I «Fem på fredag» presenterer Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uka som har gått. Her er mine utvalgte saker:

– Et stort steg nærmere 100 prosent ren strøm

The Inflation Reduction Act (IRA) setter USA i en «sterk posisjon» til å nå målet om 100 prosent utslippsfri strømproduksjon innen 2035, ifølge tenketanken Rhodium Group.

Denne uka godkjente USAs president Joe Biden formelt klima-, helse- og skattepakken som ble vedtatt i Kongressen fredag 12. august.

Rhodium Group har analysert effekten av klimaloven på kraftsystemet. Ved å opprettholde kjernekraftproduksjonen og doble den årlige veksten i fornybar energi-kapasitet, kan fornybar energi og kjernekraft til sammen dekke 60-81 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2030. Det er en økning fra 46-72 prosent uten IRA. Utfallsrommet skyldes ikke bare usikkerhet om veksten for sol og vind, men også hvor lønnsomt det vil være å beholde gass- og kullkraftverk.

I 2021 kom 20 prosent av strømproduksjonen i USA fra fornybar energi mens i underkant av 19 prosent kom fra kjernekraft. I august-utgaven av rapporten Short Term Energy Outlook, fra Det amerikanske energidepartementets statistikkavdeling, EIA, forventer EIA at 22 prosent av strømproduksjonen kommer fra fornybar energi i 2022 og at andelen vil øke til 24 prosent i 2023.

Mange analyser har pekt på at IRA kan bidra til at utslippene i 2030 er ca. 40 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 2005. Rhodium Group opererer med et utfallsrom og beregner at IRA vil bidra til 32-42 prosent kutt i utslippene, mot 24-35 prosent uten IRA.

TEKST: Carbon Brief har publisert en grundig gjennomgang av innholdet i klimaloven og reaksjoner her: Media reaction: What Joe Biden’s landmark climate bill means for climate change

LYD: Hør professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang fortelle i denne podkast-episoden om klima-innholdet i lovpakken og hva den betyr for USA og verden for øvrig.

Rekordhøye kraft- og gasspriser: Er et pristak på gass i Norges interesse?

Gjennom våren og sommeren er det satt stadig nye prisrekorder på gass og strøm. Og trenden forsetter. Denne uka steg tyske year-ahead-priser (priskontrakt ett år frem i tid) 11 prosent til 530,5 euro per MWh (5,2 kr/kWh).

I Frankrike, der sommerens hete og tørke og nedstengte atomkraftverk har lagt ytterligere press på kraftprisene, steg year-ahead prisen til 670 euro per MWh.

Den krevende situasjonen, der usikkerheten om gassleveransene fra Putins Russland spiller en nøkkelrolle, legger press på hele økonomien og øker faren for politisk uro.

• Les mer om høye energipriser i Europa i siste utgave av nyhetsbrevet Europas grønne skifte: Sjokkregningen må snart betales

I en kommentar i Financial Times torsdag, skriver energiredaktør David Sheppard at Norge bør vurdere pristak på gass.
Begrunnelsen er at hvis Norge inngår lange kontrakter med priser under dagens nivå, men godt over historisk gjennomsnitt, vil vi fremdeles ha solide inntektsstrømmer, samtidig som det kan dempe de europeiske energiprisene noe. Det kan igjen redusere faren for at Putin klarer å destabilisere Europa. For en liten, åpen økonomi som er sterkt avhengig av Europa, er det også i Norges interesse at Europa står imot Putin.

Texas og Florida risikerer 70 dager på rad med over 37 grader

Sommeren 2022 har vært sterkt preget av hete og tørke. Det er ikke over.

I Kina stenges fabrikker for å redusere strømforbruket. Torsdag skrev New York Times om tørken i Norge og Europa. The Washington Post er innom både tørken i nordøst-USA og innføring av nye vannrestriksjoner på grunn av den lave vannstanden i Colorado-elva.

Men det som i år oppleves som uutholdelig varme – som i Texas – kan være den nye normalen i midten av dette århundret.

Nye data og beregninger utgitt av organisasjonen First Street Foundation viser at millioner av mennesker over store deler av USA forventes å oppleve ekstreme temperaturer oftere og over lengre perioder.

Faren for ekstrem hete er størst i det sørlige USA, hvor det er forventet at det vil være 20 ekstra dager med over 37 grader i løpet av et år. I Texas og Florida er det risiko for å oppleve over 70 dager på rad over 37 grader i 2053.

Enda mer alvorlige temperaturer forventes å ramme et stykke av landet som strekker seg fra Nord-Texas og Louisiana til Illinois og Indiana. Innbyggerne her vil sannsynligvis se at temperaturen overstiger 51 grader i midten av århundret.

Europa kan sette dyster skogbrann-rekord i 2022

Hittil i år er 659 541 hektar land i Europa – eller et område tilsvarende det dobbelte av Luxembourg – rammet av skogbrann. Det viser data fra European Forest Fire Information System (Effis). 

– Situasjonen i form av tørke og ekstremt høye temperaturer har påvirket hele Europa i år. Situasjonen er bekymringsfull, for vi er fortsatt midt i brannsesongen, sa Effis-koordinatoren, Jesús San-Miguel til The Guardian.

Spania har så langt blitt hardest rammet, og har mistet 244 924 hektar, fulgt av Romania (150 528 hektar) og Portugal (77 292 hektar). Mer enn 60 000 hektar har brent i Frankrike.

I 2017, som er verste skogbrann-år hittil, hadde rundt 420 000 hektar blitt brent i midten av august før en ødeleggende oktober førte til at 988 087 hektar brant totalt i 2017. Årets brannsesong er langt fra over og Effis advarer om at 2022 kan bli et nytt rekordår.

Klimaendringene har forverret mer enn 200 smittsomme sykdommer

Klimaendringene gjør smittsomme sykdommer mer vanlig og mer alvorlige og fører også til økning i ikke-overførbare tilstander slik som giftige slangebitt.

Årsaken er at klimaendringene og konsekvensene av klimaendringene som tørke, hete, skogbranner og flom bringer mennesker tettere på sykdomsfremkallende organismer.

Et forskerteam ved University of Hawaiʻi i Mānoa, har gjennomgått mer enn 77 000 forskningsartikler, rapporter og bøker for å samle et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan klimaendringer påvirker dokumenterte smittsomme sykdommer.

Forskerne fant at klimaendringene har forverret 58 prosent av de 375 smittsomme sykdommene som er oppført i Global Infectious Diseases and Epidemiology Network (GIDEON). Tallet stiger til 277 når ikke-overførbare tilstander, som astma og giftige slange- eller insektbitt, inkluderes. Teamet identifiserte også ni sykdommer som reduseres av klimaendringer.

Les også: Afrika trenger 250 milliarder dollar hvert år i klimafinansiering – fikk bare 29,5 i 2020
Klimaendringene og konsekvensene av endringene merkes over hele verden og rammer alle – også mennesker som har minst skyld i klimaproblemet. Climate Policy Initiative har beregnet at Afrika trenger 250 milliarder dollar i klimafinansiering årlig i gjennomsnitt fra 2020-2030. Men den totale klimafinansieringen mobilisert i 2020 var bare 29,5 milliarder dollar, viser en ny rapport.