I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Historisk klimasøksmål for domstolen

«Jeg følte frykt», sa Claudia Duarte Agostinho (24) til BBC om den ekstreme heten og brannene som rammet Portugal og drepte mer enn 100 mennesker i 2017. Sammen med broren Martim (20), søsteren Mariana (11) og tre andre unge portugisere har hun klaget EUs 27 medlemsland, samt Norge, Russland, Tyrkia, Storbritannia og Sveits inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
Saksøkerne hevder at deres grunnleggende menneskerettigheter krenkes av utilstrekkelig klimahandling. Denne uka ble det holdt høring for EMDs storkammer.

Advokatene som representerer landene, avviser påstanden fra portugiserne med noe ulik begrunnelse. Portugals juridiske team har fremmet for domstolen at saksøkerne ikke har lagt frem bevis for Portugals direkte innvirkning på dem.

Hellas leverte et innlegg i forkant av høringen, og uttrykte at «effekter av klimaendringer, som registrert så langt, ikke ser ut til å direkte påvirke menneskers liv eller helse».

En advokat som representerer Storbritannia sa at konsekvensene av klimaendringene var globale, men at beskyttelsen av saksøkernes interesser faller under Portugals jurisdiksjon og at saken burde avvises.

Saken er én av tre historiske klimasaker som EMDs storkammer behandler i år. De tre klimasakene vil bidra til å avklare hvilket menneskerettslig vern alle som er beskyttet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) har mot klimaendringene.
Det er ventet avgjørelse i sakene neste år.

IEA: Sol, vind og elbiler bidrar mest til utslippskutt mot 2030

IEA har oppdatert sitt Netto null-veikart fra 2021.
Hovedkonklusjoner er at netto null i energisektoren fremdeles er mulig å nå innen 2050. Solkraft, vindkraft og utrulling av elbiler vil bidra mest til å kutte utslippene.

I det oppdaterte veikartet spiller kjernekraft en større rolle nå enn i 2021-versjonen, mens hydrogen, hydrogenbaserte drivstoffer, karbonfangst og -lagring og karbonfangst og -bruk er i 2023-veikartet ventet å spille en mindre viktig rolle – spesielt på kort sikt – enn hva forventningene var for to år siden. (Se også vårt ekspertintervju med Jan Ivar Korsbakken fra Cicero om akkurat det.)

Dette gjenspeiler to ting: Umodne teknologier har gått tregere og elektrifiseringsutsiktene ser sterkere ut. Et eksempel på dette er at IEA ser en redusert rolle for hydrogendrevne lastebiler.

I IEAs veikart vil veksten i ren energi presse etterspørselen etter fossilt brensel ned med 25 prosent innen 2030, og 80 prosent innen 2050. «Som et resultat er det ikke nødvendig med nye oppstrøms olje- og gassprosjekter med lang ledetid. Det kreves likevel fortsatt investering i enkelte eksisterende olje- og gassressurser og allerede godkjente prosjekter,» skriver IEA.

IEA advarer ikke bare om risikoen ved å ikke lykkes, men også fossilproduserende lands risiko om de prioriterer innenlands produksjon: «Hvis verden lykkes med å få ned fossil-etterspørselen raskt nok til å nå netto nullutslipp innen 2050, vil nye prosjekter stå overfor stor kommersiell risiko.»

Tror ammoniakk blir skipsfartens foretrukne drivstoff

2–3 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra internasjonal skipsfart. Til tross for at ingen skip bruker ammoniakk som drivstoff i dag, tror IEA at nettopp ammoniakk vil spille en hovedrolle i avkarboniseringen av skipsfarten innen 2050.  

Biodrivstoff og hydrogen vil spille en mindre rolle, blant annet på grunn av høye kostnader. Mest overraskende er det kanskje hvor liten tro IEA har på metanol – som har sett økt oppmerksomhet og interesse den siste tiden.  

I dag bruker skipsfarten nesten utelukkende diesel og tungolje.
I IEAs oppdaterte Netto null-veikart dekker ammoniakk 44 prosent av skipsfartens drivstoffbehov i 2050. Biodrivstoff og hydrogen vil hver ha en andel på 19 prosent mens metanol kun vil ha en andel på 3 prosent.

– Tysklands gassforbruk kan synke med en tredel innen 2030

Gassforbruket i Tyskland, som utgjorde 25 prosent av landets primærenergiforsyning i 2021, vil synke med en tredel innen 2030 og en tredel til innen 2040. I 2050 vil gassens andel av primærenergiforsyningen kun utgjøre 1 prosent.

Dette kommer frem i en rapport fra Deloitte og Öko-Institut som har tatt utgangspunkt i hvordan etterspørselen etter fossil energi vil endre seg frem mot 2050 hvis Tyskland når sine klimamål.

– En raskt minkende etterspørsel setter spørsmålstegn bak nåværende investeringer i ny infrastruktur, sier Bernhard Lorentz, leder for bærekraft og klima i Deloitte.

Det er først og fremst forbruket i bygg som vil falle som følge av at det installeres varmepumper, solenergi og andre ikke-fossile varmesystemer. Deretter følger nedgang i energisektoren og til slutt nedgang i industrien.

Frankrike vil produsere 1 million varmepumper og elbiler i året

– Frankrikes mål om å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 er «oppnåelig», sa president Emmanuel Macron da han la frem en flerårig miljøplan denne uken.

Skal Frankrike nå sine klimamål, må utslippene reduseres med 5 prosent per år mot 2030. De siste fem årene har Frankrike redusert utslippene med 2 prosent per år.

For industrilandet Frankrike handler ambisjonene ikke bare om å kutte utslipp, men også om økt verdiskaping. Planen innebærer blant annet at Frankrike skal:

• Produsere opptil 1 million varmepumper per år.
• Produsere minst 1 million elektriske kjøretøy og åpne fire batterifabrikker innen 2027.
• Erstatte kull med biomasse i Frankrikes to gjenværende kullkraftverk innen 2027.
• Etablere et statsstøttesystem for å tillate lavinntektshusholdninger å lease europeiskproduserte elbiler for rundt 100 euro per måned.
• Investere 7 milliarder euro mer i landets energi- og klimaomstilling i 2024, sammenlignet med 2023.
• Invitere landets 50 mest klimaskadelige industristeder til å signere et veikart for å redusere sine utslipp med 45 prosent innen 2030.

Tidligere i år kunngjorde Macron også en rekke insentiver for å støtte innovative industrier og overgang til grønnere teknologi. De inkluderer skattefradrag i produksjon av batterier, elbiler og hydrogen- og vindkraft, samt raskere godkjennelse av industriprosjekter.