Hver fredag presenterer Energi og Klima fem nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Ørsted bygger havvindparken Hornsea 3

2023 har vært et krevende havvind-år med inflasjon, høye råvarepriser, høye rentekostnader og auksjoner uten bud. Derfor er det ekstra gledelig med nyheter som viser at ikke alt har stoppet opp. Denne uka annonserte danske Ørsted at selskapet har tatt endelig investeringsbeslutning og dermed forpliktet seg til å bygge ut havvindparken Hornsea 3 i Storbritannia. Havvindparken vil ha en kapasitet på 2,9 gigawatt (GW).

Når Hornsea 3 er i drift i slutten av 2027, vil den samlede kapasiteten for Hornsea 1, 2 og 3 være på mer enn fem gigawatt. Hornsea-området omfatter også Ørsteds Hornsea 4-prosjekt, som vil kunne tilføre enda mer produksjonskapasitet.  

Ørsted har inngått en rekke store kontrakter for å realisere Hornsea 3. Blant annet skal Siemens Gamesa levere turbiner med en kapasitet på 14 MW.

Nederland overoppfyller havvindmål – Danmark henger etter

20. desember ble havvindparken Hollandse Kust Noord i Nederland satt i drift. Med denne, vil Nederlands samlede havvindkapasitet nå 4,7 GW før 2023 er omme. Det betyr at målet om minst 4,5 GW havvind er overoppfylt.

I Danmark er det dårligere fremdrift. Denne uka ble Åpen-dør-ordningenlukket for godt. Siden 1999 har Åpen dør-ordningen supplert statlige auksjoner. Ordningen innebar at aktører kunne peke på et gitt havområde og søke om tillatelse til å reise en vindpark vederlagsfritt. Førstemann til mølla fikk rett til å bygge ut, forutsatt at området ikke var forbeholdt andre formål og at miljøkrav kunne oppfylles. I 2022 undersøkte de danske energimyndighetene om Åpen-dør-ordningen innebar ulovlig statsstøtte etter EUs regler i og med at det gav aktører tilgang til havbunnen. Ved inngangen til 2023 konkluderte Næringsdepartementet med at det var fare for at Åpen-dør-ordningen var i konflikt med EUs statsstøtteregler. Ordningen ble først satt på vent i februar, og denne uka ble den altså avsluttet for godt. 

Danmark har likevel ikke gitt opp ambisjonen om å lede an i den grønne energiomstillingen og målet om å gi konsesjon til minst 9 GW innen 2030.

Over halvparten av Tysklands strømforbruk er fra fornybar energi  

Nesten 52 prosent av Tysklands strømforbruk vil være produsert fra fornybar energi i 2023, ifølge foreløpige beregninger fra Center for Solar Energy and Hydrogen Research Baden-Württemberg (ZSW) og energiindustriforeningen BDEW.

Av den fornybare strømproduksjonen kom 75 prosent fra sol og vind. Det er første gang fornybar strøm utgjør mer enn halvparten av forbruket, og det er en økning fra 46 prosent i 2022. Tyskland har et mål om at fornybarandelen skal øke til 80 prosent innen 2030.

I 2035 skal kraftsystemet være 100 prosent dekarbonisert. Dette er et mål Tyskland deler med Østerrike, Belgia, Frankrike, Luxemburg, Nederland og Sveits.

Hele det europeiske kraftsystemet forventes å være nesten karbonfritt innen 2040. Men gruppen på syv land ønsker altså å nå denne milepælen fem år tidligere.

Canada forbyr salg av nye fossilbiler fra 2035

Canada publiserte denne ukaforskriftensom pålegger at alle personbiler, SUV-er, crossovers og lette lastebiler som selges fra 2035, må være nullutslippskjøretøyer.

Dermed følges ambisjonen som statsminister Justin Trudeau først annonsertei 2021 opp i form av forskriftsendringer.

På veien mot 2035 er det satt delmål om at nullutslippskjøretøy skal utgjøre minst 20 prosent av nybilsalget innen 2026 og minst 60 prosent innen 2030. I tredje kvartal 2023 utgjorde elbiler 12,1 prosent av nybilsalget i Canada.

Data fra BloombergNEF(PDF) viser at det nå er totalt 69 regjeringer som enten har vedtatt eller annonsert en ambisjon om å slutte å selge fossilbiler. Dette inkluderer 37 nasjonale myndigheter samt 32 regionale og kommunale myndigheter.

Storbritannia innfører karbonavgift på importerte varer fra 2027

Storbritannia innfører karbonavgift på import av karbonintensive varer og produkter som jern, stål, aluminium, gjødsel, hydrogen, keramikk, glass og sement fra 2027. Avgiften skal, på samme måte som EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM), støtte innenlandske produsenter og hindre karbonlekkasje.

Når karbonintensive varer importeres til Storbritannia fra utlandet, vil det fra 2027 bli lagt på en avgift som skal være sammenliknbar med karbonprisen som produsenter i Storbritannia betaler.

Bransjegrupper ønsket avgiften velkommen, men advarerom at det er for sent å innføre den i 2027.

Handelsorganet UK Steel peker blant annet på at EUs CBAM vil være på plass i 2026 og dermed kan eksempelvis stål fra Kina dumpes på det britiske markedet i ett år før avgiften trer i kraft.

Fem på fredag tar nå juleferie. Vi er tilbake med neste utgave 5. januar 2024.