Hver fredag presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem internasjonale nyheter fra uken som har gått. Denne uken har jeg valgt ut disse:

Den viktigste klimaløsningen er sol- og vindkraft

Strømproduksjonen i verden må øke fra rundt 27 000 TWh i dag til over 78 000 TWh i 2050. Mesteparten – 90 prosent – må produseres fra fornybare energikilder.

Dette er hovedbudskapet i et utdrag fra World Energy Transitions Outlook fra International Agency for Renewable Energy (IRENA), som ble publisert denne uken. 

At fornybar energi må erstatte fossil energi for å løse klimautfordringen, er ikke nytt, men IRENA-rapporten understreker hvilke volumer vi snakker om og hvor raskt produksjonen må skaleres opp.

Skal verden klare å fase ut olje, kull og gass i et tempo som er i tråd med å begrense den globale oppvarmingen til nær 1,5 grader, er kraftig vekst i fornybar strøm – i hovedsak fra sol og vind – det aller viktigste grepet vi må ta. Det vil også være behov for sterkere satsing på energieffektivisering, grønt hydrogen og bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS). Karbonfangst og -lagring fra fossil energi vil derimot spille en mindre rolle.

Betydelige investeringer må omdirigeres fra fossilt til fornybar. Det positive er at en slik omdisponering av kapital er bra for mer enn klimaet. IRENAs rapport peker på at hver eneste million dollar investert i grønne teknologier vil skape tre ganger flere arbeidsplasser enn tilsvarende investeringer i fossilt.

Hele analysen fra IRENA kan leses her: World Energy Transitions Outlook (Preview)

India kan bli neste gigant som vedtar mål om netto null utslipp

Land, byer og selskaper som ønsker å opptre klimaansvarlige og innenfor Paris-avtalen, kan ikke sikte mot noe mindre ambisiøst enn netto null utslipp rundt 2050. Denne erkjennelsen av klimaalvoret er i ferd med å synke inn.  

Ifølge estimater fra Carbon Brief, er Storbritannia halvveis mot netto null innen 2050.
EU, Japan, Sør-Korea og Kina er alle eksempler på store økonomier om har lansert mål om netto null i perioden 2050-2060. Med valget av Joe Biden som ny amerikansk president er det forventet at USA vil gjøre det samme. Dette har økt presset mot India.

Ifølge kilder nær statsminister Narendra Modis tjenestemenn, vurderer India å vedta et mål om netto null utslipp rundt 2050. 

India er verdens tredje største utslippsnasjon, og har hatt en kraftig vekst i CO2-utslippene fra 1 milliard tonn CO₂ i 2000 til 2,4 milliarder tonn i 2020. Fortsatt sterk befolkningsvekst og vekst i velstand vil bety at å nå netto null i 2050 er en tøffere jobb for India enn for de fleste andre økonomier. Ifølge BloombergNEF-analytiker Shantanu Jaiswal er det ikke sikkert India vil godta et netto null-mål uten ekstern økonomisk støtte.

Trålfiske frigjør like mye CO₂ som all flytrafikk

Når fiskebåter tråler havbunnen, frigjøres like mye karbondioksid som utslippene fra hele den globale luftfartsindustrien. Dette kommer frem i en banebrytende studie publisert i Nature denne uken og omtalt blant annet i The Guardian. 26 marinbiologer, klimaeksperter og økonomer står bak studien. 

Studien estimerer at når store garn dras langs havbunnen, frigjøres i gjennomsnitt 1 milliard tonn CO₂ årlig. Utslipp fra luftfarten var på 918 millioner tonn i 2019.  Dette kan både føre til økt forsuring og påvirke produktiviteten og det biologiske mangfoldet negativt.
De 10 landene med mest karbonutslipp fra trålfiske, er ifølge studien Kina, Russland, Italia, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Nederland, Norge, Kroatia og Spania.

– Vi kan redusere utslippene, beskytte livet i havet og også sikre et bedre grunnlag for matproduksjon hvis land jobber sammen for å beskytte minst 30 prosent av havet innen 2030, ifølge Dr. Enric Sala, forsker ved National Geographic Society og hovedforfatter av studien.

Australia har startet hydrogenproduksjon fra brunkull

Et japansk-australsk konsortium har startet produksjon av hydrogen fra brunkull i et pilotprosjekt i Australia. Produksjonsanlegget kan bearbeide 160 tonn brunt kull til tre tonn hydrogengass årlig. Å produsere disse tre tonnene, vil frigjøre 100 tonn CO₂.
Planen er å skaleres prosjektet opp til et større, kommersielt anlegg som kan produsere 225 000 tonn hydrogen, samtidig som det etableres et separat, kommersielt karbonfangst- og -lagringsprosjekt.

Det er forståelig at Australia er interessert i industriprosjekter som både skaper arbeidsplasser og eksportinntekter. Men det store spørsmålet er hvor bærekraftig dette blir.

«At hydrogenproduksjon fra brunkull starter opp, uten garantier for at CCS kommer på plass, vil øke klimagjelden. Den store politiske og industrielle interessen for å produsere hydrogen fra fossile energikilder med lovnader om CCS, forverrer klimaproblemet», skriver Renew Economy.

IEA-sjefen advarer: Oljeetterspørsel kan øke hvert år mot 2026

Uten sterkere klimapolitikk og atferdsendringer kan den globale oljeetterspørselen komme til å øke hvert år frem mot 2026, ifølge en ny IEA-rapport.

– Covid-19-krisen forårsaket en historisk nedgang i etterspørselen etter olje – men ikke nødvendigvis varig. Å lykkes med overgangen vekk fra olje er viktig for å nå klimamålene, men det vil kreve store politiske endringer og atferdsendringer, sa IEA-sjef Dr. Fatih Birol.

Den petrokjemiske industrien vil drive en betydelig del etterspørselsveksten, med etan, LPG og nafta som til sammen utgjør 70 prosent av den forventede økningen i etterspørsel etter oljeprodukt til 2026. Bensinetterspørsel kan imidlertid ha nådd en topp.

Ifølge Oil 2021 kan oljeetterspørselen komme tilbake til et stabilt vekstnivå og nå 104 millioner fat om dagen innen 2026. Det vil i så fall bety 4 prosent høyere etterspørsel enn i 2019. Lykkes verden med klimapolitikken, kan oljeetterspørselen i stedet reduseres med 5,6 millioner fat per dag innen 2026.