Sibir brenner mens russiske brannsluknings-styrker er i Ukraina

Skogbrannsesongen er i gang i Sibir. Eksperter er bekymret for at Russland mangler militære ressurser til å slukke brannene. Det kan føre til at det brenner lengre. Langvarige branner i Sibirs karbonrike jordsmonn kan føre til høyere klimagassutslipp.  

I senere år er det russiske militærets fly, helikoptre og bakketropper satt inn for å hjelpe brannkorpset gjennom skogbrannsesongen.

Selv om det er for tidlig å anslå intensiteten av årets skogbrannaktivitet, har stigende globale temperaturer intensivert brannsesongene. Studier viser at antall skogbranner og størrelsen på det brente området har økt i Sibir de siste tiårene, korrelert med lufttemperaturer og tørke.

Vind og sol kutter utslippene og prisene i Sør-Australia

For 20 år siden var delstaten Sør-Australia helt avhengig av fossilt brensel. Nå står vind og sol for 64 prosent av strømproduksjonen. Målet om «netto 100 prosent» fornybar energi kan nås innen få år.

To nye rapporter viser hvordan overgangen fra fossilt til fornybar har gitt lavere priser og store utslippskutt. I 2016 ble kull faset ut. Sol og vind har vokst jevnt mens andelen gass er gradvis redusert.

Et «logisk første skritt» er overgang til mer plantebaserte dietter

I forkant av FN-toppmøtet (COP15) 9.–20. mai, la FNs konvensjon for bekjempelse av ørkenspredning (UNCCD) denne uka frem andre utgave av rapporten Global Land Outlook, omtalt av  CarbonBrief.

Rapporten slår alarm om konsekvensene av menneskers rovdrift på naturen:

Rapporten sier at et «logisk første skritt» mot å redusere virkningene av landbruk, vil være en overgang til mer plantebaserte dietter.

– Bør kutte minst 75 prosent av kjøttforbruket

Hvis jorda skal gi mat til verdens befolkning fremover, må den rike delen av verden kutte mye i kjøttkonsumet, viser en studie fra universitetet i Bonn, publisert i tidsskriftet Annual Review of Resource Economics.

– Hvis alle mennesker spiste like mye kjøtt som nordamerikanere og europeere (80 kilo per år i gjennomsnitt), ville vi bommet på klimamålene og mange økosystemer ville kollapset. Vi må derfor redusere kjøttforbruket vårt betydelig, ideelt sett til 20 kilo eller mindre årlig, forklarer studieforfatter prof. Dr. Matin Qaim ved Senter for utviklingsforskning (ZEF) ved universitetet av Bonn.

Forfatterne av studien peker på at avgift kan ha en effekt.
– Kjøtt har en høy miljøkostnad som ikke gjenspeiles i dagens priser. Det vil være helt rimelig og rettferdig å la forbrukerne betale mer av disse kostnadene.