Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte: 

Trenger et grønt temposkifte

Nyheten: IEA lanserte torsdag 10. september sitt «Energy Technology Perspectives 2020».

Bakgrunn: I rapporten analyseres over 800 teknologialternativ for å finne hva som må gjøres globalt for å nå netto nullutslippi 2050. Rapporten tar for seg hele energisektorens verdikjede – fra produksjon til forbruk. IEA utgir teknologirapporter jevnlig, men den nye utgaven er den første altomfattende studien siden 2017.

Kjernen i saken:Å nå netto nullutslipp i 2050, i tråd med 1,5 gradersmålet i Paris-avtalen, vil kreve en fire ganger så rask utbygging av «low carbon power generation» som i rekordåret i 2019, ifølge IEA. Men en fullstendig omlegging av kraftproduksjonen vil kun føre verden 1/3 på vei mot målet. For å komme helt frem må det vies mye større oppmerksomhet til utslipp fra transport, bygninger og industri.

Til det trengs rask teknologiutvikling innen områder som hydrogen, karbonfangst, -lagring og bruk og bioenergi. Som det formuleres i rapporten: «Teknologien vi trenger i morgen, avhenger av innovasjon i dag». Spesielt er man bekymret for langdistansetransport og tungindustri, hvor alternativene langt på vei er på demonstrasjons- og prototype-stadiet.

Min analyse:Dersom man skal trekke frem et ord fra "Energy Technology Perspectives»-rapporten, så er det det elektrifisering. Det er langt fra overraskende, men behovet for rene energikilder er nærmest utømmelig, spesielt dersom hydrogen får en like viktig rolle for å fjerne utslipp innen tungtransport og industri som IEA tror.

For å illustrere poenget trekkes det frem at for å produsere nok grønn hydrogen, vil man i 2070 trenge mer enn to ganger dagens kinesiske elektrisitetsproduksjon fra fornybare kilder. De landene som er i stand til å tilby naturgitte forutsetninger og stabile rammevilkår, er i posisjon til å vinne terreng. Vi ser allerede tendensen til at man kobler solenergi og hydrogenproduksjon sammen, .