I nyhetsbrevet «Klimainnovasjon» velger jeg ut fem nyheter om teknologi, forretningsmodeller eller andre løsninger som kan bidra til å redusere klimautslippene.

Skal dyrke salat og urter i høyden

Oppstartsbedriften Onna skal bygge Norges største vertikale gård i Moss, skriver E24. Her skal Onna dyrke 350 tonn salat og urter årlig om alt går etter planen. Prislappen er på 60 millioner kroner.

Anlegget håper daglig leder Kristina Løfman står klart i løpet av året. – Vi skal ganske kjapt bygge anlegg nummer to. Vi har en eiendom klar like ved det første anlegget, og kapasiteten blir 2–3 ganger så stort som anlegg nummer en, sier Løfman til E24.

Dyrkingsformen, som skal gi mer kortreist mat, har de med seg fra Japan og er ikke ny. I vårt nabolandDanmark er det produksjon og også flere amerikanske storselskaper som Google og Amazon har investert store summer de siste årene.

Også i Norge har det tidligere vært jobbet med planer om vertikal dyrking i Norge. Gründerbedriften Byspire dyrket kruspersille i Oslo og hadde i 2018 planer om å produsere ruccola på helårsbasis i Norge. To år senere var de kritiske til at nye aktører ikke slapp til i grøntmarkedet og rettet spesielt kritikk mot Bama og Gartnerhallen. De to bedriftene avviste kritikken og pekte på at det var vanskelig å se lønnsomhet i produksjonen.

Fordelen med vertikalt jordbruk er blant annet mindre forbruk av areal og vann, men behovet for LED-belysning har gjort vertikalt jordbruk energikrevende og avhengig av fornybar energi for å gi klimagevinst. Men med økt tilgang på billig fornybar energi, er det bildet i ferd med å endre seg.

Men det er ikke snakk om å snu opp ned på hele verdens jordbruk. Forskere som danske Videnskab.dk har snakket med, tror vertikalt jordbruk først og fremst blir et supplement.

PS! Bærekraft er aktuelt også på andre måter i landbruket. For eksempel mener forskningsinstituttet Sintef at spillvarme kan brukes til å dyrke f.eks avokado, skriver TU.  

Klimavennlig fordelsprogram nærmer seg lansering

Fauna, som best kan beskrives som et grønt fordelsprogram, fikk i april nye investorer med på laget for å utvikle tjenesten, skriver Shifter.Målet er å åpne tjenesten for det norske markedet i løpet av 2021.

Ved å gjøre grønne og bærekraftige kjøp eller handlinger, tjener brukerne poeng som kan veksles inn i produkter eller opplevelser. Pengene skal Fauna tjene ved å bli belønnet for å sluse nye kunder til de foreløpig 25 partnerbedriftene.

For å sikre seg at bedriftene de formidler tjenester fra faktisk er klimavennlige alternativ, skal Fauna samarbeide med miljøorganisasjoner og eksperter på beregning av utslipp, ifølge selskapet selv.

Skal utvikle brenselceller til byggeplassen

Tidligere har vi i Klimainnovasjon skrevet om batteriboom på byggeplassen, hvor mobile batteribanker brukes til å lade opp anleggsmaskiner og utstyr. Nå skal det børsnoterte selskapet TECO 2030 utvikle brenselceller for bygg- og anleggsbransjen, i samarbeid med entreprenøren Implenia, skriver Teknisk Ukeblad.

Bygg- og anleggsplasser har i dag et årlig direkte utslipp på ca 6-700 000 tonn CO₂-ekvivalenter, og regjeringen ønsker fossilfri drift innen 2025. Fremfor å bruke dieselaggregat til strømforsyning, er tanken til de to selskapene å benytte grønt hydrogen og brenselceller for å gi strøm til anleggsbrakker eller maskiner som må lades. Slik kan man ifølge Implenia slippe å vente på at batterier skal lade seg opp.

Selskapene sier til Teknisk Ukeblad at brenselcellene er ment å komplementere batteriløsninger, og ikke er noen direkte konkurrent.

Ettersom energieffektiviteten er langt lavere fra vugge til grav med hydrogen og brenselceller fremfor direkte elektrifisering, vil løsningen trolig være mest aktuell på anleggsplasser hvor batterilading eller direkte tilgang til strømnett ikke er mulig.

Bruker kunstig intelligens til bedre byplanlegging

Med verktøyet Flomkuben vil gründerne i 7Analytics gjøre det enklere å ta klimahensyn i byplanlegging, skriver E24. Gjennom å bruke avansert modellering og kunstig intelligens, skal løsningen gjøre det mulig å beregne overflatevann.

Det regjeringsutnevnte overvannsutvalget anslo i 2015 at årlige utgifter som følge av overvann, lå på mellom 1,5 og 3,6 milliarder kroner årlig, og at både samfunns- og klimautvikling hver for seg kan øke intensiteten i overvannsavrenningen.

Målgruppen er kommuner, utbyggere og konsulenter, forteller gründer Jonas Aas Torland. Teknologien til 7Analytics utvikles nå i samarbeid med vann- og avløpsetaten som er pilotkunde i kommunen, skriver E24.

Vil resirkulere turbinblad  

Sammen skal Aker Offshore Wind, Aker Horizons og skotske University of Strathclyde utvikle prosesser for å kunne gjenbruke vindturbinblad, skriver Aker Offshore Wind i en børsmelding.  

Beregninger gjort ved universitetet i Strathclyde viser at gamle turbinblad vil utgjøre et betydelig avfallsproblem i tiårene som kommer. I 2030 estimerer de en årlig avfallsmengde i Storbritannia alene på 400 000 tonn, og to millioner tonn i 2050.  

Det er glassfiberprodukter i brukte turbinblad de tre selskapene vil gjenbruke. Som del av samarbeidet skal man skalere opp og kommersialisere teknologi utviklet ved universitetet i Strathclyde, der varme og etterbehandling gjør brukt glassfiber nesten like godt som nytt.  

PS! Her kan du høre podkast med Astrid Onsum, adm.dir i Aker Offshore Wind, om selskapets første leveår og fremtidsplaner.