Krigen forverrer et ødelagt matsystem

Ukraina-krigen gjør behovet for et bærekraftig matsystem mer akutt. Les også: Storbritannia vil satse stort på kjernekraft og havvind. Forskning sier at rike land må slutte å produsere olje og gass innen 2034.

Høsting av hvete i Tbilisskaya, Russland i juli 2021. Russlands invasjon av Ukraina truer verdens matsikkerhet. Foto: NTB/AP Photo/Vitaly Timkiv

I nyhetsbrevet Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker.

Verdens matsystem er i en kronisk katastrofetilstand som krigen forverrer

Krigen i Ukraina har forsterket svakhetene som følger med at matsystemet vårt allerede er alt annet enn bærekraftig. Når hvete og solsikkeolje fra Russland og Ukraina bortfaller, får det konsekvenser spesielt for utviklingsland:

Verdens matvareprogram anslår at opptil 28 millioner mennesker i Øst-Afrika står overfor alvorlig matusikkerhet. 90 prosent av Øst-Afrikas importerte hvete kommer fra Russland og Ukraina. Hveteprisene har allerede steget med 80 prosent siden invasjonen.

Det tas grep over hele verden for å demme opp for de negative konsekvensene krigen har for verdens matsikkerhet. Irland lanserer et jordbruk-i-krigstid-program, ikke helt ulikt det de hadde under andre verdenskrig. Staten vil betale 400 euro per hektar til bønder for å dyrke korn og 300 euro per hektar for å dyrke proteinvekster som erter, bønner og lupiner.

EU-kommisjonens tiltak for å styrke matsikkerheten på kort sikt handler blant annet om å gi Ukraina tilgang til såkorn, gjødsel og diesel for å holde landbruksproduksjonen i gang. EU vil også gi støtte til egne bønder og tillate dyrking på brakkjord.

Etter at Russland invaderte Ukraina er det stilt spørsmål ved om EUs mer langsiktige Farm-to-Fork-strategi, som skal gjøre landbruket grønnere, er rette medisin akkurat nå. Nyere studier viser at nemlig at flere av tiltakene kan resultere i lavere produksjon. Frankrikes president Emmanuel Macron har i sitt femårsprogram for neste presidentperiode lagt vekt på å justere EUs Farm-to-Fork-strategi og øke produksjonen.

Det har skapt reaksjoner: En appell signert mer enn 400 eksperter har bedt EU om å holde stø kurs. Ekspertene foreslår heller tre grep for å takle kortsiktige sjokk i matsystemet og samtidig sikre langsiktig, bærekraftig utvikling:

Johnson: – Storbritannia må satse stort på kjernekraft og havvind

– Storbritannia må ta «dristige skritt» for å få slutt på avhengigheten av russisk olje og gass. Vi må gå stort på atomkraft og vi må gå mye større på havvind, sier Storbritannias statsminister, Boris Johnson.

Det er forventet at Johnson innen utgangen av måneden vil legge frem en ny strategi for energisikkerhet etter Russlands invasjon av Ukraina.

I tillegg til økte investeringer i energiproduksjon, har regjeringen også varslet at den vil hjelpe husholdninger som nå opplever høye energi- og matvarepriser og stimulere til økt energieffektivisering. Ett tiltak som er varslet er at momsen skal kuttes til null på blant annet solcellepaneler og varmepumper.

8,7 prosent av karbonbudsjettet brukt opp i 2021

For å ha 67 prosent sjanse til å nå 1,5 graders målet er det beregnet at etter 2020 kan verden kun slippe ut 400 milliarder tonn CO₂. Etter at utslippene gikk noe ned fra 2019 til 2020, økte utslippene fra 2020 til 2021 med 4,8 prosent til 34,9 milliarder tonn CO₂.
Hvis de årlige utslippene fortsetter å ligge på dette nivået, vil vi om 9,5 år ha sluppet ut mer CO₂ enn det er plass til innenfor 1,5 graders målet.

Dette viser data fra The Carbon Monitor program, publisert på Nature Reviews Earth & Environment. Fordelt på land viser dataene at utslippene økte med 5,7 prosent i Kina, 6,5 prosent i USA, 6,7 prosent i EU og Storbritannia, 9,4 prosent i India og 6 prosent i Russland.

USA, EU og Storbritannia har satt mål om å nå netto null utslipp innen 2050. Kina og Russland vil nå karbonnøytralitet innen 2060, og India innen 2070. Forutsatt at hvert lands utslipp synker med samme mengde per år for å oppnå disse målene, vil USA, EU, Storbritannia, Kina og Russland slippe ut over 400 GtCO₂ kumulativt fra 2020 til 2045, og alene bruke opp det gjenværende karbonbudsjettet.

– Rike land må slutte å produsere olje og gass innen 2034

Fattige land bør gis mulighet til å produsere olje og gass til 2050 mens rike land, deriblant Norge, må slutte med olje- og gass-produksjon innen 2034. Det er konklusjonen i en ny studie som har sett på hvordan reduksjonen i produksjon av fossil energi kan skje på en rettferdig måte. Arbeidet er ledet av professor Kevin Anderson fra Tyndall Center for Climate Change Research.

Studien fant at for mange fattigere land vil det være vanskelig økonomisk og politisk å gå raskt bort fra olje og gass, mens rikere nasjoner har råd til å avslutte produksjonen av fossilt brensel mens de forblir relativt velstående.

El Niño-endringer kan forklare ekstreme pol-temperaturer

Forrige uke nådde Antarktis temperaturer på 40 °C over normalen samtidig som værstasjoner nær Nordpolen viste temperaturer 30°Cover normalen.

Forskere er stadig mer sikre på at den kraftige El Niño-La Niña-syklusen i Stillehavet er en av nøkkelforklaringene. Ny forskning viser at syklusen har endret seg på en måte som sannsynligvis gjør ekstreme værhendelser mer ekstreme.
– Den siste rapporten fra FNs klimapanel anslo at konsekvensene av endringer i El Niño-La Niña-syklusen ville merkes etter 2050. Men det akselererende tempoet til rekordstore værhendelser viser at de destruktive effektene er her allerede, sier Wenju Cai, direktør for Center for Southern Hemisphere Oceans Research ved Commonwealth Scientific and Industrial Research Organization i Australia.

Cai er medforfatter på en studie fra 2022 som viste at det vestlige Stillehavet varmes opp mer enn det østlige Stillehavet og at den økende temperaturkontrasten driver komplekse endringer i El Niño-syklusen. Hver store El Niño-topp siden 1950-tallet har vært sterkere enn de forrige.

Les også: Klimavarsel: Langvarig ekstremtørke og nedbør under normalen NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) utga denne uka sin klimaprognose for den kommende våren i USA. Prognosene viser at områder som allerede har opplevd eksepsjonell tørke siden sommeren 2020, må være forberedt på at dette vil vedvare. NOAAs Climate Prediction Center – varsler også temperaturer over gjennomsnittet for det meste av USA fra ørkenen sørvest til østkysten og nordover gjennom Midtvesten til den kanadiske grensen fra april til juni.
Mer enn halvparten av USA kan komme til å oppleve temperaturer over gjennomsnittet denne våren.