler og lette varebiler som kjøpes av offentlige aktører, skal være utslippsfri fra 2022, mens alle bybusser skal være det samme fra 2025.
- Krav om lav- eller nullutslippsløsninger i nye ferjeanbud fra 2023 og for hurtigbåter fra 2025, der det ligger til rette for det.
- Trinnvis innfasing av nullutslipp i havbrukssektoren fra 2024
Til sammen skriver regjeringen at tiltakene innen transportsektoren, som har klart mest utslipp i ikke-kvotepliktig sektor, vil halveres innen 2030.
