Klimautvalget 2050 er i sin rapport sterkt kritisk til norsk arealpolitikk. Verken kunnskapsgrunnlaget, styringssystemet eller gjeldende politikk er tilpasset en omstilling til et lavutslippssamfunn eller målene i naturavtalen, skriver utvalget.

Energi og Klima har gått gjennom et utvalg av de mange høringsuttalelsene som er kommet inn til utvalgsrapporten (høringsfristen er 28. februar). Flere høringsinstanser kommenterer forslagene om arealforvaltning, og meningene spriker.

Vann- og vindkraftkommuner: Reduserer kommunalt selvstyre

Tre aktører som organiserer kommuner, har gitt en felles uttalelse: Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK), Landssammenslutninga av Norske Vindkraftkommuner (LNVK) og Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS). Utvalget foreslår «radikale grep med fundamentale endringer i etablerte samfunnsstrukturer og på tvers av gjengse politiske holdninger», mener de:

«Utvalget foreslår blant annet begrensninger i det kommunale selvstyre, en kraftig statliggjøring av arealpolitikken og økt sentralisering av bosetting og statlige arbeidsplasser … Utvalget fremmer forslag som har en bevisst og direkte sentraliserende effekt.»

Klimautvalget anbefaler i rapporten at «nasjonale myndigheter setter klare rammer for kommunenes ansvar i arealpolitikken slik at nasjonale mål for klima og natur blir nådd.» De nasjonale rammene skal legge til grunn at nedbyggingen av naturlige arealer skal begrenses vesentlig. Det er behov for en sterkere statlig styring av arealpolitikken både til lands og til havs, skriver utvalget.

Dette innebærer at Klimautvalget i større grad vil «statliggjøre arealpolitikken» ved å redusere det kommunale selvstyret, mener de tre kommuneorganisasjonene.

I samme retning trekker utvalgets forslag om å bruke det såkalte innsigelsesinstituttet mer aktivt i plansaker, mener kommunene. Etter bestemte regler kan berørte statlige og regionale organer, annen berørt kommune og Sametinget fremme innsigelse til forslag om kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Når innsigelse fremmes, overføres beslutningsmyndigheten i saken fra kommunen til Kommunaldepartementet.

• Les også: Hvem skal bestemme over naturen? Intervju med Klimautvalg-medlem Gro Sandkjær Hanssen

Det vil ikke tjene klimasaken hvis staten skal bestemme mer i arealsaker, mener disse kommunene. Løsningen bør gå i motsatt retning: Kommunene bør involveres og stimuleres til å ta nødvendige klima- og naturhensyn inn i sin arealplanlegging.

Kommunene er også urolige for konsekvensene av at videre nedbygging av naturarealer skal unngås. Det må bygges ut mer vann- og vindkraft i det grønne skiftet, og dette vil føre til tap av uberørt natur. I et areal- eller naturregnskap vil da vann- og vindkraftkommunene komme dårlig ut, selv om deres naturressurser er tatt i bruk til fellesskapets beste, skriver de.

Vegvesenet: Trenger økt statlig styring

Statens vegvesen vil gå lenger enn Klimautvalget i bruken av innsigelse i plansaker. Det holder ikke med en mer aktiv bruk av ordningen. En reell styrking innebærer at dagens føringer fra statlig nivå om å begrense bruken av innsigelser, må endres, skriver Statens vegvesen.

Det vil ikke være mulig å nå nasjonale mål for natur uten «økt grad av statlig eller regional styring og klarere rammer for kommuners ansvar,» skriver Vegvesenet.

• Les også: SSB i høringen: Lag strategi for sluttfasen til norsk olje og gass

Vegvesenet støtter Klimautvalgets forslag om en «planvask» av kommunale arealplaner. Dette går ut på at kommunene skal revidere planene sine for å ta ut områder som er avsatt til ulike former for utbygging, men som ikke tar nødvendig hensyn til klima- og miljømål.

Vegvesenet er også positivt til et forslag om «prosjektvask». Her skal vedtatte samferdselsprosjekter som ikke er gjennomført, «vaskes» slik at nedbygging av karbonrike områder og verdifull natur begrenses.

NVE: Bedre kartlegging av natur

I sin uttalelse sier NVE seg enig i at «statlige innsigelsesorgan bør bruke innsigelsesinstituttet der statlige eller vesentlig regionale hensyn blir berørt.»

NVE støtter Klimautvalgets forslag om bedre kartlegging av natur som grunnlag for en god arealpolitikk:

«Vi peker særlig på arealforvaltningen som skjer innenfor avgrensningen av vernede vassdrag. Mye av naturverdiene som er kartlagt som del av vernegrunnlaget, er gjort i en tid hvor digitaliseringen og den digitale infrastrukturen (DOK) ikke var utviklet. Det er mye å hente på å få kartfestet verneverdiene som del av DOK.»

NIM: Sikre rett til miljøinformasjon

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) går i sin uttalelse særlig gjennom de menneskerettslige rammene for Klimautvalgets problemstillinger. I spørsmål om arealpolitikk støtter NIM at nasjonale myndigheter setter klare rammer for kommunenes ansvar slik at nasjonale mål blir nådd.

NIM støtter også utvalget i at nasjonale myndigheter innfører et system for å følge arealbruksendringer i kommunene over tid, og vurdere om kommunenes arealpolitikk er i tråd med nasjonale mål. Disse anbefalingene vil bidra til å bedre realisere borgernes rett til miljøinformasjon etter Grunnlovens paragraf 112 andre ledd, skriver NIM.