Høy­teknologiske strømslukere mot klima

Avhengig av teknologi-gigantene

Nyheten: Irland er godt i gang med en ambisiøs grønn omstilling. Nå trues klimamålene av sterk vekst i de globale teknologiselskapenes datasentre. Det må stilles strengere krav til at strømbehovet dekkes med ny fornybar energi, mener ekspert.

Bakgrunn: Irlands økonomiske modell er basert på multinasjonale selskapers tilstedeværelse og lavt skattenivå for bedrifter.

16 av de 20 største teknologiselskapene i verden har sitt europeiske hovedkvarter i Irland. Det inkluderer Apple, Google, Microsoft, Meta, Amazon og Intel.

– Vi er vertskap for mye av den europeiske datainfrastrukturen, sier analytiker Matt O’Neill ved tankesmien Institute of International and European Affairs (IIEA) i et ekspertintervju med Energi og Klima.

Datasenter-dilemmaet: På ti år har datasentrenes strømforbruk økt fra 1,2 til 7 TWh. I 2024 sto datasentre for 22 prosent av Irlands strømforbruk, og det fortsetter oppover: I år kan andelen nå 30-33 prosent. Gjennomsnittet i EU ligger på 3 prosent.

– På den ene siden genererer datasentre rundt 7,3 milliarder euro for den irske økonomien og støtter over 100 000 arbeidsplasser i teknologisektoren. På den andre siden: Datasentrene risikerer å sprenge Irlands karbonbudsjett, sier O’Neill.

Irland har et lovfestet mål om å redusere klimagassutslippene med 51 prosent i 2030 sammenlignet med 2018, men dette målet henger i en tynn tråd.

Mer gasskraft? Nye datasentre i Irland må innen seks år få 80 prosent av sitt årlige forbruk dekket av ny fornybar kraft. Datasentrene må bygge ut kraftproduksjon eller batterilagringskapasitet som matcher forbruket.

Kravet blir kritisert for ikke å være strengt nok. Vel vil det føre til utbygging av fornybar, men det kan samtidig lede til sterk vekst i etterspørselen etter gasskraft, skriver forsker Hannah Daly ved forskningssenteret MaREI i en analyse.

O’Neill mener det finnes veier til et kompromiss, der datasentre samlokaliseres med produksjon av fornybar kraft og spillvarmen forsyner fjernvarmenettverk.

Det store bildet: Det umettelige behovet for regnekraft for å drive KI-systemer er blitt et stort dilemma også for tek-selskapene selv. Utbyggingen av datasentre krever mye sement og stål, som medfører store utslipp når det produseres. I tillegg kommer strømmen som skal til for å drive sentrene.

Nye tall viser at Amazon økte sine klimagassutslipp globalt med 16 prosent i 2025 til 81 millioner tonn CO₂, skriver Bloomberg. Google økte sine utslipp med 18 prosent, mye på grunn av nye datasentre. Microsoft og Meta publiserte tall i fjor som også viste stor utslippsøkning.

Tek-gigantene holder inntil videre fast ved klimamål de har satt tidligere: Google vil nå netto nullutslipp i 2030 og Amazon i 2040.

Hva skjer videre? Etter intens lobbyvirksomhet fra blant andre tek-gigantene åpner EU-kommisjonen for å slakke på planlagte energi- og miljøkrav til datasentre, skriver Financial Times. Planene gjelder et trafikklyssystem som rangerer datasentre basert på energi- og vannforbruk.

Amazon og Microsoft er blant dem som har argumentert for at strenge krav ville føre til økte kostnader. Resultatet kan bli at tek-selskapene kan slippe unna med å kjøpe billigere sertifikater for å kompensere for utslippene. For eksempel vil et datasenter i Tyskland, der kraftmiksen fortsatt inkluderer kullkraft, kunne kompensere for utslipp ved å kjøpe sertifikater koblet til spansk solkraft.

– Hvis datasentre ikke drives med ny, lokalt produsert fornybar som matches i realtid med energiforbruket, vil datasentrene drive opp etterspørsel etter importert gass, sier Killian Daly i tankesmien EnergyTag til FT.

Vil du gå dypere? Irlands andre store utfordring er landbruket, som står for nærmere 40 prosent av klimagassutslippene. Les mer om Irlands grønne omstilling i ekspertintervjuet.

Kull-stormakten vil ut av kull

Nyheten: I en ny, omfattende energi- og klimaplan viser den polske regjeringen hvordan den vil fase ut kullkraft innen 2040. Hele økonomien skal omstilles.

Bakgrunn: Planen er Polens oppdaterte nasjonale energi- og klimaplan (NECP), som er et EU-krav. Polen er to år forsinket med planen, men har brukt tiden godt, ifølge en analyse fra finanskonsernet ING.

Planen skisserer to scenarioer, ett basert på dagens politikk og et mer ambisiøst med nye tiltak. Hovedtall fra det ambisiøse scenarioet:

• Fornybarandel i strømmiksen: 53 prosent i 2030 og 69 prosent i 2040. Det meste av dette er havvind, vind på land og sol.
• Kjernekraft: Bygges ut på 2030-tallet, utgjør 16 prosent av strømmen i 2040.
• Ut med kull: Fases helt ut innen 2040. En viktig driver er forventet sterk økning i prisen på utslippskvoter i EUs kvotemarked.
• Elektrifisering: Samtidig med at kullet forsvinner, skal strømforbruket øke med over 50 prosent i 2040 sammenlignet med dagens nivå, fra rundt 180 til 270 TWh. Det skal investeres stort i nettutbygging.
• Utslipp: Skal falle med 36 prosent innen 2030 (sammenlignet med 2005), og med 63 prosent innen 2040.

Hva skjer videre? Polen avholder parlamentsvalg høsten 2027. Det er et åpent spørsmål om en ny regjering vil forplikte seg til det ambisiøse scenarioet, ifølge ING-analysen. Kull-utfasingen vil ikke skje av seg selv, men være avhengig av en politisk beslutning og en avtale med arbeidstakere og andre grupper.

Norge og EU: Gratiskvoter, Arktis, etterslepet

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Nesten halvparten av EUs klimakvoter deles ut gratis – slik fungerer det

Nordiske EU-politikere mener Arktis-olje fører til økt risiko og sårbarhet

Norge advarer EU mot dobbeltelling av utslipp og strenge skogmål

Støre streng med von der Leyens Arktis-politikk: – Ikke oppdatert på kunnskap

Går mot EØS-gjennombrudd i juli

Norge og Sverige truer med kabelnekt: – En veldig dårlig idé, sier dansk EU-parlamentariker

EU-kommisjonen vil lempe på utslippsregler for olje og gass etter norsk press

Barth Eide satser på å gjøre Norge til EUs «back-seat driver»

Podkast: Norge skal blande seg mer inn i hva EU gjør

Hun var regjeringens EØS-general – nå advarer hun om at EØS-avtalen ikke er nok

Les også om Stortingets europautvalg: Forslagene om ny industrilov i EU (Industrial Accelerator Act) og den nye nettpakken var blant sakene som ble diskutert på Europautvalgets møte 1. juni. Les hele referatet.

Notert: Hva vil Andy Burnham?

Vil britenes neste statsminister levere på klima? Andy Burnham kan overta etter Keir Starmer som britisk statsminister allerede i løpet av juli, dersom det ikke melder seg flere kandidater. Hva står Burnham for i klima- og energipolitikken? Les intervjuet Lars Ursin har gjort med Ed Matthew i tankesmien E3G. Stikkord: Energikostnadene skal ned for folk flest.

Danmark vil prioritere i nettkøen: Det begynner å bli fullt i strømnettet – også i Danmark. Et bredt politisk flertall ble denne uken enige om en «akuttplan» for nettet. Ledig kapasitet skal brukes på det som er viktigst for landet. Kapasiteten prioriteres i fire kategorier:

1. Alminnelig forbruk og samfunnskritiske funksjoner.

2. Prosjekter som bidrar til grønn omstilling og elektrifisering.

3. Anlegg som leverer fleksibilitet og tjenester til el-systemet og -nettet.

4. Enkelte store energiforbrukere, som datasentre som kan ha et forbruksmønster som påvirker nettet negativt.

Nye data: Les om Europas batteriboom, den verste hetebølgentil nå, utviklingen i klimagassutslipp i EU samlet og i Sverige.

Kalender: På dagsordenen fremover

6.-9. juli: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

10. juli: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

15. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til revisjon av EUs kvotesystem (EU ETS).

15. juli: Brussel: EU-kommisjonen legger frem energipakke med handlingsplan for elektrifisering og forslag om priser på nettleie.

23.-24. juli: Dublin: Uformelt møte for EUs miljøministre.

29. august: Island avholder folkeavstemning om gjenopptakelse av medlemskapsforhandlinger med EU.

2. september: Presidentvalg i Estland.

6. september: Delstatsvalg i Sachsen-Anhalt, Tyskland.

9. september: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag som tar opp avhengighet i forsyningskjeder.

13. september: Parlamentsvalg i Sverige. Det avholdes også lokal- og regionalvalg.

14-17. september: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

20. september: Delstatsvalg i Berlin og Mecklenburg-Vorpommern, Tyskland.

20.-21. september: Dublin: Uformelt møte for EUs transportministre.

25. september: Brussel: Møte i EØS-komiteen.

28.-29. september: Dublin: Uformelt møte for EUs energiministre.

Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Europaparlamentet, Clean Energy Wire, Europe Elects, Efta.