Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker plukket opp i internasjonale medier fra uken som har gått. Her er mine utvalgte:

Verden setter nye fornybar-rekorder

En snau måned før 2021 er omme,forventer IEA at ny fornybar elektrisitetkapasitet i år vil ende på 290 GW. Det er ny rekord.

IEA forventer også at frem mot 2026 vil 95 prosent av all ny kapasitet som bygges ut, være fornybar. Innen fem år vil det være installert mer fornybar kraft enn verdens samlede kapasitet fra fossile brensler og kjernekraft.

– Årets rekord er et tegn på at en ny, global energiøkonomi er i ferd med å etablere seg. De høye råvare- og energiprisene vi ser i dag utgjør utfordringer, men høye priser på fossilt brensel gjør fornybar energi enda mer konkurransedyktig, sa IEAs administrerende direktør Fatih Birol.

Men: Den positive trenden er ikke tilstrekkelig. For å komme inn på en bane som er i tråd med netto null i 2050, må det bygges ut nesten dobbelt så mye sol og vind de neste fem årene som det som er ventet, sier IEA.

Apropos overgangen til netto null: Den tidligere Obama-rådgiveren og Columbia-professoren Jason Bordoff, og Meghan L. O`Sullivan, som var rådgiver i Det hvite hus under George W. Bush, har skrevet en meget lesverdig artikkel om det grønne skiftets geopolitikk i Foreign Affairs. De beskriver hvordan en verden på vei mot nullutslipp vil forskyve maktforhold mellom stater og regioner. Teksten er vel verdt å bruke noen minutter på.

– Havvind tredobles innen 2026

Offshore vind står i dag for litt over 1 prosent av den fornybare energiproduksjonen i verden, men vekstpotensialet er stort. IEA forventer at havvind vil vokse fra 34,4 GW i 2020 til nesten 120 GW i 2026. Hittil er det installert mest offshore vind i Storbritannia (10,4 GW per 2020), Kina (8,9 GW per 2020), Tyskland (7,7 GW per 2020), Nederland (2,5 GW per 2020) og Belgia (2,3 GW per 2020). Særlig markeder utenfor Europa vil stå for mye av veksten fremover, som USA, Sør-Korea, Vietnam og Japan, i tillegg til Kina.

Hydrogen og resirkulering viktig for utslippskutt i stålindustrien

Investeringer på 278 milliarder dollar innen 2050 er nødvendig for å gjøre verdens stålproduksjon så godt som karbonfri. Det viser enny report  fra BloombergNEF (BNEF). Stål er en av verdens mest forurensende næringer og står årlig for rundt 7 prosent av menneskeskapte klimagassutslipp.

Arbeidet med å avkarbonisere stålproduksjon er sentralt i netto-null-ambisjonene til Kina, Japan, Korea og EU. Rapporten Decarbonizing Steel: A Net-Zero Pathway, peker på at å redusere kostnadene for grønt hydrogen vil være avgjørende. BNEF anslår at kostnaden skal falle mer enn 80 prosent innen 2050 til under 1 dollar per kilo i de fleste markeder.

I dag er rundt 70 prosent av stål laget i kullfyrte ovner, 25 prosent i elektriske ovner, og 5 prosent er laget ved bruk av nyere, gjerne naturgassfyrt prosess kjent som DRI, eller direkte redusert jern. Å produsere stål med hydrogen ville kreve flere DRI-anlegg og flere elektriske ovner.

Berlin vil kjøre «klimasjekk» av alle lovforslag

I slutten av desember overtar Franziska Giffey (SPD) som regjerende borgermester i Berlin. Klima står sentralt i den påtroppende delstatsregjeringens (SPD, Die Grünen og Die Linke) koalisjonsavtale som ble lagt frem denne uka. De neste fem årene ønsker koalisjonen å lage et sektorfordelt utslippsbudsjett. Hvis en sektor ikke klarer å nå målet, vil et handlingsprogram umiddelbart tre i kraft. Den nye delstatsregjeringen planlegger også å etablere innbyggernes klimaråd og å utsette alle lovforslag for en «klimasjekk». Når det gjelder byutvikling, har koalisjonen som mål å ta en «klimavennlig planleggingstilnærming» mens de bygger 20 000 nye leiligheter i året. Den planlegger også å forbedre og utvide offentlig transport og fremskynde utviklingen av ladeinfrastruktur for elektriske kjøretøy.

Berlin har som mål å redusere utslippene med minst 95 prosent innen 2045 og med 70 prosent innen 2030.

Britisk satsing på «grønne hjem og grønne jobber» leverte lite av begge deler

Storbritannias satsing på å kombinere utslippskutt med energieffektivisering og nye, grønne jobber, ble et pengesluk som kun leverte en brøkdel av målet. Det er konklusjonen til Parlamentskomiteen for offentlige regnskaper (PAC) som har evaluert den storstilte Green Homes Grant-ordningen. Tilskuddsordningen, som ble etablert i september 2020 og som skulle gi støtte til solceller, varmepumper og energieffektiviseringstiltak, ble skrotet etter bare seks måneders drift. Da hadde kun 47 000 boliger – mot en ambisjon på 600 000 – mottatt støtte, og 16 prosent av pengene var sløst bort på administrasjon.

Ifølge PAC var tilskuddsordningen dårlig innrettet, og administrasjonen var ineffektiv.

I EU står energikrisen høyt på agendaen, som Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask, skrev om i går. Den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) er en av mange aktører som har tatt til orde for at det bør gis støtte til husholdninger slik at det lønner seg å investere i varmepumper, solceller, etterisolering etc.
Jaume Loffredo fra BEUC foreslår både økonomiske incentiver og tilgang til installatører via one-stop-shops.
Det er å håpe at eventuelle ordninger vil være mer effektive enn britenes Green Homes Grant-ordning.