Kinas kvotesystem trer i kraft 1. februar
Kinesiske myndigheter har lagt frem retningslinjer for det som vil bli verdens største kvotemarked. Først ut er kraftsektoren.
Kina president, Xi Jinping, annonserte høsten 2020 at Kina skal være karbonnøytrale innen 2060. Nå er et av verktøyene for å klare det snart klar til å tas i bruk.
Snart ti år etter at Kina besluttet å innføre pilotprosjekt for karbonmarked, er et nasjonalt marked like rundt hjørnet. Tirsdag offentliggjorde det kinesiske økologi- og miljødepartementet retningslinjer for det nasjonale markedet som trer i kraft fra 1. februar.
I første fase inkluderes 2 225 bedrifter fra kraftsektoren, med minimum 26 000 CO2-ekvivalenter i årlig utslipp i perioden 2013-2019, i karbonmarkedet. – Det omfatter nesten alle kull- og gasskraftverk, forklarer karbonanalytiker Yan Qin fra analysebyrået Refinitiv.
Hva er et kvotemarked?
En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser, i EUs kvotesystem er 1 kvote = 1 tonn CO₂-utslipp.
I et kvotesystem finnes det et bestemt antall kvoter som kan selges og kjøpes. Over tid reduseres antall kvoter slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre.
Inntektene fra salg av kvoter finansierer de utslippsreduksjonene som gjør at bedriften ikke lenger trenger kvotene selv. Kvoteprisen avgjør dermed hvilke tiltak som blir lønnsomme å gjennomføre.
Kilde: Regjeringen.no
Vil omfatte store deler av globale utslipp
Innen 29. januar skal bedriftene melde inn foreløpige data for tildeling av kvoter. – Det skjer på basis av produksjonstall for 2018, så vil antallet justeres når endelige 2019 og 2020-tall er tilgjengelig, sier Yan om kvotene som i første toårsperiode tildeles kostnadsfritt. Hun tror første handel kan finne sted allerede i inneværende kvartal.
Bedriftene som nå inkluderes i karbonmarkedet, har et årlig utslipp på ca 4,3 gigatonn CO2-ekvivalenter, ifølge Yan sine beregninger. Til sammenligning er Norges årlige utslipp 0,05 gigatonn. På sikt skal markedet utvides til flere sektorer og vil dekke en syvendedel av globale utslipp fra fossile brensler, ifølge det internasjonale energibyrået (IEA).
Tror på overskudd av kvoter i startfasen
Utslippsintensitet – altså hvor mye CO2 som slippes ut per MWh – avgjør hvor mange kvoter hver bedrift tildeles. Produksjonstall fra kraftverkene ganges med utslippsintensiteten for å avgjøre antallet. Jo lavere utslippsintensitet som settes som referanseverdi, desto færre kvoter tildeles.
Yan mener verdiene som er presentert gir en myk start for bedriftene. – Nye og store kull- og gasskraftverk har en lavere CO₂-intensitet enn referanseverdien og vil dermed ha nok kvoter til å dekke sine egne utslipp. Det er også tilbakemeldingen jeg får fra mine kontakter i Kina i kraftsektoren.
Foreløpig er det ikke satt noe tak på antall kvoter som utstedes, utover det som referanseverdien for utslippsintensitet gir, men i takt med strengere klimapolitikk i Kina er det ventet både utslippstak og strengere kriterier for utslippsintensitet, som vil presse ned tallet på kvoter og prisen opp.
– Ett av flere verktøy for Kina
I september 2020 lovet president Xi Jinping at Kina skal være karbonnøytralt innen 2060. – Et fungerende karbonmarked vil være ett av flere instrument Kina har for å redusere utslippene, sier seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Gørild Heggelund og peker på at kraftsektoren, som først inkluderes i markedet, er en betydelig utslippskilde både for Kina og verden.
At reglene for karbonmarkedet nå er på plass, mener Heggelund føyer seg inn i rekken av positive signal fra det som er verdens største utslippsland.
– For eksempel er det uttalte målet nå at utslippstoppen kommer før 2030. I tillegg er landets nasjonalt bestemte bidrag (NDC) styrket på en rekke andre punkt.
På vei mot et globalt karbonmarked?
I Paris-avtalen tas det høyde for at ulike karbonmarked kan lenkes sammen. Slik det for eksempel har vært mellom EU og Sveits. Men en slik kobling mellom ulike karbonmarkeder er neppe like om hjørnet for Kina.
– Det er erfaringsutveksling mellom Kina, Sør-Korea og Japan, men markedene har veldig ulikt utviklingsnivå og har ulik design, så det er ikke nødvendigvis enkelt å koble dem sammen, sier Heggelund om et mulig felles øst-asiatisk karbonmarked.
Qin tror vi skriver 2030 før en kobling mellom Kina og andre markeder er aktuelt. – Men med stadig flere land som forplikter seg til karbonnøytralitet, tror jeg grunnlaget for å gå mot et globalt karbonmarked vil styrkes.
Men først må altså det kinesiske karbonmarkedet komme skikkelig i gang. – Det er et stort system som skal settes i gang, og mekanismen med karbonmarked er fremdeles ung i verden, ikke minst i Kina. Klarer man å få god kvalitet på datainnsamling og utsteding av kvoter i løpet av den første toårsperioden, vil jeg si man har kommet godt i gang, avslutter Yan.
