Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som har gått. Her er mine utvalgte: 

Trenger et grønt temposkifte

Nyheten: IEA lanserte torsdag 10. september sitt «Energy Technology Perspectives 2020».

Bakgrunn: I rapporten analyseres over 800 teknologialternativ for å finne hva som må gjøres globalt for å nå netto nullutslippi 2050. Rapporten tar for seg hele energisektorens verdikjede – fra produksjon til forbruk. IEA utgir teknologirapporter jevnlig, men den nye utgaven er den første altomfattende studien siden 2017.

Kjernen i saken:Å nå netto nullutslipp i 2050, i tråd med 1,5 gradersmålet i Paris-avtalen, vil kreve en fire ganger så rask utbygging av «low carbon power generation» som i rekordåret i 2019, ifølge IEA. Men en fullstendig omlegging av kraftproduksjonen vil kun føre verden 1/3 på vei mot målet. For å komme helt frem må det vies mye større oppmerksomhet til utslipp fra transport, bygninger og industri.

Til det trengs rask teknologiutvikling innen områder som hydrogen, karbonfangst, -lagring og bruk og bioenergi. Som det formuleres i rapporten: «Teknologien vi trenger i morgen, avhenger av innovasjon i dag». Spesielt er man bekymret for langdistansetransport og tungindustri, hvor alternativene langt på vei er på demonstrasjons- og prototype-stadiet.

Min analyse:Dersom man skal trekke frem et ord fra "Energy Technology Perspectives»-rapporten, så er det det elektrifisering. Det er langt fra overraskende, men behovet for rene energikilder er nærmest utømmelig, spesielt dersom hydrogen får en like viktig rolle for å fjerne utslipp innen tungtransport og industri som IEA tror.

For å illustrere poenget trekkes det frem at for å produsere nok grønn hydrogen, vil man i 2070 trenge mer enn to ganger dagens kinesiske elektrisitetsproduksjon fra fornybare kilder. De landene som er i stand til å tilby naturgitte forutsetninger og stabile rammevilkår, er i posisjon til å vinne terreng. Vi ser allerede tendensen til at man kobler solenergi og hydrogenproduksjon sammen, som i Chile.

Følg med på Energi og Klima fremover for en nærmere gjennomgang av rapporten.

Egypt vil selge strøm til Europa

Nyheten:I Egypt vurderer man nå muligheten for å selge strøm til Europa og andre afrikanske land.

Bakgrunn:Det er en planlagt overføringskabel som kan gjøre det mulig å selge overskuddskraft til Europa. Ifølge Ayman Soliman, leder for det statlige investeringsfondet i Egypt, er man nå i samtaler med europeiske investorer, rådgivere og energimeglere for å kartlegge behov og finne samarbeidspartnere for å finansiere overføringskabelen.

Det store bildet: Fra et energiunderskudd tidlig på 2010-tallet, er forsyningssituasjonen nå snudd på hodet. Om ikke alene, så utgjør utbygging av fornybar energi en vesentlig forklaring, et fortrinn man ønsker å videreutvikle.

Når landet nå lanserer seg selv som eksportør, er det lave produksjonskostnader for solenergi som er konkurransefortrinnet. Til Bloomberguttaler fondssjef Ayman Soliman at en lønnsom salgspris per kWh fra solparken Benban er omtrent 2,4 dollarcent.

Utviklingen er et varsel om at Egypt, og andre land med tilsvarende fordeler, kan bli attraktive hjemland for kraftkrevende industri. Ambisjonen til egypterne er nemlig klokkeklar: «Vi ønsker å ta del i industrialiserte økonomier som trenger kraft og er opptatt av bærekraft».

Ekstremvær rammer Sudan

Nyheten: Kraftig nedbør har ført til rekordhøy vannstand og flom i Sudan.

Bakgrunn: Sudanske myndigheter har erklært unntakstilstand i tre måneder som følge av nedbør og påfølgende flom, skriver al-Jazeera. Bare forrige uke er over 110 000 mennesker rammet og vannstanden i Den blå Nil, som renner gjennom hovedstaden Khartoum, er på sitt høyeste nivå på over 100 år, melder FNs sentrale humanitære samordningsenhet – OCHA. Til sammen har nesten 100 mennesker mistet livet og over en halv million er rammet.

At elven går over sine bredder, er ikke uvanlig, men i år har nedbørsmengdene vært uvanlig store, og nedbøren er ventet å vare i september. Blant annet frykter man at de 2300 år gamle pyramidene ved verdensarvstedet al-Bajrawiya skal bli skadet av vannmassene, skriver BBC.

«Big Oil» er ikke lenger «big»

Nyheten:Energi er nå den minste sektoren i den amerikanske aksjeindeksen S&P 500.

Bakgrunn: S&P 500-indeksen består av 500 av de største børsnoterte selskapene i USA og er delt inn i elleve sektorer, fordelt etter bransjetilhørighet. Etter et akselerert fall under pandemien, er energiselskapene den minste sektoren målt i verdi, skriver Washington Post.

Avisen peker på store rapporterte tap hos selskap som Exxon, BP og Chevron de siste månedene som en driver for det seneste børsfallet. I det større bildet pekes det på klimaforpliktelser og usikkerhet knyttet til etterspørselen post-korona som avgjørende for den nedadgående trenden.

Store marked vil kvitte seg med kull

Nyheten: Polen, Sør-Korea og Japan foreslår alle et strammere grep om energipolitikken

Bakgrunn:I fjor var Polen det landet i Europa som fikk størst andel av sitt samlede energiforbruk fra kull, ifølge tall fra BP. Nå skal polakkene oppdatere sin energistrategi og foreslår en tung satsing på havvind og kjernekraft for å redusere sin avhengighet av kull. Fra en andel av elektrisitetsproduksjon på 75 prosent i 2019, er målsetningen omtalt i det nye forslaget en reduksjon til mellom 11 og 28 prosent i 2040, skriver Reuters.

Også i Sør-Korea og Japan tyder nye forslag på at kull er på vikende front som energikilde. Den sør-koreanske presidenten Moon Jae-in la denne uken frem planer om å stenge 30 kullkraftverk innen 2034. Mens Japans miljøminister, Shinjiro Koizumi, denne uken lovet å styrke landets klimaforpliktelser og revidere sine målsetninger for energimiksen i 2030.