I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Kullavhengigheten sprenger 1,5 graders-målet 

Av en total strømproduksjon i verden på 27 300 TWh i 2021, ble mer enn 10 000 TWh produsert fra kull, viser data fra Ember. Det er en økning på 9 prosent fra 2020.

I fjor stengte EU ned 12,8 GW kullkraft. Men Kina startet opp dobbelt så mye, og for hele verden samlet var det en netto økning i kullkraftkapasiteten på 18,2 GW – opp til 2100 GW.

I tillegg: 176 GW kullkapasitet var under bygging ved utgangen av 2021 og ytterligere 280 GW under planlegging, viser data fra Global Energy Monitor.

Til tross for enigheten på COP26 om å fase ned kull, har økt aktivitet etter pandemien og krigen i Ukraina bidratt til det motsatte.

Et eksempel er India. Denne uka fortalte kilder til Reuters at sentrale myndigheter har oppfordret delstatene til å øke kullimporten de neste tre årene for å bygge opp lagrene og møte etterspørselen.

Kullavhengigheten styrer verden mot en kurs som ikke er forenlig med å nå 1,5 graders-målet.

Noen små lyspunkt er det i dette kullsvarte bildet. Japan, Sør-Korea og Kina lovet alle å slutte å støtte nye internasjonale kullanlegg. Dette ble fulgt opp av en liknende forpliktelse fra alle G20-land. Kina har gitt støtte til utbygging av 12 prosent av kullkraft-kapasiteten utenfor Kina. Men etter september 2021 har Kina kansellert kullprosjekter utenfor eget land med en samlet kapasitet på 12,8 GW, viser data fra Centre for Research on Energy and Clean Air.

Sibir brenner mens russiske brannsluknings-styrker er i Ukraina

Skogbrannsesongen er i gang i Sibir. Eksperter er bekymret for at Russland mangler militære ressurser til å slukke brannene. Det kan føre til at det brenner lengre. Langvarige branner i Sibirs karbonrike jordsmonn kan føre til høyere klimagassutslipp.  

I senere år er det russiske militærets fly, helikoptre og bakketropper satt inn for å hjelpe brannkorpset gjennom skogbrannsesongen.

Selv om det er for tidlig å anslå intensiteten av årets skogbrannaktivitet, har stigende globale temperaturer intensivert brannsesongene. Studier viser at antall skogbranner og størrelsen på det brente området har økt i Sibir de siste tiårene, korrelert med lufttemperaturer og tørke.

Vind og sol kutter utslippene og prisene i Sør-Australia

For 20 år siden var delstaten Sør-Australia helt avhengig av fossilt brensel. Nå står vind og sol for 64 prosent av strømproduksjonen. Målet om «netto 100 prosent» fornybar energi kan nås innen få år.

To nye rapporter viser hvordan overgangen fra fossilt til fornybar har gitt lavere priser og store utslippskutt. I 2016 ble kull faset ut. Sol og vind har vokst jevnt mens andelen gass er gradvis redusert.

Et «logisk første skritt» er overgang til mer plantebaserte dietter

I forkant av FN-toppmøtet (COP15) 9.–20. mai, la FNs konvensjon for bekjempelse av ørkenspredning (UNCCD) denne uka frem andre utgave av rapporten Global Land Outlook, omtalt av  CarbonBrief.

Rapporten slår alarm om konsekvensene av menneskers rovdrift på naturen:

• Menneskelig aktivitet har endret 70 prosent av jordens landareal.
• Populasjoner av pattedyr, fugler, amfibier, krypdyr og fisk gikk ned med gjennomsnittlig 68 prosent mellom 1970 og 2016.
• 5-10 millioner hektar skog ble rasert hvert år mellom 2000 og 2015, noe som førte til et totalt globalt tap på et område som er dobbelt så stort som Frankrike.
• Matsystemet står for 80 prosent av avskogingen og den største andelen av tap av biologisk mangfold, i tillegg til 29 prosent av klimagassutslippene.
• Mer enn noen annen aktivitet, er moderne landbruk ansvarlig for å forandre jorda. Minst 40 prosent av jordens landoverflate er dedikert til jordbruk, og mer enn halvparten av disse landområdene er forringet.
• Nesten 80 prosent av jordbruksarealet brukes til å skaffe husdyr, samtidig som det dekker mindre enn 20 prosent av verdens matkalorier.

Rapporten sier at et «logisk første skritt» mot å redusere virkningene av landbruk, vil være en overgang til mer plantebaserte dietter.

– Bør kutte minst 75 prosent av kjøttforbruket

Hvis jorda skal gi mat til verdens befolkning fremover, må den rike delen av verden kutte mye i kjøttkonsumet, viser en studie fra universitetet i Bonn, publisert i tidsskriftet Annual Review of Resource Economics.

– Hvis alle mennesker spiste like mye kjøtt som nordamerikanere og europeere (80 kilo per år i gjennomsnitt), ville vi bommet på klimamålene og mange økosystemer ville kollapset. Vi må derfor redusere kjøttforbruket vårt betydelig, ideelt sett til 20 kilo eller mindre årlig, forklarer studieforfatter prof. Dr. Matin Qaim ved Senter for utviklingsforskning (ZEF) ved universitetet av Bonn.

Forfatterne av studien peker på at avgift kan ha en effekt.
– Kjøtt har en høy miljøkostnad som ikke gjenspeiles i dagens priser. Det vil være helt rimelig og rettferdig å la forbrukerne betale mer av disse kostnadene.