Nyheten: 23. november la den danske regjeringen frem en grønn skattereform. Kritikken kom kjapt, ikke minst på grunn av fraværet av en CO₂-avgift. – Den er ikke grønn, skrev avisen Berlingske på lederplass, mens næringslivsredaktør Thomas Bernt Henriksen kalte det en svindel. Mai Villadsen fra Enhedslisten beskriver skattereformen som «hamrende uambisiøs».
Bakgrunn:I desember 2019 vedtok Danmark at utslippene skal kuttes med 70 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. I mars leverte den danske regjeringens uavhengige ekspertorgan, Klimarådet, sin rapport. Den pekte på en CO₂-avgift – stigende til rundt 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalenter i 2030, som et sentralt virkemiddel for å nå klimamålene. I juni ble det inngått et bredt politisk klimaforlik, som blant annet inneholdt enighet om at det skal bygges to store energiøyer og bevilges penger til power-to-X anlegg og CCS. Men forliket ble kritisert for å ikke ta tak i et viktig virkemiddel – CO₂-avgiften. Og nok en gang er det mangelen på vilje eller mot til å gjøre det dyrere å forurense, som regjeringen kritiseres for. I stedet for å skru opp CO₂-avgiften, inneholder regjeringens skattereform gunstigere avskrivningsregler og økning av den generelle energiavgiften. Det vil gi incentiv til å bruke mindre energi, men ikke til å erstatte fossil energi med fornybar.
Nyheten: Det svenske, statseide gruveselskapet LKAB skal investere rundt 400 milliarder svenske kroner (10-20 milliarder per år i 15 til 20 år) i en storstilt omstilling til fossilfri jern- og stålproduksjon. Investeringen beskrives som den største svenske industrisatsingen noensinne.
Bakgrunn: Jern- og stålproduksjon er svært utslippsintensivt og også blant sektorene som er vanskeligst å avkarbonisere. LKABs langsiktige mål er å gjøre hele produksjonen utslippsfri ved å erstatte kull med hydrogen i produksjonen. Satsingen ble presentert av konsernsjef Jan Moström og styreleder Göran Persson. Å legge om fra kull til hydrogen krever store mengder strøm. LKAB anslår at strømbehovet i 2045 vil tilsvare omtrent en tredjedel av hele Sveriges nåværende produksjon på 160 TWh årlig.
Nyheten:I fire år har General Motors oppfordret Trump til å lempe på utslippskravene til nye biler og støttet presidentens forsøk på å frata California makten til selv å skjerpe utslippskravene. Nå snur GM og signaliserer at de vil samarbeide med Biden.
Bakgrunn: Trump-administrasjonen har vært mer opptatt av å sikre billige biler til folket enn å sørge for at bilparken blir mindre utslippsintensiv. Å løsne på utslippskravene som Obama-administrasjonen i sin tid introduserte, var noe av det første Trump lovet bilindustrien at han ville gjøre når han kom til makten. Men med Trump på vei ut og Biden på vei inn, kan bilindustrien vente seg andre rammevilkår. Den kommende presidenten har tro på en ny æra for den amerikanske bilindustrien. Men da må det satses på elbiler. Uttalelsen fra GMs administrerende direktør, Mary Barra, signaliserer ikke bare at de vil slutte å motarbeide utslippskrav, men i stedet tilpasse seg dem. – Vi er sikre på at Biden-administrasjonen, California og den amerikanske bilindustrien sammen kan finne veien som vil gi en helelektrisk fremtid, uttalte Barra.
Nyheten: I 2021 vil den britiske regjeringen auksjonere bort rettigheter til å bygge ut og produsere fornybar energi som kan gi opptil 12 GW ny installert kapasitet. For første gang siden 2015 vil det også auksjoneres bort rettigheter til å bygge ut vind og sol på land.
Bakgrunn: Storbritannia har hatt suksess med å gjennomføre auksjoner for utbygging av offshore vind. Det har gitt Storbritannia mer fornybar energi, samtidig som kostnadene for å bygge ut vindkraft til havs er gått ned. I 2021 vil regjeringen gjennomføre nye auksjoner. Denne gang vil det være en pott for havvindprosjekter, en annen pott for mer umodne teknologier, inklusiv flytende havvind og energi fra avfallsanlegg og tidevann. Den tredje potten vil være for vind- og solanlegg på land.
Auksjonene er en del av statsminister Boris Johnsons 10-punkts klimaplan for å bevege Storbritannia mot nullutslipp i 2050.
