Hver fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Endring i klimasystemene kan gi finansiell kollaps, politisk uro og store folkeforflytninger

Menneskeheten står på randen av å krysse minst fem såkalte vippepunkter. Vippepunkter er hendelser i stor skala som endrer jordklodens egne systemer for alltid. Det er budskapet i rapporten Global Tipping Points utarbeidet med bidrag fra rundt 200 forskere. Rapporten er finansiert av Bezos Earth Fund og ble lagt fram denne uken under COP28 i Dubai. Den er allerede omtalt i norske medier, men alvoret i den gjør at vi også løfter den fram i ukens utgave av Fem på fredag. Følgende fem vippepunkter fremstår ifølge forskerne som mest akutte:

• Kollaps av Grønlandsisen
• Kollaps av isen i Vest-Antarktis
• Utbredt tining av permafrost
• Varmtvannskoraller som dør og forsvinner
• Kollaps i gren av overflatestrømmene i Nord-Atlanteren.

Konsekvensene av disse er svært alvorlige, ifølge Tim Lenton fra University of Exeter’s Global Systems Institute:

“Tipping points in the Earth system pose threats of a magnitude never faced by humanity.”

“They can trigger devastating domino effects, including the loss of whole ecosystems and capacity to grow staple crops, with societal impacts including mass displacement, political instability and financial collapse.”

Stockholm Resilience Centre omtaler rapporten under overskriften: New report: Tipping point threats and opportunities accelerate og nevner noen av forskernes anbefalinger, som for eksempel:

• Fas ut fossilt brensel og utslipp fra arealbruk nå – og stopp alt innen 2050.
• Styrk klimatilpasningen og styringssystemene for «tap og skade».
• Innkall til et presserende globalt toppmøte om vippepunkter.
• Vi trenger en spesialrapport om vippepunkter fra FNs klikmapanel (IPCC).

The Guardian omtaler rapporten under følgende overskrift: Earth on verge of five catastrophic climate tipping points, scientists warn.

Carbon Tracker byr på en spørsmål-og-svar-artikkel under overskriften: Climate tipping points have put Earth on ‘disastrous trajectory’, says new report.

COP28 – skal fossil energi fases ned eller ut?

Framtiden til fossil energi er selvsagt hovedtema på klimaforhandlingene i Dubai. I drøftingene om hva som skal stå i et sluttdokument, er følgende sentralt: Kan landene bli enige om at all fossil energi skal fases «ned» eller fases helt «ut»? Norge har vært blant dem som har argumentert for formuleringer der bruk av fossil energi med karbonfangst og -lagring – CCS – er med. For å få en rask oversikt over diskusjonene som pågår nå – og nyansene i dem og mellom landene – anbefaler jeg følgende artikler:

Reuter: COP28: will there be an agreement to phase out fossil fuels? Denne har også en minifilm som kort oppsummerer diskusjonene om å fase ned vs. å fase ut – og den mulige rollen til CCS.  

Carbon Briefs spørsmål-og-svar-sak: Why defining the ‘phaseout’ of ‘unabated’ fossil fuels is so important at COP28.

BBC: COP28: Is the world about to promise to ditch fossil fuels?

Les også gjerne Energi og Klimas nyhetsbrev om COP 28, her er ferskeste utgave signert Olav A. Øvrebø: Fortsatt alt å spille for.

Norges flertall for gruvetokter på havbunnen – sett utenfra

Denne ukens nyhet om at AP, Sp, Høyre og Frp går sammen om å åpne for leting etter mineraler på havbunnen, er plukket opp av internasjonale medier. Financial Times skriver blant annet at planene er dypt kontroversielle, og viser til at selskaper som Google, BMW, Samsung og Volvo Group tidligere har signert en WWF-oppfordring om å stoppe den planlagte gruvedriften på dypt hav. Avisen skriver:

«Norway’s own environment agency has opposed the plans because of “significant and irreversible consequences for the marine environment”, while the UK and Norwegian fishing industries have criticised the idea. But the proposal was welcomed by Norway’s offshore oil and gas industry, which said that deep-sea mining could provide alternative jobs as petroleum activities wind down.»

Reuters har intervjuet lederen for Loke Marine Minerals, Walter Sognnes, som euforisk slår fast: «Great day not only for Norway but for the world!» I artikkelen vises det også til WWF som mener at beslutningen vil skade Norges rykte. APNews har snakket med Bellonas Martin Sveinssønn Melvær som sier at vedtaket er helt i strid med vitenskapelige anbefalinger og at det er en farlig avsporing i kampen mot klimaendringer å åpne opp for å utvinne havbunnsmineraler.

Mindre boliger, mer grønt, mer sykling: Københavnerne skal halvere utslippene fra eget forbruk

CO₂-utslippene som oppstår på grunn av københavnernes forbruk, skal halveres innen 2035. Det har Teknologi- og miljøutvalget i Københavns Rådhus bestemt, skriver TV2.dk.

For å nå målet er planen at københavnerne skal sykle mer og kjøre mindre, derfor skal det bygges flere sykkelstier på bekostning av ny vei. Københavnerne, som i gjennomsnitt spiser mer grønt enn innbyggerne i Danmark for øvrig, skal nå spise enda mer grønt på bekostning av kjøtt. I dag regnes klimagassutslipp fra for eksempel kyr i den kommunen der kyrne faktisk holder til. Men om kjøttet fra kyrne spises i København, skal utslippene fra nå av telles nettopp der. Dette for å få en reell oversikt over hvor store utslipp hver københavner faktisk forårsaker. Kommunen skal også legge til rette for mer fleksible bomønstre slik at det for eksempel blir lettere å flytte til mindre boareal når husstanden minsker. Anna Esbjørn fra Danmarks grønne tankesmie Concito forklarer:

”Hvis dit hjem er stort, så er det klart, at så bruger du mere varme og el, end hvis det var mindre. På samme måde, hvis du har et stort hjem, så putter du også flere ting ind, end hvis du har et lille hjem.”

Tankesmia roser København for å være første kommune som forholder seg til dette med forbruksbaserte utslipp. Les mer om planene i artikkelen med overskriften Sådan skal københavnerne halvere CO₂-udledning inden 2035.

Nye Bloomberg-tall: Mer enn én million nye elbiler solgt i USA hittil i 2023

I januar i år dukket det opp nyhetsartikler om at staten Wyoming i USA ville ha forbud mot elbiler innen 2035. Ja, du leser riktig – forbud mot elbiler. Årsak: Wyoming får store inntekter fra gass og olje, og frykter at elbiler skal ødelegge næringen, skrev Nettavisen om saken. Og: Det tok hele ti år å selge den første millionen med elbiler i USA – fra 2011 til 2021, skrev Norsk elbilforening tidligere i høst. Så: USA har med god grunn hatt et rykte som et land der det kan bli vrient å få bukt med fossilbilismen. Men denne uken publiserte BloombergNEF en oversikt som viser at amerikanerne har rundet salg av én million rene elbiler i løpet av et kalenderår – mens det ennå er et par uker igjen av året.

Til sammenlikning: I 2022 ble det solgt 66,2 millioner nye personbiler globalt, en nedgang fra 83 millioner i 2021. I Kina ble det solgt mer enn over 22 millioner nye personbiler i 2022, mot nesten 11 millioner i USA, ifølge SNL.

I splitter nye Zero-Emission Vehicles Factbook – A BloombergNEF special report prepared for COP28 finner du 71 sider med interessante grafer og annen informasjon om utviklingen av elbilmarkedet, priser på batterier og annet relevant for omstillingen til lavutslipps-transport. Noen eksempler:  

• Omtrent 15,5 prosent av nye biler solgt globalt i første halvår i år var elektriske, opp fra 8,9 prosent i 2021 og 14 prosent i 2022.
• Det økende antallet nullutslippsbiler globalt kan fortrenge nær 1,8 millioner fat per olje dag, opp fra 1,5 millioner fat om dagen i 2022.
• Den globale produksjonskapasiteten for litium-ionbatterier har økt med 31 prosent siden 2022, fra 1,7 terawatt-timer til 2,2 terawatt-timer.
• I rundt 1/3 av det globale bilmarkedet utgjør elbilens andel av nybilsalget fortsatt under 5 prosent – inkludert India, Japan og Brasil.

Så er det til slutt på sin plass å minne om at det – på grunn av klimakrisen, naturkrisen og det faktum at vi ikke har ubegrensede ressurser på kloden – snarere må være et mål å begrense antallet personbiler. Dette er også et av poengene i den ferske rapporten til Klimautvalget 2050 – NOU 2023:25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050.