Vinteren 2021 har energidebatten i stor grad handlet om behovet for mer kraft og sterkere kraftnett. Sentralt står store elektrifiserings- og industriprosjekt som strøm til sokkelen, satsing på batterifabrikker og grønn hydrogen/ammoniakk. Nylig fortalte Sverre Gotaas, administrererende direktør i Herøya Industripark, at det kun innenfor industriparkens gjerder var behov for 1000 MW.

Dette gjenspeiles tydelig hos Statnett, som er ansvarlig for å bygge, drifte og vedlikeholde det norske kraftsystemet. Tall sammenstilt for Energi og Klima viser at de fra 2018 og frem til månedskiftet februar/mars i 2021 har mottatt henvendelser om nytt forbruk- eller produksjon på til sammen 19 200 MW.

Av dette er 14 300 MW nytt kraftforbruk. Til sammenligning er det maksimale effektforbruket i Oslo 2168 MW, ifølge den regionale kraftsystemutredningen fra Elvia.

– Nå skjer det grønne skiftet i en skala vi ikke har sett tidligere. Veldig mange ønsker å elektrifisere og drive grønn næringsutvikling, og de vil på nett raskt, sier Håkon Borgen, konserndirektør for teknologi og utvikling i Statnett til Energi og Klima.

Forbruket som omsøkes er til datasentre, elektrifisering av eksisterende industri på land, ny grønn industi som produksjon av hydrogen og batterier, landbasert oppdrett og til petroleumssektoren.

Sterkere styring

Den store pågangen er, ifølge Borgen, først og fremst en god nyhet, men det stiller også krav til hvordan Statnett jobber. – Vi må i større grad se på kraftnettet vi har og utvikle gode prosjekter hvor vi utnytter infrastrukturen som er bygget. Bare de siste ti årene har vi investert 50 milliarder kroner og bygget 2000 kilometer med kraftledninger.

Et ferskt eksempel på hvordan Statnett vil utøve sin rolle er å gå inn for elektrifisering av oljefeltet NOA/Krafla fra Samnanger, og ikke på Kollsnes. Dermed frigjøres 200 MW i ny kapasitet innen 2026 i en region hvor det samlet er meldt om et behov på 2800 MW. Fra før vil allerede planlagt arbeid gi ytterligere 400 MW ledig kapasitet.

– Vi må både bygge mer nett, men også lede kundene dit det er kapasitet. Det kommer vi til å gjøre mer fremover, og vi har fått positiv respons etter at vi gikk ut og sa dette.

I Norge innebærer tilknytningsplikten at nettselskapene har en plikt til å tilby alle som ønsker det, tilgang til nettet, men ikke nødvendigvis der hvor kunden selv ønsker det. – Tilknytningsplikten innebærer også at man kan peke på et annet punkt. Det synes vi er viktig å få frem, sier Borgen.

Kan utgjøre 70 TWh årlig

Kraftanalytiker og partner Marius Holm Rennesund i Thema Consulting følger kraftmarkedet og energisektoren tett. Han mener situasjonen i Norge – med høy grad av elektrifisering – ligner mye på den utviklingen som skjer i våre naboland, og at koordinering av nettutviklingen, ikke bare i Norge, men i hele Norden, ville vært en god idé.

– Vi har hatt et kraftsystem som de siste 30 årene har fungert bra, men der utgangspunktet for hva vi ønsket å oppnå var annerledes enn det vi skal gjøre de neste 30 årene. Da er spørsmålet om vi er rigget for å håndtere den veksten vi er nødt til å se for å nå klimamålene. Det er selvsagt veldig vanskelig å si hvor mange av de innmeldte prosjektene til Statnett som blir realisert, men dersom alle blir det, tilsvarer det ca 70 TWh i økt forbruk – basert på en antatt drift på 5000 timer årlig.

Til sammenligning var kraftforbruket i Norge i fjor like under 140 TWh.

Fra Statnetts hold ønsker ikke konserndirektør Borgen å gå i detalj om hvordan de vurderer de innmeldte prosjektene. – Vi vet at ikke alle de innmeldte planene vil bli realisert, men skal være forsiktige med å uttale oss om prosjektene er modne eller ei.

For å bli tilknyttet nettet må kundene inngå en rekke avtaler, for eksempel om utredninger eller investeringer, legge frem fremdriftsplan og i mange tilfeller også skaffe relevante tillatelser. Borgen sier Statnett har som prinsipp at kundene må holde tritt med det arbeidet Statnett gjør for å tilrettelegge for tilknytning.

– Klarer man ikke det, er det tegn på at prosjektet ikke er modent nok, og da rykker de lenger bak i køen. Dette gjør vi i tett dialog med nettselskapene regionalt, som er i direkte kontakt med kundene. 

Borgen sier de også bruker anleggsbidragsregimet – at kundene selv må bidra til å finansiere tiltak i kraftnettet – for å indirekte gjøre sine vurderinger. – Om du ikke er i stand til å betale ditt bidrag der det må tilrettelegges ekstra, er det også et tegn på umodenhet.

Usikkerhet om ny kraftproduksjon

Statnetts tall viser at forbruket ser ut til å øke mer enn produksjonen. 4900 MW med ny kraftproduksjon fra vind og vann er omsøkt siden 2018, hovedsakelig i nord og vest.

– I vår langsiktige markedsanalyse som ble oppdatert i høst, ligger det allerede inne en betydelig forbruksvekst frem mot 2030. Så må den veksten følges av økt kraftproduksjon, sier Borgen.

I analysen Borgen omtaler forventer man en vekst fra ca 140 TWh til ca 180 TWh i 2040. – Dersom produksjonen ikke øker, tror vi heller ikke forbruket vil øke like mye. Det henger sammen med hverandre, sier han.

Så spørs det hvor produksjonsveksten skal komme fra? Marius Holm Rennesund i Thema er ikke veldig optimistisk på kort sikt.

– Dilemmaet vi står overfor akkurat nå, er at ingen ønsker det skal bygges ny vindkraft på land. Samtidig skal vi elektrifisere stadig nye sektorer, ha kraft til en billig penge og helst ikke bygge overføringskabler. Den ligningen går ikke opp. Slik det ser ut nå, så spiser vi raskt opp det kraftoverskuddet vi har i løpet av de neste 6-7 årene. Da blir spørsmålet om vi får i gang nødvendige investeringer før det skjer. Det er utfordrende slik vi ser det nå, avslutter Rennesund.