Ingen store utslippsland har levert på løftene fra Glasgow
Ingen store utslippsland har forsterket sitt klimamål – slik verdens land ble enige om på klimatoppmøtet i Glasgow. Les også om lønnsom halvering av utslippene i USA og advarsler mot «vill vest-tilstander» i karbonmarkeder.
Noe av det viktigste verdens land ble enige om på klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i 2021 var at landene skulle komme tilbake med forsterkede klimabidrag allerede i 2022.
Foto: Yves Herman / Reuters / NTB
I nyhetsbrevet Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:
Til tross for Glasgow-pakten: Ingen store utslippsland har forsterket klimamålet
På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i fjor ble verdens land enige om å oppdatere nasjonale 2030-klimamål i løpet av 2022 for «å holde 1,5 graders-målet innen rekkevidde».
Men så langt i 2022 har ingen store utslippsland oppdatert klimamålet sitt, og kun seks land har sendt inn NDC-er (Nationally determined contributions) i 2022. Dette er El Salvador, Den sentralafrikanske republikk, Guatemala, Bolivia, Elfenbenskysten og Haiti, som ikke hadde sendt inn noe NDC før COP26, og som dermed ikke kan telles som forsterkede klimaplaner. Brasils 2030-mål som offisielt ble sendt inn i april 2022, hadde allerede blitt annonsert under COP26.
Indonesia, Russland, Singapore, Sveits, Thailand og Vietnam sendte ikke inn sterkere mål i oppdateringene for 2020/2021, og Mexico sendte inn et mindre ambisiøst mål. Tyrkia og Kasakhstan har ikke sendt inn oppdateringer, og det har heller ikke Iran (som ikke har ratifisert Paris-avtalen).
Norge ikke Paris-kompatibel: Norge forsterket sitt klimamål før COP26. Selv om 2030-målet da økte fra et kuttmål på «minst 40 prosent» til «minst 50 og opp mot 55 prosent», vurderer Climate Action Tracker det til ikke å være tilstrekkelig.
Les også: Selv i et helt urealistisk scenario der alle karbonutslipp opphører over natten, er det 42 prosent sjanse for at den globale oppvarmingen passerer 1,5 °C.
– Lønnsomt for USA å halvere utslippene innen 2030
Forskere bak en ny fagfellevurdert studie har utviklet det de kaller "første detaljerte veikart" for hvordan USA kan halvere klimagassutslippene innen 2030 (sammenlignet med nivået i 2005).
Studien fant at USA trolig kan kutte halvparten av utslippene på åtte år ved å fokusere på de to mest karbonintensive sektorene: elektrisitet og transport. Studien sammenlignet seks separate modelleringsstudier, og fant at de fleste scenariene pekte på de samme løsningene: Innen 2030 vil mer enn halvparten av nye biler måtte være elektriske og minst 80 prosent av elektrisiteten må komme fra sol, vind eller andre fornybare kilder.
Det kanskje mest interessante funnet i studien er at investorer som har betalt for naturgassinfrastruktur, ikke nødvendigvis vil tape penger. Gasskraften trengs og vil få betalt for å levere i perioder der sol og vind ikke gir nok energi.
– Den gode nyheten er at det er teknisk mulig og økonomisk fordelaktig. Barrieren er ikke kostnader, men politisk handling, ifølge Nikit Abhyankar, forsker ved Lawrence Berkeley National Laboratory og medforfatter av studien.
Biden bruker forsvarsproduksjonsloven for å få fart på solenergimarkedet
USAs president Joe Biden påkalte denne uka forsvarsproduksjonsloven og erklærte behov for nødtiltak for å øke produksjonen av ren energi-teknologier som solcellepaneler, varmepumper, elektriske nettkomponenter og brenselceller. Han erklærte også toårig frys av tariffer på solcellepaneler fra Sørøst-Asia.
Forsvarsproduksjonsloven er tatt i bruk for å øke produksjonen av medisinsk utstyr til å bekjempe koronapandemien, til produksjon av morsmelkerstatning og produksjon av mineraler og råvarer.
Mens klimalovgivningen stort sett har stoppet opp i kongressen, gir forsvarsproduksjonsloven større spillerom og Det hvite hus makt til å fortelle private selskaper hva de skal produsere for landets skyld. Ved å ta i bruk forsvarsproduksjonsloven gjør USAs president ren energi til et spørsmål om nasjonal sikkerhet.
Advarer mot "vill vest-tilstander" i frivillige karbonmarkeder
Etter hvert som stadig flere selskaper har vedtatt mål om netto null utslipp – har også etterspørselen etter klimakvoter eller klimakreditter økt. Særlig har etterspørselen etter frivillige kreditter eller kvoter økt, siden prisene på utslippskvoter i de regulerte kvotemarkedene – slik som EUs kvotesystem – har steget mye.
Det frivillige karbonkreditt-markedet nådde 1 milliard dollar i 2021, opp fra 306 millioner dollar i 2020, ifølge en rapport fra Morgan Stanley. Markedet kan komme til å vokse til rundt 35 milliarder dollar innen 2030, legger investeringsbanken til.
Men det friville kredittmarkedet møter økende kritikk. – Det frivillige karbonmarkedet er "ville vesten". Det er et selvregulert marked som mangler åpenhet, mener investeringsbanken Credit Suisse. Banken advarer om at de fleste selskaper kjøper kreditter med potensielt tvilsom klimaeffekt.
I september i fjor ble et råd – Integrity Council for the Voluntary Carbon Market – opprettet for å etablere standarder for karbonkreditter. Rådet vil publisere standardene for karbonkreditter i tredje kvartal 2022.
Kina forventer dobbelt så mye solenergi i år som i rekordåret 2021
I 2021 ble det installert 54,88 GW ny solenergikapasitet. Kinas nasjonale energiadministrasjon (NEA) har kunngjort at av de 121 GW med solenergiprosjekter som er under bygging, vil nesten 108 GW kobles til nettet innen 2022.
Kina er størst på sol og vind i verden med 323 gigawatt sol og 338 gigawatt vind. Allerede for halvannet år siden annonserte president Xi Jinping et mål om 1200 gigawatt sol og vind innen 2030. Det er sannsynlig at dette målet vil bli nådd før tiden med den raske utrullingen av ny kapasitet som Kina er kommet opp i.
Fremtidig utbygging av solenergi avhenger av tilgjengelighet på land. Nesten halvparten av Kinas provinser har for tiden utgitt retningslinjer som krever at fremtidige solenergiprosjekter inneholder konsepter med dobbeltbruk av jordbruk og solenergi.
Det vil bli dyrt, klimaeffekten er usikker og pengene kan brukes smartere. Stortingets mål om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030, bør avskaffes, skriver Zero-leder Stig Schjølset.
