I nyhetsbrevet «Klimainnovasjon» velger jeg ut fem nyheter om teknologi, forretningsmodeller eller andre løsninger som kan bidra til å redusere klimautslippene.

Hva du bruker pengene på, avslører ditt personlige utslipp

Nesten en kvart million kunder hos Sparebank 1 SMN kan nå sjekke sine klimagassutslipp i nettbanken, skriver Adressa.  

Tjenesten, som gjør det mulig å oversette pengebruk til klimaavtrykk, er utviklet av startup-selskapet Ducky fra Trondheim. De har siden 2014 jobbet med å utvikle løsninger som gjør det lettere for folk å forstå sin egen klimapåvirkning.  I fjor sommer fikk de, sammen med partnere, 12 millioner kroner fra Forskningsrådet til arbeidet.  

For Sparebank 1 SMNs kunder ble kalkulatoren tatt i bruk like før påske, og mens det kun er du som kan se ditt eget klimaavtrykk, kan aggregerte tall, som også hentes inn fra flere kilder enn kun banktransaksjoner, gjøres tilgjengelig for andre, skriver Ducky på sine hjemmesider.  

Vil du fordype deg?  

• Anders Bjartnes: Måling av forbrukerutslipp vil gi viktig innsikt 
• Podkast fra Energi og Klima: Forskningssjef Hanne Lerche Raadal i Norsus om livssyklusanalyser. 
• Framtiden i våre hender har arbeidet mye med forbruksbaserte utslipp og ga nylig ut denne rapporten. 

PS! Også Mastercard har laget en kalkulator som viser klimafotavtrykk, skriver Cnytt.  

Slik vil de spare strømnettet når du hurtiglader

Når mange el-biler lader samtidig, gir det økt belastning for strømnettet. Og utløser nye ladestasjoner, som ofte har høy effektbruk med mange hurtigladere, utbedring av strømnettet, må utbygger betale et anleggsbidrag for å finansiere arbeidet. Nå tester Circle K og nettselskapet Glitre Energi ut en battericontainer ved førstnevntes nye energistasjon på Kongsberg, nettopp for å spare strømnettet, skriver E24.  

Batteriene kan totalt levere 180 kW effekt og 200 kWh med strøm. De lades opp av solceller, før den lagrede strømmen tas i bruk når ladetrykket er stort. 

– Målet med å bruke batterier er å se på om vi kan redusere utbyggingskostnadene, ved at vi kan utnytte eksisterende infrastruktur bedre, sier Snorre Skeie i Circle K til E24. For Glitre Energi sin del er målet å se hvilken utjevning batteriet har på effekttoppene i nettet.

Og kanskje kan dette være et bidrag til å utløse flere hurtigladere i områder som per i dag er mindre tilrettelagt for elbiler enn storbyene? 

Plugg båten i stikkontakten  

Der ladetilbudet begynner å bli ganske godt over størsteparten av landjorden i Norge, er både tilbudet av fartøy og lademuligheter langt svakere til sjøs.

Nå skal BKK-selskapet Plug, som fra før jobber med landstrømanlegg til skip, bygge hurtigladere (med CSS-plugg) på Aker Brygge i Oslo, i Bergen og i Florø, melder selskapet. Laderen i Florø er et samarbeid med lokale aktører, deriblant utvikler av elbåtmotorer, Evoy.    

• Hør podkast med Evoy-gründer Leiv Stavøstrand 

Hurtigladerne i Oslo og Florø åpner vår/sommer i år, mens bergenserne må smøre seg med tålmodighet til 2022.
I 2019 (sist tilgjengelige tall) var klimagassutslippene fra fritidsbåter 278 000 tonn CO2-ekvivalenter – eller nesten en fjerdedel av utslipp fra innenriks luftfart.

Elektrisk fart i sporet

Skisesongen er på hell, men før snøen forsvinner helt har Skiforeningen fått det som etter eget utsagn er Norges første elektriske løypemaskin. Den kjører i snitt tre timer før den må lades på nytt, veier syv tonn og har en batteristørrelse på 190 kWh – omtrent det samme som fire personbiler, skriver Skiforeningen på sine hjemmesider. I første omgang begrenser rekkevidden maskinen til bruk i næranleggene.  

Maskinen som er levert i Oslo er en prototype levert av selskapet Owren. Ladetiden er foreløpig seks timer, men målet er at maskinen skal klare å lade 85 % på en time, forteller daglig leder Trygve Owren. Dermed går enda en type maskinpark i retning av elektrifisering, og opplevelsen i skisporet blir enda mer ren og naturlig.  

Finn eksempler på god sirkulærøkonomi

Synes du det er litt vanskelig å få grep på hvordan sirkulærøkonomi foregår i praksis? Nå har organisasjonen Circular Norway sluttet seg til den globale databasen «Knowledge Hub, skriver Cnytt.

Totalt finnes det over 2000 konkrete prosjekt i databasen, hvor man nå også kan finne inspirasjon fra Norge. Alle kan bidra med innspill, som så blir gjennomgått av fagpersoner før godkjenning. Noe av det du allerede kan lese om er gjenbruk av kontormøbler, rabattordning ved innlevering av gammelt kjøkkenutstyr og bruk av blockchain for å dokumentere grønnere metallproduksjon.