Bakgrunn:Med røtter fra The Restart Project i London har Restarters Norway siden 2016 arrangert fiksefester i Oslo for småelektronikk, som mobiler, høyttalere og brødristere. – I fjor gjennomførte vi 14 slike arrangement. Da kan hvem som helst få vurdert eller hjelp til å reparere det de har med, helt gratis av frivillige fiksere, forteller prosjektleder i Restarters Norway, Anine Dedekam Moldskred til Energi og Klima.
Siden starten har fiksefestene «reddet» ett tonn med elektronisk utstyr fra å bli kastet. – Vi vil at flest mulig skal få et naturlig forhold til reparasjon, og at det man kjøper skal vare så lenge som mulig. For mange er elektronikk en stor sort boks som er farlig å åpne, men med kyndig hjelp er det mye som er mulig å fikse, sier Moldskred.
I år har korona naturlig nok dempet aktiviteten, men Restarters jobber med å utvikle et konsept for digitale fiksefester. – Og målet er å kunne utvide det fysiske tilbudet til de større byene i Norge; Bergen, Stavanger og Trondheim, avslutter Moldskred.
Når Norges lengste fergesamband skal gå på hydrogen, får det store ringvirkninger
Bakgrunn:Om alt går etter planen blir sambandet på Vestfjorden landets andre fergestrekning som benytter hydrogen, etter som fra 2021 skal driftes av Statens vegvesen , men i sommer bestilte Samferdselsdepartementet nye utredninger om .
Hvorfor er dette viktig?Å gå fra marin diesel til et utslippsfritt alternativ, er i seg selv en betydelig klimagevinst. Men det som er viktigere er hvilke ringvirkninger en vellykket innføring av hydrogen vil være for maritim sektor i et større perspektiv. Selv om Hjelmeland-fergen er først ute, snakker vi her en helt annen skala - ca 150 kg mot inntil 10 tonn om dagen på det meste.
Skal maritim næring lykkes med å redusere utslippene, må man ta i bruk utslippsfrie energibærere som hydrogen kan være. Ja, det er lite energieffektivt, men for større fartøy eller lengre distanser er rene batteri-elektriske løsninger ikke aktuelt i overskuelig fremtid.
Tidligere jobbet jeg med å utrede det økonomiske potensialet i hydrogenprosjekter, og det avgjørende punktet var hver gang om man hadde en sikker sluttkunde. Var svaret nei, kunne man bare legge ned kalkulatoren. Ved å bruke den offentlige anbudmuskelen, og i tillegg gi en ekstra lang kontraktlengde på 15 år, demper man risikoen ytterligere for både rederi og leverandør av hydrogen. Det kan komme andre sluttbrukere til gode, f.eks innen tungtransport eller industri.
Foreløpig er det kun Glomfjord Hydrogen ca 100 kilometer unna Bodø som har gått offentlig ut og sagt de ønsker å levere. Kanskje kan verdens første skip som både selv skal bruke og frakte flytende hydrogen, bidra til logistikken? Nylig fikk rederiet Wilhelmsen og partnere 80 millioner kroner fra EU til prosjektet, som etter planen skal sjøsettes omtrent samtidig som den nye fergekontrakten trer i kraft.
Avgjørelsen er også første trinn på Erna Solbergs varslede satsing på hydrogen. Hun viet store deler av sin landsmøtetale til hydrogen og lovet milliardstøtte. Etter det NRK kjenner til, er statens bidrag å ta ekstrakostnaden det medfører å velge hydrogen fremfor dagens løsning eller biogass. Da snakker vi trolig milliardbeløp. Det er et viktig signal til næringen om at man putter penger bak ordene.
Hva skjer videre?Statens vegvesen har invitert potensielle leverandører til dialogkonferanse i Bodø 16. november. Etter en høringsrunde vil det endelige anbudsgrunnlaget legges ut. Målet er å kåre en vinner i mai 2021.De nye fergene skal være i drift 1.januar 2024.
Slik kan strømkunder tjene penger på la seg koble av strømnettet
Nyheten:I Agder samarbeider åtte selskap for å bedre balansen melom tilbud og etterspørsel etter kraft. Alt mens forbrukerne skal kunne tjene penger på det, skriver Fædrelandsvennen.
Bakgrunn:Kraftnettet kan sees på som en motorvei, hvor kraften skal transporteres fra A til B. Når mange trenger mye strøm samtidig, kan det bli kø, på samme måte som i rushtrafikken. For at kraftnettet ikke skal kollapse må man enten utvide veibanen (bygge flere/større overføringslinjer) eller sørge for å unngå at det blir kø. Når stadig flere sektorer av samfunnet blir elektrifisert, øker trykket på kraftnettet.
For å videreføre motorvei-analogien kan det de åtte bedriftene på Sørlandet tester ut i prosjektet NorFlex, på mange måter sammenlignes med å midlertidig fjerne noen biler på veien. Ved å koble ut forbruk som ikke er tvingende nødvendig, lettes belastningen på strømnettet og det kan gjøre det mulig å unngå dyre nettinvesteringer.
Forbrukerne får betalt for å gjøre seg tilgjengelig for utkobling, og de åtte bedriftene kan også tilby kraftfleksibiliteten til Statnett, som har det overordnede ansvaret for kraftnettet Norge. Ifølge Agder Energi er løsningen utformet for å være helautomatisk og forventes oppskalert i løpet av 2020.
Enklere resirkulering av isopor skal gi mindre marin forsøpling
Nyheten:Ny teknologi for komprimering av isopor skal øke gjenbruk.
Men nå er det flere initiativ som gjør det enklere å gjenvinne isoporen. Selskapet Norsirk har plassert ut to komprimeringsmaskiner ved gjenvinningstasjoner i Øygarden og Stavanger, skriver NRK. Inn går isoporavfall og ut kommer en kompakt blokk som mye enklere kan transporteres til gjenvinning/gjenbruk fremfor å brennes.
I større skala åpnet Vartdal Plast i Ørsta sitt eget anlegg for gjenvinning av isopor tidligere i oktober. Selskapet, som produserer fiskekasser i stort monn, vil selge komprimert EPS (etter at luften er presset ut) til plast- og råvareprodusenter til bruk i f.eks isolasjonsplater, skriver iLaks.
Skreddersyr klimatiltak for bønder
Nyheten: En ny klimakalkulator skal bidra til reduserte utslipp i jordbruket.
Bakgrunn:I fjor signerte regjeringen og organisasjonene i jordbruket en avtale om å redusere klimagassutslipp og øke karbonopptaket i jorda med fem millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030. For tiårsperioden utgjør det litt mer til sammen enn hva jordbruket slapp ut av klimagasser i 2019 alene. Hovedmengden er metanutslipp fra dyrs fordøyelse.
For å gjøre det enklere å nå utslippsmålet har næringen gått sammen om en kalkulator hvor bøndene kan taste inn data om dagens drift og få ut detaljert informasjon om sitt eget klimaavtrykk. På bakgrunn av dette skal bøndene få rådgivning om hvor de kan sette inn tiltak. Bondelaget hevder i E24 at utslippene dermed kan reduseres, selv uten at produksjonen går ned.
I første omgang er løsningen tilgjengelig for korn,- melk,- og grisebønder, men målet er at alle norske bønder skal ta kalkulatoren i bruk innen 2025.
