Fra «grønn supermakt» til lavere energiregninger for folk flest: Er Andy Burnhams kursendring besluttsom nok, og vil han vrake grønne mål?
Statsminister Andy Burnham i debatt om statsbudsjettet i Underhuset 28. oktober 2026. (Foto: House of Commons/Reuters/NTB)
Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:
Kostnadskutt først: Andy Burnham prioriterer levekostnader over grønne satsinger
Men er det nok? Kortsiktige tiltak gir litt lettelser, men energiregningene er fortsatt høye
Trekkfullt: Penger tas fra varmepumper og etterisolering og flyttes til forsvaret
Langsiktig effekt: Burnham holder fast ved klimamål – fornybar skal gi priskutt på strøm på sikt
Burnham vil kutte både energipriser og grønne satsinger
Nyheten: Billigere energi er heretter førsteprioritet for den britiske regjeringen. Andy Burnham sier han vil holde fast ved forgjengerens ambisiøse grønne mål, men i sitt første budsjett kutter han samtidig kraftig i energieffektivisering og karbonfangst. Satsingen på datasentre fortsetter, men utbyggerne møter nye miljøkrav.
Bakgrunn: Den ferske statsministeren fra Labour leverte sitt første statsbudsjett sist uke. På klima- og energifeltet er kontrasten stor til Keir Starmers sprint ut av startblokkene for to år siden. Storbritannia skulle bli en «clean energy superpower». Kraftsektoren skulle bli tilnærmet utslippsfri i 2030, og det skulle også gjøre strømmen billigere.
Fornybarandelen øker stadig, men priseffekten har ikke slått til – ennå. Strømprisene for forbrukere var i fjor blant de høyeste i Europa med rundt 30 pence per kilowattime (35-40 øre). Prisene har gått opp med 13 prosent siden 2024, og det ligger an til at de vil øke denne vinteren.
Gasskraft bestemmer fortsatt prisen på kraftbørsen i et flertall av timene, og høy gasspris og CO₂-kostnader betyr høy strømpris. Men en endring er på gang også i Storbritannia. Frem mot 2030 vil økt andel fornybar skyve gass ut av kraftmiksen i et økende antall timer, ifølge tankesmien Ember. Det vil presse prisene nedover.
Analysebyrået BloombergNEFs prognose tilsier at gjennomsnittlig strømpris for tiåret 2026-35 vil gå ned med 26 prosent sammenlignet med nivået i 2025.
Kortsiktige tiltak: At Andy Burnham ville prioritere å få ned levekostnadene, var som forventet. Det er kjernen i hans politiske identitet, sa direktør Ed Matthew i klimatankesmien E3G til Energi og Klima tidligere i år.
I forkant av budsjettet foreslo en koalisjon av næringsliv, miljø- og sosiale organisasjoner et krafttak for lavere strømpriser. Blant annet ville de at alle avgifter skulle fjernes fra strømregningene.
Det de fikk, var først og fremst kortsiktige tiltak: En engangsutbetaling på 100 pund per husholdning og en forlengelse av momsfritak på strømregningen.
På kjøpet fikk de med en programerklæring fra finansminister John Healey: «Fra nå av prioriterer vår Labour-regjering fremfor alt billigere energi, og ren kraft er nøkkelen til å oppnå dette. Dette er mulig på grunn av fremskrittene vi har hatt på ren kraft de siste to årene».
– Vi trengte et statsbudsjett som la opp til omfattende umiddelbar hjelp og en langsiktig plan for å venne Storbritannia av med å bruke gass og fyringsolje for godt, men i stedet fikk vi mer fragmentert støtte og vage løfter om fremtiden, sa koordinator Simon Francis i kampanjen «End Fuel Poverty Coalition».
Grønnere – og billigere? Heretter vil staten bare støtte ny fornybar energi som resulterer i lavere regninger for folk, sa finansminister Healey. Det er foreløpig uklart hva dette betyr i praksis. En test på hvordan regjeringen vil legge opp dette, kan komme i de neste auksjonene av fornybar-prosjekter. Energidepartementet signaliserer at den vil ta en pause i auksjonene fra neste år for å vurdere om ordningen gir gode nok resultater for forbrukerne.
Et lovforslag som legges frem denne uken, skal sørge for at mer penger blir igjen i lokalsamfunn der fornybarprosjekter som vind- og solparker bygges ut, skriver FT. Utbyggerne blir pålagt å inngå bindende avtaler om å gi økonomisk støtte til lokalsamfunn, som så bestemmer hvordan pengene skal brukes.
Burnham-regjeringens nye prioriteringer har fått mange til å lure på om regjeringen står ved målet om tilnærmet utslippsfri kraftproduksjon innen 2030. Ifølge FT venter nå regjeringen at målet ikke blir nådd.
Satsingen på fornybar har gitt resultater. Andelen fornybar i kraftproduksjon har økt fra 35 prosent i 2021 til 49 prosent i 2025.
Økningen ser ut til å fortsette. De første åtte månedene i år var andelen fornybar 50,4 prosent, mot 45,6 prosent i samme periode i fjor. Inkludert kjernekraft var andelen «ren kraft» 65,3 prosent. Fossil-andelen var nede på 34 prosent.
Blant fornybar er havvind størst med 23,3 prosent, foran landbasert vind med 11,8. Fossil kraft er nå ensbetydende med gass i produksjonsleddet i Storbritannia.
Fra varmepumper til våpen: Storbritannia må investere mer i forsvaret, og offentlige finanser er presset. En stor del av Burnhams løsning på dette er å kutte i klima- og energitiltak og flytte pengene til forsvarsbudsjettet.
En milliard pund tas fra energieffektiviseringstiltak under «Varme hjem»-planen. 200 millioner pund fjernes fra satsing på karbonfangst og -lagring (CCS) og 500 millioner fra hydrogenprosjekter.
Formålet med Varme hjem-planen er å støtte tiltak som varmepumper, solceller og etterisolering i opptil fem millioner husholdninger. En tidligere planlagt økning i potten for varmepumper blir nå redusert. Antall nye installasjoner vil dermed stagnere eller øke mindre enn før antatt.
– Det er skuffende, veldig frustrerende. Vi ligger etter mange andre land i å rulle ut varmepumper, og trenger sterk økning i installeringer for å ta det igjen, sier Ed Matthew i E3G til Guardian.
Eksperter mener det nå blir vanskelig å nå målene om avkarbonisering av oppvarming i boligsektoren. Et av dem er å installere 450 000 varmepumper årlig innen 2030.
Datasenterpakt: Også i Storbritannia er det stor aktivitet i utbygging av datasentre. Regjeringen ønsker å satse stort på kunstig intelligens. Kombinasjonen har skapt bekymring for at datasentrenes appetitt på strøm kan true klimamålene.
I statsbudsjettet foreslår Burnham-regjeringen en ny «datasenterpakt», der utbyggere må bestå ulike tester for å få godkjent prosjekter. Blant kravene er at de må betale for energikostnader og støtte et «robust nett, fleksibilitet og ren energi». Datasentrene må også «overholde de høyeste miljøstandarder», inkludert å verne natur, begrense vannforbruk og sørge for at overskuddsvarmen brukes til å varme opp bygg i nærheten.
Regjeringen sier at lokal strømproduksjon ved datasentre vil være strengt kontrollert og bare tilgjengelig for «eksepsjonelt strategiske prosjekter». Miljøorganisasjoner frykter at lokal produksjon kan skje med gass eller dieselgeneratorer istedenfor utslippsfri kraft, og dermed potensielt true klimamålene, skriver Carbon Brief.
Storbritannias viktigste klimamål
95 % utslippsfri kraftproduksjon innen 2030. Regjeringens «Clean Power 2030»-mål (definert som 95 %, ikke 100 %).
68 % utslippskutt fra 1990-nivå innen 2030. Gjeldende Paris-forpliktelse (NDC), satt i 2021.
81 % kutt fra 1990-nivå innen 2035. Ny NDC, varslet på COP29 i november 2024.
87 % kutt fra 1990-nivå innen 2042. Sjuende karbonbudsjett, vedtatt i parlamentet 24. juni 2026.
Netto null innen 2050. Lovfestet i Climate Change Act.
Karbonbudsjettene er juridisk bindende og setter tak på samlede utslipp i femårsperioder. Det sjuende dekker 2038–42 og er ifølge regjeringen i tråd med 1,5-gradersmålet.
Hva skjer videre? Kuttene i klimatiltak og mulig lavere utbyggingstakt av fornybar kan bety at regjeringen ikke når de bindende målene om utslippskutt i karbonbudsjettene, en sentral del av Storbritannias klimapolitikk. Karbonbudsjettene setter tak på samlede utslipp i femårsperioder.
Tettere på EU: Storbritannia skal være nær ved å inngå en avtale med EU om å koble sammen kvotesystemene. Britene har hatt et eget kvotesystem siden 2020, en følge av brexit. Avtalen inkluderer at britene blir unntatt fra EUs «karbontoll» (CBAM), og skal inngås ved et toppmøte i Brussel 20. november.
Norge og EU: Elbil-toll, metan-kutt, Arktis-strategi
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:
Europautvalget: Ny innretning av arbeidet med EØS-saker og Norges etterslep på landbruksområdet med blant annet avskogingsforordning og holdbarhet av egg var blant temaene på møtet i Stortingets europautvalg 15. oktober. Les hele referatet.
Innovasjonsstøtte fra EU: Tre norske selskaper får til sammen 3,3 milliarder kroner i støtte fra EUs innovasjonsfond. Aker BP skal utvikle løsning for overføring av CO₂ fra skip til lagring under havbunnen. Sirona skal bygge anlegg for fangst av CO₂ fra luften. Og Aker Solutions skal utvikle produksjonslinje for komponenter til havvindturbiner. Innovasjonsfondet er finansiert med auksjonsinntekter fra EUs kvotesystem.
Treg grønn giv: Sentrale lover fra EUs grønne giv støver ned. Nesten ingen medlemsland har tilpasset nasjonale lovverk i tråd med regler for fornybar energi og energisparing i bygg, skriver EU-korrespondent Philippe Bédos Ulvin. Foreløpig har ingen medlemsland iverksatt den oppdaterte versjonen av fornybardirektivet fra 2024.
Populistenes Europa: Støtten til populistiske partier på høyre- og venstresiden og autoritære partier har aldri vært høyere siden 2. verdenskrig, ifølge Authoritarian Populism Index. I gjennomsnitt fikk slike partier 32,6 prosent av stemmene ved siste partlamentsvalg i 31 land, skriver Europaportalen.
Tatt på senga av elbil-interesse: Volkswagen er i krise – i tredje kvartal meldte bilgiganten om et underskudd på 5,9 milliarder euro. Et lyspunkt var at salget av elbiler i Europa har økt med 39 prosent i år. Dette kom overraskende på selskapet, og det øker nå produksjonen ved flere fabrikker i Tyskland, skriver Electrive. Etterspørselen er også stor etter de nye, små modellene ID. Polo, Cupra Raval, Skoda Epiq og ID. Cross, som alle blir produsert i Spania. Dessverre er ikke produksjonskapasiteten stor nok: Kunder som bestiller en slik, må regne med ventetid på rundt et år, melder flere medier.
Nye data: Hetebølge-dødsfall, bunnrekord for vannkraft
Noen av de siste sakene fra vår Data-seksjon – oppdateres kontinuerlig.
4. november: Brussel: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen legger frem arbeidsprogram for 2027. Kommisjonen legger også frem strategi for bærekraftig turisme.
5. november: København: Klimarådet legger frem vurdering av den danske regjeringens årlige klimaprogram.
