Sett med norske øyne er nok fremtidig forbruk av gass det meste interessante, ettersom Storbritannia er nest største importør av norsk gass. Her foreslår man en fullstendig utfasing av elektrisitet fra gass uten karbonfangst og -lagring innen 2035. I analysens hovedscenario anslås det at energibehovet fra gass vil halveres i løpet av de neste 15 årene, fra ca 900 TWh til 450 TWh. Det er verdt å merke seg at denne nedgangen ikke veies opp av økt hydrogenbruk – hvor man anslår å bruke 200 TWh i 2050.
Et annet norsk blikk er verdt å kaste på detaljgraden og åpenheten rundt datagrunnlaget. Regjeringen skulle opprinnelig legge frem sin klimamelding – om hvordan man når våre egne 2030-mål – før jul, men i dag kom nyheten om at det er utsatt til 2021. I den grad klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn manglet lesestoff i julen, kan han godt la seg inspirere av britene.
Hva skjer fremover:Gjennom «The Climate Change Act» er den britiske regjeringen pålagt å legge frem juridisk bindende karbonbudsjett, som skal være byggeklosser mot 2050-målet. Budsjettet som nå er lagt frem, er rådgivende, men regjeringen plikter å iverksette politikk som sørger for at målsetningene nås.
Vil du gå dypere?Det er laget sektorvise oppsummeringerhvor man kan se nærmere på for eksempel elektrisitetsproduksjon, shipping, luftfart og jordbruk, for å nevne noen områder. Onsdagens lansering er også tilgjengelig i opptak på YouTube.
Tid for å gjøre opp status: Fem år siden Paris-avtalen
Nyheten:13. desember er det fem år siden Paris-avtalen ble inngått under FNs 21. klimakonferanse. Hva har skjedd siden den gang?
Bakgrunn:Ifølge en ny studie publisert i Nature Climate Change vil en vellykket oppfølging av Paris-avtalen få merkbar effekt i løpet av de 20 årene, skriver Carbon Brief. Men da trengs det endring, ifølge FNs miljøprogram. En fersk studie av utslippsgapet som viser hvor vi er på vei og hvor vi bør være, viser at temperaturøkningen ser ut til å være det dobbelte av 1,5 graders-målet.
Derfor er det kanskje ikke så rart at The Guardian i sin dekning av 5-årsjubileet stiller spørsmål om Paris-avtalen er sterk nok? På noen områder har man mislykkes, skriver avisen. De globale utslippene er høyere i dag enn i 2015, bruken av fossile energikilder er ventet å øke med to prosent, temperaturen har steget mer enn 1 grad og ekstremvær gjør seg stadig mer gjeldende.
Til gjengjeld må man ikke overse det positive. Av nybygget kraftproduksjon i 2020 står fornybar energi for 90 prosent, ifølge IEA og 127 land som står for 63 prosent av de globale utslippene, har vedtatt eller vurderer nullutslipp, ifølge Climate Action Tracker. Deres analyse fem år etter Paris-avtalen er av det mer optimistiske slaget – målet er innenfor rekkevidde. Les også Climate Home News sin oppsummering, hvor de vektlegger viktigheten av at 1,5-scenario og nullutslipp nå er normalisert i den offentlige samtalen.
Fornybarsjefer forlater Shell etter intern uenighet
Nyheten:En rekke direktører innen fornybar energi har sagt opp sine stillinger hos Shell.
Bakgrunn:Ifølge Financial Timeser avgangen knyttet til uenighet om Shells nye strategiplan, som er ventet i løpet av et par uker. Blant andre har leder for solenergi, lagring,- og landbasert vindkraft, Marc van Berven, tatt sin hatt og gått. Selv om ikke alle avgangene kan knyttes direkte til selskapets omstilling, stiller FTs kilder spørsmål om den nye strategiplanen vil innebære noen endring i det hele tatt.
Tidligere i år annonserte selskapet at det innen 2050 skulle være klimanøytralt med tanke på egen drift, og for majoriteten av såkalte Scope 3-utslipp – utslipp knyttet til bruk av Shells produkt. Konsernsjef Ben van Beurden uttrykte tilfredshet over at Joe Biden vant det amerikanske presidentvalget ettersom det ville styrke en overgang til ren energi. Men nå møter han altså intern uro før selskapet i februar skal konkretisere sin egen overgangsfase.
Hvordan gjøre utslippskutt sosialt rettferdige?
Nyheten:En ny rapport fra Oxfam International viser at utslippskutt i EU siden 1990 i hovedsak er oppnådd hos personer med lav og middels høy inntekt. Blant dem med høyest inntekt økte utslippene.
Bakgrunn:Analysen bygger på estimerte utslipp fra personlig forbruk utarbeidet av Stockholm Environment Institutefor perioden 1990-2015. Den viser at utslipp henger tett sammen med inntektsnivå. De 10 prosent rikeste innbyggerne i EU står for over en fjerdedel av forbruksrelaterte utslipp.
I et intervju med Euractiv tar Oxfam-leder og medforfatter av rapporten, Tom Gore, til orde for å bruke EUs grønne giv til å rette opp skjevfordelingen av klimakutt på inntektsgrupper. – Det er på tide å forby SUV-er, skattlegge flydrivstoff, investere i husrenovering og offentlig transport for å redusere fattigdom på energi og drivstoff.
Vil du fordype deg?Datasettet som utgjør grunnlaget for rapporten er tilgjengelig her.
Grønn skattereform vedtatt i Danmark
Nyheten:Den danske regjeringen sikret seg onsdag flertall i Folketinget for sin grønne skattereform.
Bakgrunn:Reformen har sin bakgrunn i danskenes klimaforlik fra i sommer, hvor man ble enige om at landet skal redusere sine klimagassutslipp med 70 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. Skattereformen ble lagt frem av regjeringen i slutten av november og ble møtt med kritikk, spesielt for mangelen på en ambisiøs, enhetlig CO2-avgift.
I avtalen mellom regjeringspartiet Sosialdemokratene og Venstre, SF, De radikale og De konservative, er spørsmålet om CO2-avgift lagt til avtalens andre fase – fra 2023. Det er avtalepartnernes ambisjon at denne skal være på plass i 2030. Det partipolitisk uavhengige Klimarådet mener en slik avgift bør være på 1500 danske kroner per tonn utslipp. I dag er avgiften på 177 kroner per tonn utslipp, skriver nettstedet Klimamonitor. På lederplass kaller avisen Information avtalen en fallitterklæring, mens Politiken skriver at avtalen er et skritt frem, men slett ikke nok.
