Det skal landet klare med å investere i infrastruktur og innovasjon, skape nye jobber innen fornybar energi og bygge opp en amerikanske eksportindustri med grønne produkter (les hele planen her).
USAs forrige mål, som ble inngått av Obama-administrasjonen før Donald Trump trakk landet ut av Paris-avtalen, var på 26-28 prosent i 2025, sammenlignet med 2005 og inkludert arealbruk, arealbruksendringer og skogbruk ().
De ulike årene man regner utslippskutt fra gjør det vanskelig å sammenligne direkte. Simon Evans hos nettstedet Carbon Briefhar sammenlignet målsetninger for EU, USA (fra en forventning om 52 % kutt), Storbritannia og Japan.
Sammenlikning av klimamål, fra utgangsår. Kilde: Carbon Brief
Enigheten til tross, klima- og energifeltet er i ferd med å bli tumleplass for global maktkamp. Til Financial Timessier USAs utenriksminister, Antony Blinken, at det er vanskelig å se for seg USA vinne en langsiktig strategisk konkurranse med Kina om man ikke leder an i omstillingen til fornybar energi.
Fra forskerhold er de første reaksjonene til det forsterkede utslippsmålet positive. Den kjente klimaforskeren Michael Mann sier til AP at et mål om 50 prosent kutt er «akkurat det som trengs». Professor Kim Cobb fra universitetet Georgia Tech kaller det en «ambisjon med stor A».
Politisk følger de første uttalelsene partilinjene. Til AP sier den republikanske senatoren John Barosso, som leder senatets energikomité, at målet vil være skadelig for USA når Russland og Kina øker sine utslipp. Det vil dessuten føre til høyere energipriser og færre arbeidsplasser. Fra den demokratiske senatoren Ed Markey omtales 50 prosent kutt som nødvendig for å stoppe klimaendringene.
Soleklart på topp per innbygger
Målet i utslipp per innbygger har USA den tvilsomme æren av å være en suveren nr.1 – med mer enn dobbelt så høyt nivå som Norge. Den positive tilnærmingen til tallene er at nivået er synkende.
Samlede utslipp faller
I samlede utslipp er USA verdens nest største utslippsland bak Kina, med ca 14 prosent av globale utslipp. Siden 1990 har de utslippene økt med ca to prosent, men falt med knappe 12 prosent siden toppåret i 2007, fra 7,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter til ca 6,6 millioner tonn.
Hovedårsaken til reduksjonen er innfasing av elektrisitetskilder med lavere utslipp i kraftproduksjon – både fornybar energi og gass som erstatning for kull.
Norske selskap kan nyte godt av havvind-satsing
Det nye klimamålet vil kreve en massiv utbygging av fornybar energi for å avkarbonisere kraftproduksjonen. Sett med norske øyne er det kanskje den varslede satsingen på havvind som er mest interessant. I slutten av mars fremla Biden-administrasjonen en målsetning om 30 GW havvind innen 2030.
I dag er det bare to operative havvindparker, men amerikanerne har lisensiert ut store områder gjennom auksjoner. Blant annet vant Equinor i januar 2021, sammen med BP, tidenes største kontrakt for havvind i USA, og har samlet prosjekter på 4,5 GW i USA.
Mens Equinor har sine prosjekter på østkysten, satser Aker Offshore Wind på farvannet utenfor California. Siden 2018 har de sammen med OceanWinds utviklet prosjektet RedCOW med en kapasitet på 150 MW. Her skal lisensauksjoner etter planen gjennomføres i første halvdel av 2021. Et annet selskap som kan konkurrere om mer arbeid i statene er Fred Olsen Windcarrier. De sto for installasjonen av USAs første havvindpark i 2016.
Langt flere enn olje- og gassprodusenter bidro til at skipsfartens klimaavtale ble utsatt. Kina, India og en rekke utviklingsland stemte med USA. Til og med EU slo sprekker.
Press og trusler førte frem for en fossilkoalisjon ledet av USA: Avstemning om det banebrytende rammeverket for utslippskutt i global skipsfart blir utsatt med et år.
