Hver fredag presenterer Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

Oljetopper langer ut mot energiovergangen

CERAWeek, olje- og gassbransjens årlige Texas-konferanse, er i gang i Houston. Ifølge The Guardian har bransjefolk der stått i kø for å si nedlatende ting om energiovergangen:

• Saudi Aramco-sjef Amin Hassan Nasser omtalte utfasing av olje og gass som en «fantasi».
• Petrobras-sjef Jean Paul Prates og andre klaget over et «urealistisk» tempo.
• Meg O’Neill, sjef for Woodside Energy, mente diskusjonen var blitt for «emosjonell» og upragmatisk.

Og så videre.

Klagingen gjorde lite inntrykk på klima- og miljøaktivister som 350.org-sjef Jeff Ordower: – De har jobbet døgnet rundt for å torpedere energiovergangen, og så er de frekke nok til å klage over tempoet, sier han til The Guardian. Og USAs energiminister Jennifer Granholm, neppe konferansens mest populære person, benyttet anledningen til å slå fast at overgangen til ren energi i USA går sin gang.

Hun kunne imidlertid også love at det ville være slutt på Biden-administrasjonens selvpålagte LNG-stans innen ett år. Og naturgass generelt ble også et gjennomgangstema, for eksempel:

• Det ble annonsert byggestart i slutten av 2024 på en 7000 km lang gassrørledning fra Nigeria til Marokko.
• Blått hydrogen høstet åtgaum og nye prosjekter, mens grønt hydrogen ble avfeid som dyrt og upraktisk.

Veksten i energietterspørsel fra kunstig intelligens og digitalisering, spesielt presserende i USA (se for eksempel denne reportasjen i New York Times), fikk også mye oppmerksomhet. Den kanskje ikke veldig overraskende løsningen som ble lansert: Mer naturgass. Spesielt LNG.

Litt malurt i oljebegeret: Tankesmien Carbon Tracker har utarbeidet en ny karakterbok for de 25 største petroleumsselskapene i verden. De scores på fem kriterier, og får en totalkarakter til slutt, der A er forbeholdt selskaper som lever opp til Parisavtalens mål. Den er det ingen som får. BP er best i klassen med karakter D, Equinor havner på en tredjeplass med karakter E. Den tradisjonelle strykkarakteren F var tydeligvis ikke tilstrekkelig til å få frem bunnivået. Nederst finner vi derfor Petrobras, Saudi Aramco, ExxonMobil og Pioneer med G. På jumboplass: ConocoPhillips med karakteren H.

Sverige: Regjeringen får strykkarakter av Klimarådet

Hvert år går det svenske Klimatpolitiska rådet gjennom Sveriges klimapolitikk for å vurdere om regjeringen lever opp til forpliktelsene sine etter klimaloven. Og som i fjor får Ulf Kristerssons borgerlige regjering skarp kritikk, ifølge statskringkasteren SVT. Nytt av i år er at rådet har fått enda et dokument å kritisere: Den svenske klimahandlingsplanen, som ble lagt frem i desember i fjor. Den får heller ikke særlig blid medfart.

Blant hovedpunktene i kritikken:

• Regjeringens nåværende politikk øker utslippene.
• Handlingsplanen er ikke tilstrekkelig til å oppfylle Sveriges klimamål og forpliktelser frem mot 2030.
• Regjeringens strategi for å nå netto null er mangelfull og risikabel.

Klimarådet er spesielt kritiske til at regjeringen fokuserer så ensidig på kraftutbygging for å nå klimamålene, og er lite konkrete på de fleste andre områder. I tillegg anklager de regjeringen for å legge opp til å øke utslippene i hele regjeringsperioden sin, og dermed skyve problemene foran seg til etter neste valg. De savner også en tiltakspakke for transportsektoren, og her får de også støtte fra 2030-sekretariatet.

Hele rapporten til Klimarådet kan lastes ned her (pdf).

Bilindustrivansker i EU og USA

Amerikanske bilprodusenter får frem til 2030, ikke 2027 som først annonsert, til å forberede seg til strenge nye utslippsregler. De nye reglene gir bilprodusenter et tak på hvor høye gjennomsnittlige utslipp alle enhetene de selger, kan ha til sammen. Produsentene står ellers fritt til å velge hva slags modeller de produserer, men jo flere nullutslippsbiler de selger, dess lettere blir det å krype under grensen. Ryker taket, blir det heftige bøter. Reglene trer i kraft fra 2027 av, men de tyngste virkemidlene er utsatt til 2030.

Oppmykningen kommer som direkte resultat av press fra både bilprodusenter og den største fagorganisasjonen, United Auto Workers (UAW). UAW har støttet Biden, men også vært skeptiske til de nye reglene. Elbil-salget i USA går tregere nå enn det gjorde, mye takket være dårlig ladeinfrastruktur og høye priser. Les mer i Financial Times og New York Times, som også har en enkel guide til reglene. Cleantechnica har også en grundig gjennomgang (og ingen betalingsmur).

Og i bakgrunnen ruver Donald Trump, som snakker i vanlig stil om «blodbad» dersom kinesiske bilprodusenter slipper til i landet.

Også i EU går elbil-salget tregere for europeiske produsenter, men her er problemet først og fremst inntog av nettopp billige kinesiske modeller. EU-kommisjonen vurderer høyere tollsatser med tilbakevirkende kraft ettersom de ser ut til å lande på at kinesiske biler er subsidierte. Men bilindustrien er skeptiske til tollsatser, blant annet fordi de frykter represalier fra Kina. For produsenter som Volkswagen og Mercedes Benz, som har et ikke ubetydelig salg i Kina, er det lite fristende. Renault-sjef Luca de Meo vil derfor heller ha EU-subsidier for å møte konkurransen. Mer i Financial Times (betalingsmur).

KLM dømt for grønnvasking

Flygiganten KLM er dømt for villedende markedsføring av en domstol i Amsterdam i hjemlandet Nederland: En rekke reklamer for selskapet skal ha tegnet «et i overkant rosenrødt bilde» av deler av flyselskapets virksomhet, spesielt det som har med innblanding av biodrivstoff og skogplanting som klimakompensasjon å gjøre. Financial Times har mer om saken (betalingsmur). Se også dekning på France24.com. Det var miljøorganisasjonen Fossielvrij, et slags nederlandsk underbruk av 350.org, som dro flyselskapet for retten. Du kan lese deres reaksjoner her (kan du nederlandsk, er det her).

Kunngjøring fra domstolen kan leses her, og hvis du virkelig vil dykke dypt, kan du lese dommen her (begge på nederlandsk).

Hetebølge fører til ny prisrekord for kakao

Denne uken gikk kakao for nesten 8 500 dollar per tonn, melder BBC. Det er mer enn en tredobling fra prisen i fjor på samme tid.

Kakaotrær trives under spesielle forhold nær ekvator, og to land i Vest-Afrika, Elfenbenskysten og Ghana, har til sammen 60 prosent av verdensmarkedet, ifølge Reuters. Men kakaoprodusenter der har slitt i flere år, blant annet som følge av klimaendringene. Spesielt hetebølger, endrede værmønstre som gir økt nedbør og flere plantesykdommer har kostet. Også El Niño har spilt inn. Hetebølgen i februar i år var spesielt intens, og ble ifølge en attribusjonsstudie fra World Weather Attribution ti ganger mer sannsynlig på grunn av menneskeskapte klimaendringer. Mer hos Carbon Brief.

Det store bildet: Den forrige kakaoprisrekorden ble satt i 1977 etter et par år med dårlige avlinger: 5700 dollar per tonn. De siste 20 årene har prisen i perioder svingt voldsomt: Sviktende avlinger, politisk uro, krig og kartellvirksomhet har alle hatt betydning. Hver gang kakaoprisen går opp, kommer nyhetssakene om at sjokoladen blir dyrere. Også denne gangen.

Det samme gamle, altså? Nei. Ett blikk på en kurve over kakaoprisen siste fem år, som denne fra Nasdaq (velg «5Y» i menyen oppe til høyre over grafen), viser at dagens situasjon er alt annet enn ordinær. Verst er det for kakaobøndene, som nå også sliter med å få levert varene sine: The Conversation melder om prosesseringsanlegg i Ghana og Elfenbenskysten som har sluttet å ta imot bønner fordi de ikke har råd til å betale den skyhøye prisen.

(Red.anm.: Fem på fredag tar påskefri. Neste utgave kommer 5. april).