Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem nyhetssaker fra internasjonale medier fra uka som har gått. Her er mine utvalgte.

Rapport: Kan miste over 40 prosent oljeinntektene på 20 år 

I løpet av de to neste tiårene kan oljeavhengige land oppleve at statlige inntekter fra olje- og gassvirksomhet faller med 51 prosent, skriver Carbon Tracker Initiative i en ny rapport.  

I analysen har de sett på 40 ulike stater og rangert dem på en skala fra 1 (minst sårbar) til 5 – etter hvor stor andel av statlige inntekter som kommer fra olje- og gassnæringen, og hvor store inntekter som kan falle bort.  

I analysen har Carbon Tracker lagt til grunn IEAs «business as usual»-scenario (STEPS) med en oljepris på 60 dollar fatet og byråets «Sustainable Development Scenario» mot en oppvarming på 1,65 grader – her med en oljepris på 40 dollar fatet. Den samlede differansen for de førti landene estimeres til 13 000 milliarder dollar. På sårbarhetsrangeringen havner Norge havner i kategori 2, med et anslått inntektsfall på 44 prosent.

India med størst vekst i energibehov frem mot 2040 

Det internasjonale energibyrået IEA gav denne uken ut en spesialrapport om Indias energifremtid mot 2040. Den viser at en voksende økonomi, befolkning og grad av urbanisering gjør at India uavhengig av scenario antas å få den største veksten i energibehov i hele verden.  

For å møte det økte elektrisitetsbehovet må landet bygge ny produksjon tilsvarende EUs kraftsektor, ifølge IEA. Det stiller også store krav til fleksibiliteten i kraftsystemet. Den gledelige nyheten er at fremveksten av solenergi antas å skyte fart og i 2040 ha tilnærmet jevnstor produksjon som kullsektoren. Mer bekymringsfullt er det at vekst i transportsektoren nesten dobler behovet for olje i 2040, sammenlignet med i dag.  

Rekordbud for å få utvikle havvind i Storbritannia 

BP og Total var blant vinnerne i den fjerde auksjonsrunden til The Crown Estate – en offentlig etat som forvalter «kronens land» – for rettigheter til å bygge havvind. Til sammen skal det bygges nye 8 GW med havvind, fordelt på seks prosjekt i fire områder.  

Med det har to «oil majors» entret britisk farvann, skriver Bloomberg Green og mer enn antyder at de to selskapene har betalt en høy pris for å sikre seg utbyggingsområder. Til sammen betaler aktørene ca 879 millioner pund for retten til å utvikle prosjektene videre.  

Ordningen har høstet kritikk fra WindEurope som mener det er feil at utbyggene skal betaler store summer kun for å få utvikle prosjektene, og at dette vil føre til høyere kostnader for havvind. Andre frykter at den nye ordningen vil favorisere de selskapene med dypest lommebok.  

Flere dør av luftforurensing fra fossilt drivstoff enn antatt

Ny forskning fra Harvard University og samarbeidspartnere publisert i tidsskriftet Environmental Research viser at over åtte millioner mennesker døde som følge av fossil luftforurensing i 2018. Det er vesentlig høyere enn foregående studier som har anslått et samlet antall dødsfall fra all luftforurensing på rundt 4,2 millioner mennesker.

Der det tidligere er brukt satelittdata, har forskerne brukt en ny global 3D-modell for å undersøke mindre geografiske enheter mer nøyaktig. – Når vi diskuterer farer ved utslipp fra fossile kilder, skjer det i en kontekst av klimaendringer og C02-nivå. Vi overser ofte den potensielle påvirkningen andre type utslipp har for helsen, sier professor Joel Schwartz, professor i miljøepidemiologi ved Harvard.

Kinesisk aluminium gir større utslipp enn hele Indonesia 

Skal Kina klare målet om at landets utslippstopp kommer før 2030, må de fase ut enorme mengder med kullkraft det neste tiåret, ifølge tenketanken Ember. Over halvparten av verdens aluminiumsproduksjon foregår i Kina, og i fjor var de samlede utslippene fra bransjen større enn i Indonesia eller Brasil.  

Mens kullintensiteten er i ferd med å falle i det kinesiske strømnettet, er 90 prosent av strøm brukt i aluminiumsproduksjon fra kullkraft. For at utviklingen skal skje i tråd med IEAs scenario om netto null i 2050, må de minst effektive kullkraftverkene fases ut i løpet av det neste tiåret. Ifølge Ember medfører dette at 47 GW med kullkraftverk, mer enn Tysklands samlede kapasitet, må bort.