Klimainnovasjon: Vil øke bærekraft med loddrett landbruk

Vertikalt landbruk fører til reduksjon i forbruk av jord og vann, men er normalt avhengige av LED-lys og dertilhørende strømforbruk. Illustrasjonsfoto: Edgar Su / Reuters / NTB
I nyhetsbrevet «Klimainnovasjon» velger jeg ut fem nyheter om teknologi, forretningsmodeller eller andre løsninger som kan bidra til å redusere klimautslippene.
Skal dyrke salat og urter i høyden
Oppstartsbedriften Onna skal bygge Norges største vertikale gård i Moss, skriver E24. Her skal Onna dyrke 350 tonn salat og urter årlig om alt går etter planen. Prislappen er på 60 millioner kroner.
Anlegget håper daglig leder Kristina Løfman står klart i løpet av året. – Vi skal ganske kjapt bygge anlegg nummer to. Vi har en eiendom klar like ved det første anlegget, og kapasiteten blir 2–3 ganger så stort som anlegg nummer en, sier Løfman til E24.
Dyrkingsformen, som skal gi mer kortreist mat, har de med seg fra Japan og er ikke ny. I vårt nabolandDanmark er det produksjon og også flere amerikanske storselskaper som Google og Amazon har investert store summer de siste årene.
Også i Norge har det tidligere vært jobbet med planer om vertikal dyrking i Norge. Gründerbedriften Byspire dyrket kruspersille i Oslo og hadde i 2018 planer om å produsere ruccola på helårsbasis i Norge. To år senere var de kritiske til at nye aktører ikke slapp til i grøntmarkedet og rettet spesielt kritikk mot Bama og Gartnerhallen. De to bedriftene avviste kritikken og pekte på at det var vanskelig å se lønnsomhet i produksjonen.
Fordelen med vertikalt jordbruk er blant annet mindre forbruk av areal og vann, men behovet for LED-belysning har gjort vertikalt jordbruk energikrevende og avhengig av fornybar energi for å gi klimagevinst. Men med økt tilgang på billig fornybar energi, er det bildet i ferd med å endre seg. Men det er ikke snakk om å snu opp ned på hele verdens jordbruk. Forskere , tror vertikalt jordbruk først og fremst blir et supplement.