En tilfeldig idé ble til gründerbedrift

Redusert plastforbruk, en annerledes forretningsmodell og mål om mest mulig gjenbruk. Oppstartsbedriften Looping kan krysse av mange bokser som er viktige for langt flere bransjer enn byggenæringen.

–  Historien vår viser verdien av samarbeid mellom små og store bedrifter, forteller Ida Pernille Hatlebrekke, Chief Commercial and Sustainability Officer i Looping. Selskapet med hovedkontor i Oslo og produksjon i Litauen lager emballasje til byggebransjen – en idé som oppsto nærmest ved en tilfeldighet.  

Grunnlegger og daglig leder Jens Brustad kjørte forbi en byggeplass og så de store plastmengdene og trevarene som ble brukt for å pakke inn og transportere anleggsbrakkene. Da tok han likegodt kontakt med den største utleieren av entreprenørmoduler, Ramirent, og spurte om han kunne prøve å lage en fullgod erstatning til engangsplasten som ble brukt.  

– Det sa de ja til, og pilotprosjektet fungerte så godt at Ramirent ønsket å ta det i bruk for hele sin modulpark, og har siden vært viktig både som kunde og utviklingspartner, forteller Hatlebrekke. Årlig sparer det Ramirent for ca 10 tonn med engangsplast.  

Entreprenørmoduler pakkes inn under transport og for lagring, tradisjonelt med lekter og spiker som festemekanisme. Looping tilbyr en løsning med egne festemekanismer og en gjenbrukbar plastduk laget av polypropolene – som kan resirkuleres etter endt levetid. – Vi prøver å gjøre hverdagen på byggeplassen enklere. Med dagens krav til sortering av avfall er det noe selskapene bruker mye tid på. Det blir mindre plast, mindre avfall og mindre tidsbruk på montering.  

Nøyaktig hvor lang levetid produktene har, er noe Looping nå tester sammen med forskningsinstituttet Norner. – Estimatet er 3-5 år, noe vi vil jobbe systematisk med å forlenge.  

– Dere selger ikke produktene deres, men leier dem ut. Hvorfor har dere valgt en slik forretningsmodell?  

–  Det er en forutsigbar modell som gir gjentatte inntekter, og det skaper samtidig et naturlig ansvar for oss til å holde emballasjen så god som mulig, så lenge som mulig. Vi håndterer alt rundt som service og vedlikehold, noe vi ser at kundene setter pris på. Det sagt, så er vi en ennå en ung bedrift, så det kan være aktuelt å utvide med salg av emballasje og så selge vedlikehold som en tilleggstjeneste. Pantemodeller er også noe vi utforsker for å sikre at vi får emballasjen i retur. 

Når levetiden for emballasjen er over, blir rundt 30 prosent av materialet gjenbrukt i nye produkter, mens resten resirkuleres.  

– Gjenbruksplast er fremdeles plast, jobber dere med helt plastfrie løsninger?  

– Ja. Det må vi om vi skal tenke helhetlig rundt gjenbruk, derfor er vi også et teknologiselskap. Det handler om å redusere plastbruken der det er mulig, gjenbruke der det ikke er det, og så på sikt forhåpentligvis finne nye gjenbruksløsninger som eliminerer emballasjebruken. Vi har også en egenutviklet teknologi som fungerer som en grunnmur for flåtestyring, sporing og muliggjøring av gjenbruk, noe som kan understøtte nye innovasjoner. Byggenæringen er en tradisjonell bransje i mye bevegelse, og vi opplever mange åpne dører og vilje til å finne bedre løsninger enn dagens alternativer.   

For at norsk næringsliv skal lykkes med omstilling, mener Hatlebrekke at utradisjonelle samarbeid på tvers av bransjer og verdikjeder er nødvendig. – For vår del er logistikk og transport det mest utslippsintensive. Da er det ekstremt viktig at man sammen med andre tenker på f.eks samkjøring eller utnyttelse av ledig transportkapasitet. Sirkulærøkonomi skjer ikke i et vakuum, og det kan gjerne være andre aktører som har den lille puslespillbiten du mangler.  

For egen del er målet etter et par år med oppskalering og røde tall å nå break-even i 2021, vokse mer inn i det svenske markedet og tilnærme seg det europeiske. – Vi ønsker å doble omsetningen i år og sikter mot 100 millioner i 2025. 

Les om flere klimainnovasjoner

Kan alger erstatte importert soya?

Ja, mener Norsk Kylling som vil bringe større deler av verdikjeden hjem ved å bruke mikroalger som proteinkilde. Sammen med Algæ, Norgesfôr og NIBIO har de fått 11 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd for å teste ut bruk av mikroalgebiomasse til bruk i kyllingfôr.  

Selv om stadig flere norske aktører inngår avtale om import av såkalt bærekraftig soya – hvor produksjonen ikke skal føre til avskoging – innebærer importen likevel et betydelig transportbehov, og det er her mikroalgene kommer inn i bildet. De kan nemlig produseres lokalt ved å bruke vann, fornybar energi, CO₂ som skal fanges fra eksisterende utslipp og mineraler.  

Tester ny metode for resirkulering av aluminium og silisium

Sammen med Hydro går oppstartsbedriften Nuvosil i gang med et pilotprosjekt – Low Energy Recycling – som skal øke gjenvinningsgraden av de verdifulle materialene. Nylig ble teknologiutviklingen, som ifølge partnerne har potensial til å redusere energikostnadene med 90 prosent sammenlignet med vanlig resirkulering, tildelt støtte fra Enova på 9,4 millioner kroner.  

Hovedkomponenten er en ny maskin for skrueeskrudering av metallspon. Der aluminiumskrap alene eller i kombinasjon med silisiumpellets mates inn i en skruedrevet ekstruderingspresse. Prosessen er tidligere testet hos NTNU i Trondheim, og nå er målet å bygge, teste og verifisere en industriell versjon av maskinen. 

Om tre år kan den første hydrogendrevne fiskebåten stå klar

I forrige utgave av #Klimainnovasjon skrev vi om den første hydrogendrevne arbeidsbåten innen oppdrettsnæringen – som skal settes i drift i overgangen 2023/2024. Denne gang kan vi fortelle at utviklingen på langt nær stopper med det. Også for andre fartøystyper innen oppdrett og fiske skjer det saker og ting.  

Hydrogenklyngen Ocean Hyway Cluster har sammen med flere skipsdesignere og Sintef startet arbeidet med to hydrogendrevne fartøystyper; brønnbåten HyAqua og fiskebåten HyFishery, skriver Teknisk Ukeblad. Prosjektleder Kristin Svardal sier til nettstedet at de vil søke støtte til et hovedprosjekt i løpet av året og at 2024 er en realistisk målsetning for når et fartøy kan være klart.  

Vil «fly» over vannet

Hydrofoiler, hvor båtskroget løftes over vannoverflaten og reduserer luftmotstanden – er langt fra nytt, men nå vil selskapet LiftOcean nå ut til et nytt kundesegment, nemlig privatkunder. En omlegging til grønnere båtdrift gjennom elektrifisering er nøkkelen til at foil-løsninger skal nå bredere ut.  

Til Finansavisen sier daglig leder Petter Mørland Pedersen at foiler kombinert med elektrisk fremdrift vil redusere energikostnader med 90 prosent.  –Dersom du putter et batteri i en båt som går i 30 knop, er det flott, men den høye motstanden gir begrenset rekkevidde. Med et foilsystem på plass vil det redusere energibehovet med 50-70 prosent og rekkevidden økes betraktelig.