Hvor raskt kan Kina kvitte seg med kullet?
Kull dekker over halvparten av Kinas energibehov og flere kullkraftverk er under bygging. Kan kullveksten ta en u-sving? Les også: Oljehandelsselskaper pløyer milliarder inn i fornybar energi og Maersk og Ørsted vil teste landstrøm og ladestrøm til havs.
Kina – verdens største utslippsland og kullkonsument – må fundamentalt endre energibruken for å nå målet om karbonnøytralitet innen 2060.
Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyhetssaker fra uka som har gått. Her er mine utvalgte:
Kinas kullvekst må ta en kraftig u-sving
Nyheten: Kina må fase ut kull innen 2050 og bygge store mengder ikke-fossil strøm. Det er oppskriften på et karbonnøytralt Kina, servert fra et av landets ledende klimaforskningsinstitutter ved Tsinghua University.
Bakgrunn: President Xi Jinping overrasket forrige uke ved å annonsere at Kina, som står for 28 prosent av de globale CO₂-utslippene, skal bli karbonnøytralt innen 2060.
En fersk undersøkelse som blant annet Lauri Myllyvirta, analytiker ved Center for Research on Energy and Clean Air i Helsinki står bak, viser at Kinas kullkraftkapasitet økte med 40 GW i 2019 til ca. 1050 GW, og ytterligere 100 GW er under bygging.
I fjor dekket kull om lag 58 prosent av Kinas totale energiforbruk og 66 prosent av kraftproduksjonen. Men sol og vind har vokst mye de siste årene og produserte til sammen 630 TWh av Kinas strømproduksjon på 7503 TWh i 2019, viser statistikk fra BP.
«Kraftsektoren er den delen av energisystemet hvor nullutslippsteknologier er mest modne og økonomisk konkurransedyktige», sier Myllyvirta.
Men fossil-fri kraft møter regulatoriske hindre.
«Fordeling av driftstid mellom kraftverk skjer med lite hensyn til økonomiske eller miljømessige konsekvenser. Regulatorer favoriserer overveiende kullkraft, delvis fordi det ikke lider av variable produksjonsmønstre», sier Li Shuo, klimapolitisk rådgiver for Greenpeace Kina.
Kjernekraft er heller ikke uproblematisk. Strengere sikkerhetskrav etter Fukushima-katastrofen gjør nye anlegg dyrere. Offentlig motstand øker også, og Kina er omtrent seks GW unna regjeringens mål om 58 GW kapasitet innen 2020.
Hva skjer fremover? Det store spørsmålet er hvor raskt Kinas 2060-mål vises igjen i praktisk politikk. Kinas korona-krisetiltak har vært preget av større satsing på fossil energi enn lavkarbon-løsninger. 26. -29. oktober skal Kinas ledere drøfte landets neste femårsplan.
Oljehandelsselskaper pløyer milliarder inn i fornybar energi
Nyheten: De neste fem årene vil noen av verdens største oljehandelsselskaper investere milliarder av dollar i fornybare energiprosjekter.
Bakgrunn: Færre muligheter innen olje, lave oljepriser og usikkerhet om fremtidig oljeetterspørsel gjør sol, vind og hydrogen mer interessant. Både Mercuria, Gunvor, Vitol og Trafigura har store investeringsplaner. Administrerende direktør i Vitol Russell Hardy har «beskjedne forventninger» til oljeprisen den nærmeste tiden. Jeremy Weir, administrerende direktør i Trafigura, tror heller ikke prisen vil stige betydelig de neste seks månedene. For et par uker siden la BP frem scenarioer som viste at oljeetterspørselen kanskje aldri kommer tilbake til før-korona-nivåer, mens franske Total tror olje-etterspørselen vil nå en topp rundt 2030.
«Hvis du vil eksistere om ti år og ikke vil være i fornybar energi, så tror jeg det kommer til å bli tøft. I løpet av de neste fem årene bør vi ha omtrent 50 prosent av investeringene våre i fornybar energi» sa Marco Dunand, administrerende direktør i sveitsiske Mercuria, til Financial Times.
Havets evne til å absorbere CO₂ kan bremse
Nyheten: Det er anslått at havet absorberer rundt en fjerdedel av CO₂-utslippene som hvert år dannes av menneskelig aktivitet. En ny studie, omtalt i Carbon Brief, viser imidlertid at tallet kan være høyere.
Bakgrunn: Selv om havets evne til å fange og lagre karbon har bidratt til lavere CO₂-konsentrasjon i atmosfæren, har det kostet. Mer CO₂ i havet fører til havforsuring. En studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change og omtalt av Inside Climate News viser dessuten hvordan global oppvarming skaper tydeligere lag med varmt vann i øvre del av havet. Det kan føre til mindre sirkulasjon i havet og sterkere tropiske stormer. Hvis mer og mer varme bygger seg opp nær havoverflaten, vil havets evne til å absorbere CO₂ bli mindre, ifølge Michael Mann, klimaforsker ved Penn State.
Merkel vil kjempe for at hele EU støtter 55 prosent utslippskutt
Nyheten: Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, vil kjempe for å få alle EUs medlemsland til å støtte et mål om å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030.
Bakgrunn: Under president Ursula von der Leyen har EU-kommisjonen foreslått å øke 2030-klimamålet fra dagens 40 prosent. Merkel har tidligere forpliktet seg til von der Leyens opprinnelige forslag på 50-55 prosent kutt, men sier nå at hun vil jobbe for enighet om å kutte utslippene med 55 prosent. Polen, Tsjekkia og Ungarn er skeptiske.
Tester landstrøm og ladestrøm til havs
Nyheten: Maersk Supply Service og Ørsted har gått sammen om å teste en bøye til havs som både skal fungere som fortøyningspunkt og samtidig forsyne skipene med landstrøm og ladestrøm fra offshore vind. En prototype vil bli testet i andre halvdel av 2021.
Bakgrunn: Skal Ørsted nå målet om å gjøre hele virksomheten karbonnøytral, må skip som brukes i utbygging og drift av offshore vindkraftparker benytte andre energiløsninger enn fossilt drivstoff. Ved å legge til rette for at skip kan benytte landstrøm og lade batterier til havs fra vindmøllene, kan hel- og delelektriske fartøy være et egnet alternativ.