Velkommen til en ny utgave av nyhetsbrevet om EUs grønne giv.

– «Ny velstandsmodell» med grønn gjenoppbygging

Nyheten: Kampen mot klimaendringer må være kjernen i Europas strategi for en omstart i økonomien etter koronakrisen. Det er budskapet i et opprop fra 180 europaparlamentarikere, næringslivsledere, ministre og fagforeningstopper. Samtidig kommer miljøministrene fra 13 EU-land, blant dem de fire største, med sterk støtte til Europakommisjonens grønne giv (European Green Deal).

Bakgrunn: «Den politiske viljen er der. Vi har allerede planene og strategien. Prosjekter som den europeiske grønne given og andre nasjonale nullutslippsplaner har et stort potensial til å gjenoppbygge økonomien og bidra til å skape en ny velstandsmodell», konkluderer oppropet, som ble lansert tirsdag.

Initiativet til en allianse for grønn omstart ble tatt av Pascal Canfin (fra den liberale Renew Europe-gruppen), leder av miljøkomiteen i Europaparlamentet. Blant dem som har sluttet seg til, er ledere for Europas fagforbund (ETUC), sjefer for selskaper som E.On, Ikea, Nestlé og Renault og mange europaparlamentarikere fra de grønne, sosialdemokratiske og liberale partiene.

Anledningen må benyttes til å utløse en ny europeisk økonomisk modell – mer robust, mer beskyttende, mer suveren og mer inkluderende, heter det videre i brevet. En økonomi bygd på grønne prinsipper oppfyller disse kravene: Overgangen til en klimanøytral økonomi med vern av biologisk mangfold og omstilling av matsystemet har potensial til å levere jobber og vekst, mener underskriverne.

Oppropet fra de 13 miljøministrene – bla. fra Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Norden – ble publisert i påsken og overlapper mye med Canfin-initiativet:

• Kommisjonen bør bruke den grønne given som rammeverk når den skal utarbeide en omfattende gjenoppbyggingsplan for EU
• Målet om klimanøytralitet innen 2050 gir Europas næringsliv et stabilt rammeverk for investeringer
• Deler av den grønne given bør fremskyndes for å bidra til en grønn omstart og rettferdig omstilling
• EU må motstå fristelsen til kortsiktige løsninger som risikerer å låse inn en økonomi basert på fossil energi i tiår fremover

Hvor er konfliktene? Påfallende ved de to initiativene er at Øst- og Sentral-Europa er nesten helt fraværende. Kun den latviske miljøministeren har signert brevet fra de 13 ministrene. Ytterst få østeuropeere er med på Canfins opprop.

Samtidig har en bitter nord-sør-konflikt flammet opp i EU om finansieringen av krisetiltak og den senere gjenoppbyggingen.

Det store bildet: I koronakrisen kommer det mange forsøk på å gripe initiativet i debatten om akutte og mer langsiktige tiltak. Både Spanias statsminister og kommisjonspresident von der Leyen har tatt til orde for en ny «marshallplan» for Europa.

Arbeidet med krisepakker pågår for fullt. Sist uke ble finansministrene i eurolandene enige om en foreløpig økonomisk strategi med fire «pilarer». Den mest uklare av disse gjelder et «Recovery Fund» som skal mobilisere fremtidsrettede investeringer. Her er det rykende uenighet om finansieringen. Tyskland og Nederland avviser krav fra Italia, Spania og Frankrike om å utstede felles euro-obligasjoner. Nord-landene vil finne andre finansieringsløsninger, og EUs langtidsbudsjett peker seg ut som en av flere aktuelle brikker.

Hva skjer videre? Et EU-toppmøte (videokonferanse) er planlagt 23. april, der forslagene fra finansministrene skal diskuteres.

29. april skal Europakommisjonen presentere et nytt forslag til langtidsbudsjett for 2021-27. Forhandlingene om dette brøt sammen i februar, men nå er forutsetningene endret. Budsjettrammen kan øke betydelig.

Vil du gå dypere? Les hele teksten og se alle som har signert på initiativet til en «Green Recovery Alliance».

Klima og korona: To fluer i en smekk?

Nyheten: Danske ekspertgrupper og organisasjoner kappes om å legge frem planer for en grønn omstart av økonomien.

Bakgrunn: I et notat skrevet av bl.a. EUs tidligere klimakommissær Connie Hedegaard lanserer tankesmien Concito prinsipper og hovedspor for en grønn omstart av økonomien. Blant anbefalingene:

• Prioriter tiltak som kan igangsettes med umiddelbar sysselsettingsvirkning og som har grønn effekt
• Klima-konsekvensvurder effekter av samtlige vesentlige støttetiltak
• Still grønne motkrav til alle vesentlige støttetiltak som potensielt fører til økte klimagassutslipp

En rekke andre har kommet med sine bud på hvordan Danmark kan gi omstarten et grønt preg, som Klimarådet, Dansk Energi og forskere. Danmarks Radio har oppsummert forslagene i en innholdsrik artikkel.

Sitatet: – Vi må slå to fluer i en smekk. Vi må benytte krisen til en massiv utrulling av produksjonen og bruken av fornybar energi, sier Christian Ibsen, direktør for Concito, til dr.dk.

Vil du gå dypere? Last ned Concitos notat «En grøn genstart». Se også vår omtale av Klimarådets forslag.

– Økende støtte til å inkludere skipsfart i EUs kvotemarked

Nyheten: «Forslaget om å inkludere skipsfart i EUs kvotemarked (EU ETS) allerede fra 2021 har mye støtte.» Det fortalte den tyske EU-parlamentarikeren Jutta Paulus (De Grønne), ifølge Carbon Pulse, under et webinar 6. april.

Bakgrunn: I 2013 vedtok EU at utslipp fra sjøtransport skulle inkluderes i EUs klimaarbeid. Første steg var å få på plass et regelverk for overvåking, rapportering og verifikasjon av drivstofforbruk og utslipp fra skip (MRV-regelverket).

Fra 1. januar 2018 har skip over 5000 bruttotonn som laster eller losser i EU/EØS-havner pliktet å rapportere drivstofforbruk og CO₂-utslipp.

Jutta Paulus fikk i oppgave å foreslå justeringer i MRV-regelverket for å gjøre det likere datainnsamlingssystemet til FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO). Men Paulus har ikke kun foreslått tekniske justeringer. Hun foreslår også å bruke dataene til å sette bindende utslippsmål, og å inkludere skipsfart i kvotemarkedet for å nå målet.

Også Europakommisjonens president Ursula von der Leyen mener at skipsfart bør inkluderes i kvotemarkedet. Tiltaket er et av mange i planen for EUs grønne giv,

Det europeiske rederiforbundet ECSA (European Community Shipowners’ Associations) har tidligere uttrykt bekymring for at EUs klimaambisjoner både kan ødelegge for skipsfartens internasjonale klimaarbeid og føre til karbonlekkasje. Nå er forbundet også bekymret for korona-konsekvensene.

2. april publiserte ECSA en pressemelding hvor de skriver at styret fullt ut støtter EUs grønne giv, men mener at første prioritet må være å sikre at industrien først kommer seg på beina igjen etter koronakrisen, før den er i stand til å gjøre sitt for å kutte utslipp.

Hva skjer videre? Det er ventet et formelt lovforslag fra Europakommisjonen om kvotehandel for skipsfart i midten av 2021. Men Jutta Paulus ønsker altså raskere handling og jobber for at skipsfarten skal inkluderes i kvotemarkedet allerede fra neste år.

Det er usikkert hvor lang tid det vil ta å ferdigbehandle forslaget fra Paulus ettersom koronapandemien har store konsekvenser for EUs dagsorden.

På god vei mot kullfri strøm – karbonfritt stål neste?

Nyheten: CO₂-utslippene i EUs kvotemarked falt med 7,8 prosent i 2019, ifølge en analyse av foreløpige data gjort av tankesmien Ember. Utslipp i kraftsektoren var ned 13 prosent som følge av bratt nedgang i kullkraft. Utslipp fra kullfyrte kraftverk er ned 43 prosent siden 2013.

Bakgrunn: EUs kvotemarked (EU ETS) dekker om lag halvparten av CO₂-utslippene i EU og Norge – fra sektorene industri, kraft, varme og luftfart. Analysen av 2019-tallene er gjort på bakgrunn av 96 prosent av utslippene. Endelige tall kommer i midten av mai.

Kollapsen i kullkraft var ventet etter at en kombinasjon av lave gasspriser, mer fornybar kraft og høye priser på utslippsrettigheter i kvotemarkedet gjorde mange kullkraftverk ulønnsomme i fjor.

Hovedpunkter fra Embers analyse:

• Hovedtallene: Utslipp fra kraftproduksjon med steinkull gikk ned 28 prosent i 2019. Brunkull falt med 18 prosent. Industriutslipp var ned 2 prosent. Utslipp fra luftfart økte med 7 prosent.
• Kull: Kraftproduksjon står fortsatt for over halvparten av utslippene (52 prosent) i kvotemarkedet. Avkarboniseringen er altså langt fra ferdig. Utfasing av brunkull bør ha topp prioritet. De seks landene som fortsatt har betydelig brunkull-brenning er Tyskland, Polen, Tsjekkia, Romania, Bulgaria og Hellas. Bare Hellas har ifølge Ember en god nok plan for utfasing.
• Stål: Kullfyrte stålverk toppet utslippslisten i sju land: Storbritannia, Frankrike, Spania, Østerrike, Nederland, Finland og Slovakia. Stålsektoren står for 8 prosent av utslippene i kvotemarkedet. I avkarbonisering av sektoren vil hydrogen trolig spille en viktig rolle, slik som i det svenske Hybrit-prosjektet. Da vil det trenges store mengder utslippsfri kraft, påpeker Ember.
• Norge: De tre norske enkeltinstallasjonene/selskapene som slapp ut mest CO₂ i 2019: Mongstad-raffineriet (Equinor), Norwegian Air Shuttle, Osebergfeltet (Equinor).

Vil du gå dypere?

• Les hele analysen fra Ember
• Utslippskutt også med lav kvotepris: EU ETS sørget for å fjerne så mye som 1,2 milliarder tonn mer CO₂-utslipp i perioden 2008-2016 enn det som ville blitt kuttet uten kvotemarkedet. Det konkluderer to forskere i en ny studie. Selv med lave priser på utslipp fører kvotemarkedet til utslippskutt, bl.a. fordi det gir signal til bedrifter om høyere utslippskostnad i fremtiden.

Ingen grønn giv uten bærekraftig finans

Nyheten: Europakommisjonen har lagt utkast til en ny strategi for bærekraftig finans ut på åpen høring. Fristen er 15. juli.

Bakgrunn: Finansiering av EUs eksisterende klimamål for 2030 vil kreve ekstra investeringer på 260 milliarder euro i året. Skjerpes klima-ambisjonene, må investeringene økes enda mer. Finanssektoren må bli mer bærekraftig, fortere, er Kommisjonens budskap. Strategien skal styrke grønne investeringer ved å integrere klima- og miljørisiko fullt ut i finanssystemet.

Den nye strategien vil bygge på flere tidligere arbeider, bl.a. en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst fra 2018.

Sentralt står spørsmålet om hva som regnes som bærekraftig økonomisk aktivitet. Dette er analysert av en egen ekspertgruppe.

Vil du gå dypere? Last ned høringsdokumentet.

På dagsordenen fremover

Clean Energy Wire har en oversikt over webinarer og andre nettarrangementer om klima og energi.

22. april: Den tyske regjeringen skal legge frem hydrogenstrategi (ubekreftet)

29. april: Europakommisjonen legger frem landbruksstrategi og strategi for biologisk mangfold (ubekreftet).