I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Nord Stream: En enorm lekkasje og samtidig en dråpe i havet

Nord Stream-lekkasjen i fjor høst førte til et metanutslipp på anslagsvis 75 000 -230 000 tonn viser en analyse fra UNEPs International Methane Emissions Observatory (IMEO). Det er et av de største enkeltutslippene, men utgjør samtidig mindre enn 0,1 prosent av totale årlige utslipp forårsaket av menneskelig aktivitet.

Oppdaterte data fra IEAs Global Methane Tracker viser at det i 2022 ble sluppet ut nesten like mye metan som i rekordåret 2019. 260 milliarder kubikkmeter (bcm) metan går for tiden tapt til atmosfæren hvert år fra olje- og gassaktivitet. Hadde 75 prosent av metanen som sløses bort blitt solgt i markedet, ville det utgjort mer enn EUs totale årlige gassimport fra Russland før invasjonen.

Dette er mulig å få til med kjent teknologi til en prislapp på 100 milliarder dollar – mindre enn tre prosent av inntektene fra olje- og gasselskapene i fjor.

På klimatoppmøtet COP26 i Glasgow i 2021 ble det globale metanløftet lansert – et initiativ for å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030. 150 land har sluttet seg til. Russland og Kina er ikke blant disse.

Kvoteprisen passerte 100 euro for første gang

Denne uka passerte kvoteprisen i EUs kvotemarked for første gang 100 euro per tonn CO₂.
Kvotehandelssystemet (EU ETS) er EUs viktigste klimavirkemiddel. I årene 2012 – 2017 kostet kvotene under 10 euro per tonn CO₂. EUs forsterkede klimamål og klimapolitikkpakken Fit for 55 er en av hovedgrunnen til at kvoteprisen har økt mye i senere tid.
Når kvoteprisen går opp, blir det mer lønnsomt å investere i null- og lavutslippsteknologier. 
Ifølge ledende klimaforskere kan en karbonpris på 100 dollar eller mindre være tilstrekkelig til å stimulere klimaløsninger som kan halvere globale klimagassutslipp innen 2030.

Legger skylden for døde hvaler på havvind

Inflasjon, høye renter, trøbbel i forsyningskjeden…. Havvindindustrien har hatt litt å stri med, og utenfor den amerikanske Atlanterhavskysten er det dukket opp et nytt problem: Siden desember 2022 er 19 døde hvaler observert på eller i nærheten av kysten.
Vindkraftmotstandere, miljøvernere og den høyreorienterte TV-verten Tucker Carlson hevder at havvind-industrien er synderen.

National Oceanic and Atmospheric Administration sier derimot at en «uvanlig dødelighet» for knølhval langs Atlanterhavskysten har pågått siden 2016, i god tid før havvindutbyggingen startet. Av de rundt 180 hvalstrandingene NOAA har sporet de siste åtte år, er ingen påvist å være direkte knyttet til havvindutbyggingen.

BNP Paribas saksøkes for å finansiere fossil-investeringer

Organisasjonene Oxfam, Friends of the Earth og Notre Affaire à Tous saksøker storbanken BNP Paribas fordi de mener utlån til store olje- og gasselskaper bryter med bankens plikt til å sikre at virksomheten ikke skader miljøet.

Søksmål blir stadig oftere brukt mot land og selskaper for å øke farten i klimaomstilling og holde etternølerne ansvarlige for at omstillingen ikke går raskt nok. I 2021 ble Shell dømt i en nederlandsk domstol til å redusere utslippene mer enn selskapet selv hadde planlagt.

En fransk lov vedtatt i 2017 pålegger bedrifter å utarbeide miljøskadeplaner. Ingen domstol i Frankrike har ennå tvunget et firma til å endre sine virksomheter på grunnlag av denne loven. I 2020 ble TotalEnergies saksøkt i en lignende sak. Avgjørelsen i denne saken er ventet om kort tid.  

Frykter en ny tørke-sommer

I britiske dagligvarebutikker er det innført grønnsaksrasjonering. Vanskelige vekstforhold utenfor Storbritannia og en tørr vinter er dårlig nytt for britiske bønder som opplevde nedgang i grønnsaksavlingene i fjor og som frykter en ny, dårlig sesong. Så langt har februar vært tørr og vannstanden i 63 % av elvene er under normalen for årstiden.

I fjor ble det innført vanningsforbud. Flere tiltak vurderes i år – som forbud mot å fylle offentlige svømmebassenger og bilvask.

Også i deler av Italia byr vannmangelen på problemer. Venezias kanaler går tørre og gondoler, vanntaxier og ambulanser har problemer med å navigere.  Po, Italias lengste elv som renner fra Alpene til Adriaterhavet og som er avgjørende for jordbruket, har 61 % mindre vann enn normalt for årstiden. At tørken kommer året etter at Italia opplevde den verste tørken på 70 år, gir ekstra grunn til uro.
Mindre snø om vinteren gir mindre smeltevann til våren – smeltevann som millioner av mennesker er avhengig av til landbruk, industri og husholdninger. Ny forskning viser at snødekket i Alpene ligger 36 dager kortere nå enn for langtidsgjennomsnittet gjennom de siste 600 år.