Hver uke presenterer Energi og Klima viktige internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Google-gründer bak lovende CO₂-fjerningsteknologi

Google-gründeren Sergey Brin står bak et selskap som vil bruke restvarme fra datasentre til å fjerne CO₂ fra atmosfæren. Ifølge Bloombergs milliardær-indeks er Brin verdens niende rikeste mann.

Direct Air Capture – med akronymet DAC – er teknologien som skal til for å ta ut CO₂ fra luften for så å kunne lagre avfallet. I EUs 2040-plan for 90 prosent utslippskutt er dette omtalt som en svært viktig teknologi, og det gjøres nå forsøk med karbonfjerningsteknologier i ulike deler av verden.

Teknologien Brins selskap 280 Earth bygger på, bruker restvarme for å skille ut CO₂ fra luften og er derfor egnet til å bli lokalisert sammen med datasentre. Teknologiselskapene er avhengige av slike sentra for å lagre data, slik Googles planer i Grenland er et eksempel på. Varme er et «biprodukt» av datalagringen. Andre teknologier for karbonfjerning er ofte mer energikrevende. Varme er tilgjengelig i tilknytning til mange industriprosesser – og dermed en ressurs som bør og kan brukes til noe nyttig.

Bloomberg forteller om planene som dette selskapet nå har i Oregon, der skal bygges et pilotanlegg for CO₂-fjerning i tilknytning til et datasenter. Kostnaden vil i 2028 ligge rundt 200 dollar per tonn CO₂, ifølge selskapet. Skalaen er foreløpig liten.

IEA har laget en «faktaboks» om Direct Air Capture som beskriver ulike teknologier og prosjekter rundt om i verden. Dette er et felt som både vi som befolker planeten i dag og kommende generasjoner helt sikkert vil måtte beskjeftige seg med. Det påpekes ofte – og klokt – at dette ikke må komme istedenfor utslippsreduksjoner, men være noe som blir gjort i tillegg.

Exxon saksøker aktivister – som støttes av Nicolai Tangen

Oljefondets toppsjef Nicolai Tangen rykker ut til forsvar for aktivist-aksjonærer som saksøkes av Exxon Mobil.

Den amerikanske oljegiganten Exxon Mobil vil saksøke Follow This og Arjuna Capital. Dette er fond som foran hver generalforsamling stiller forslag om at Exxon Mobil må endre kurs og legge frem troverdige planer for klimaomstilling. Selv om de bare representerer en håndfull aksjer, har de brukt denne muligheten til å utøve sine aksjonærdemokratiske rettigheter på generalforsamlingene.

Tidligere i februar gikk Exxon Mobil til sak mot Follow This og Arjuna Capital med krav for å stoppe deres rett til å fremme slike forslag.

De to organisasjonene turte ikke annet enn å trekke forslaget foran generalforsamlingen, men Exxon opprettholder trusselen om søksmål. Exxon vil med rettens hjelp stoppe klimafondenes virksomhet – for godt.

Oljefondets toppsjef Nicolai Tangen mener Exxon opptrer «aggressivt». Til FT sier Tangen det slik: «Dette er en utvikling som bekymrer. Vi mener det er veldig aggressivt og er bekymret for implikasjonene for aksjonærenes rettigheter».

Financial Times har dykket ned i materien og gjør en solid gjennomgang av saken. Også Reuters har gitt saken bred omtale.

Klimaendringer + El Niño = skogbrannfare

De voldsomme skogbrannene som har rammet Chile, skyldes en blanding av klimaendringer og fenomenet El Niño, mener ekspertene. Over 100 mennesker mistet livet i brannene som herjet ved Valparaiso og Viña del Mar, mens 3000 hus brant ned.

En nylig publisert studie i tidsskriftet Scientific Reports viser hvordan Chile blir sårbart for hyppigere og større branner når effekten av varmere klima og værfenomenet El Niño slår til samtidig. For de som leser spansk, har Santiago-avisen La Tercera en god presentasjon av studien. Tørt klima, ekstrem varme og sterk vind gir «fuel» for skogbranner. Naturforholdene i Chile likner veldig mye på California, som også har vært sterkt rammet av skogbranner. The Guardian har også en sak som ser på sammenhengene mellom brannene og klimaendringene.

I den siste tiårsperioden er det brent 1,7 millioner hektar i Chile, tregangeren målt mot den foregående tiårsperioden. Så godt som hele Latin-Amerika er preget av tørke nå. Data fra Nasa, visualisert i FT, viser at det er uvanlig lite fukt i bakken over nesten hele kontinentet.

Kloden har nå opplevd de første sammenhengende 12 månedene med en temperatur som er mer enn 1,5 grader over snittet i førindustriell tid. Dette betyr likevel ikke at vi permanent er over 1,5 grader, ifølge forskningen.

Harde tider for Ørsted

Den danske havvindkjempen Ørsted opplever tunge tider. Presentasjonen av årsresultatet onsdag viste et selskap i store vanskeligheter. Det blir ikke betalt utbytte, opp til 800 jobber skal kuttes, og Ørsted vil ikke satse på Norge, Spania og Portugal. Aksjekursen er ned med 70 prosent siden toppen i 2021.

Målet for utbygging i 2030 reduseres fra 50 GW til 35-38 GW. Det er særlig satsingen i USA som har kostet dyrt. Nedskrivinger og tap i USA ga Ørsted et underskudd på 20 milliarder danske kroner i 2023.

Også turbinprodusentene Vestas og Siemens-Gamesa strever. Vestas kom i land med et overskudd for 2023, men vil ikke betale utbytte. Siemens-Gamesa har måttet ta betydelige tap på grunn av maskiner som ikke virker som de skal.

Kostnadsvekst, forsinkelser i leverandørkjedene, langsomme konsesjonsprosesser; alt dette gjør at kostnadene i havvind har gått opp – og inntjeningen har sviktet både hos utbyggere som Ørsted og hos turbinprodusentene.

EU vil bli mer selvforsynt med grønn teknologi

Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene) ble denne uken enige om Net Zero Industry Act – en politikkpakke som skal sørge for at mer av teknologien som trengs i det grønne skiftet, blir laget i Europa. Både kinesere og amerikanere subsidierer friskt sine industrier. EU ønsker at 40 prosent av etterspørselen etter nullutslippsteknologier skal være «Made in EU» innen 2030. Blant tiltakene det vises til i EU-kommisjonens pressemelding, er forenklede og støttende regulatoriske ordninger for clean-tech, akselerering av CO₂-fangst og -lagring, bruk av offentlige innkjøp for å fremme nullutslippsteknologier og innsats for å styrke kompetansen i arbeidsstokken.

Den politiske avtalen som er inngått, skal nå godkjennes formelt.

EU la også denne uken frem planene om hvordan utslippene kan kuttes med 90 prosent til 2040. Les kollega Olav Anders Øvrebøs gjennomgang av hovedpunktene.