I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte:

Nye, strenge utslippskrav kan gi elbilboom i USA

30 prosent av utslippene i USA kommer fra transport. Nye, strenge krav til utslipp, foreslått av Environmental Protection Agency (EPA) denne uka, kan – gitt at de blir vedtatt – få fart på elbilsalget og utslippskuttene.

EPA har beregnet at nye krav til utslipp fra bilmodeller solgt fra og med 2027, vil kunne føre til at 67 prosent av alle lette kjøretøyer og 46 prosent av mellomstore kjøretøy som kjøpes i 2032, er elektriske.

Det er også beregnet at innføring av de foreslåtte standardene vil føre til unngåtte utslipp på nesten 10 milliarder tonn CO₂ frem mot 2055. Den gjennomsnittlige amerikaner vil spare 12 000 dollar i løpet av levetiden til et lett kjøretøy og oljeimporten kan reduseres med ca. 20 milliarder fat.

– Dramatisk havnivåstigning i USA og i Kina

Flere nye studier, omtalt av The Washington Post, viser at havet har steget unormalt og dramatisk langs Mexicogulfen og den sørøstlige kysten av USA det siste tiåret. Havet her har steget mer enn 10 millimeter per år – mer enn det dobbelte av den globale gjennomsnittshastigheten som er på 4,5 millimeter per år siden 2010. Når havet stiger, øker blant annet faren for alvorlige stormer og flom. I en av studiene fant forskerne at orkanene «Michael» i 2018 og «Ian» i 2022 ble betydelig verre som følge av havstigningen.

Forskere foretrekker å undersøke dataserier over flere tiår før de uttale seg om trender og årsakssammenhenger, men uttrykker bekymring over funnene.

Utenfor Kina ble det for andre år på rad registrert et rekordhøyt havnivå i 2022 – 94 millimeter høyere enn normalt, der normalen defineres som gjennomsnittet over perioden 1993-2011.

Er 2023 året da utslippene fra kraftsektoren snur?

Vind og sol dekket 12 prosent av verdens strømforbruk i 2022 – opp fra 10 prosent i 2021. Det viser nye data publisert av tenketanken Ember.

Til sammen sto alle fossilfrie kilder (fornybar pluss kjernekraft) for 39 prosent av den globale strømproduksjonen i fjor.

Karbonintensiteten, altså utslipp per kWh, var rekordlav i 2022, men fordi den totale kraftproduksjonen økte, var de samlede utslippene fra verdens kraftproduksjon likevel rekordhøye. Men Ember anslår at utslippene fra verdens kraftproduksjon nådde toppen i fjor, og at vi vil se et fall i fossil kraftproduksjon i 2023 ettersom sol og vind vil fortsette å vokse. Verdens elektrisitetsproduksjon sto for over en tredjedel av energirelaterte CO₂-utslipp i 2021. Ifølge Det internasjonale energibyråets (IEA) netto-null-innen-2050-scenario, må elektrisitetssektoren avkarboniseres innen 2040, parallelt med at etterspørselen etter elektrisitet øker med gjennomsnittlig 3,7 prosent årlig. Veksten er nødvendig for at fornybar strøm skal kunne erstatte fossil energi i andre sektorer.   

Svensk regjeringskrise-trussel over biodrivstoff

Den ferske rapporten fra Avinor, Bane NOR, Jernbanedirektoratet, Kystverket, Nye Veier og Statens vegvesen, som vi har omtalt denne uka, viser hvor krevende det blir å kutte utslippene fra transportsektoren i Norge.

Det blir ikke nødvendigvis enklere i Sverige. Den borgerlige regjeringen har fått kritikk av det svenske klimarådet fordi Sverige for første gang ligger an til å øke utslippene. Men i stedet for å stramme til klimapolitikken har støttepartiet Sverigedemokraterna (SD) truet med regjeringskrise dersom koalisjonspartiene ikke ble enige om å senke det svenskene kaller reduksjonsplikten, altså kravet til hvor stor andel bio som skal blandes inn i drivstoffet.

SD vil helst senke kravet helt til null. Sveriges klima- og miljøminister Romina Pourmokhtari avfeier at det er snakk om en politisk krise, men legger ikke skjul på at det kan bli krevende å få vedtatt politikk som kutter utslippene nok – raskt nok.

I høst skal regjeringen legge frem en klimapolitisk handlingsplan, og reduksjonsplikten har vært et viktig klimapolitisk tiltak i Sverige.

I et opprop denne uka krever 531 forskere raskere utslippskutt.

– Investorer sliter med å beregne risikoen for stranded assets i kull, olje og gass

– Risikoen for at investeringer i fossil energi skal bli verdiløse har økt, og intensiveres ytterligere etter som Joe Bidens klimalov stimulerer raskere vekst i grønne teknologier. Men finansmarkedene sliter med å prise inn den økte risikoen for stranded assets, sier administrerende direktør i Impax Asset Management, Ian Simm.

Selv om behovet for å kutte utslipp er kjent, har investorer kjøpt seg opp i olje, gass og kull, delvis på grunn av krigen i Ukraina og uro i de globale energimarkedene. En analyse publisert i Nature i fjor advarte om at investeringer på 1,4 billioner dollar i olje- og gassressurser sto i fare for å bli stranded assets.

Noe av grunnen til at eiendeler med fossilt brensel fortsatt blir feilpriset, ligger i tidshorisonten investorer vanligvis bruker, ifølge Simm.

I tillegg til den økonomiske risikoen, kan feil prissetting også øke faren for søksmål. Kelvin Law, førsteamanuensis i regnskap ved Nanyang Technological University, forklarer dette med at selskaper som ikke priser risikoen for verdifall riktig, potensielt kan saksøkes for å utelate vesentlig finansiell informasjon.