– Når vi ser på veksten innenfor cleantech, som er jevnt voksende globalt, så tar vi ikke del i den veksten. Det investeres som før, men de rundt oss gjør enda mer, sier programdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Det statlige foretaket har gjort opp status i sin årlige markedsutviklingsrapport og er bekymret for at Norge ikke tar større del i den grønne næringsutviklingen.

Selv om bedrifters pengebruk på forskning og utvikling er svakt opp fra fjoråret, henger Norge etter nabolandene.

– Hvis vi ser på statistikken som viser investeringene fra næringslivet til forskning, så svinger den opp igjen. Den var på topp rett før finanskrisen, gikk ned og har på sett og vis stabilisert seg igjen.

– Men de andre nordiske landene skårer bedre enn oss på internasjonale rangeringer som måler innovasjon.

Ned to plasser

I kåringen Global CleanTech Innovation Index faller Norge fra en 7. til en 9.plass blant europeiske land.

Rangeringen vurderer energi- og miljøteknologi som har kommersialiseringspotensial i løpet av ti år.

På skalaen fra 1-5, har Norge den tredje største reduksjonen med en tilbakegang på 0,69 poeng og er svakest av de nordiske landene (Island er ikke med i kåringen).

Norge scorer lavere på kunnskapsproduksjon (patenter, vitenskapelige artikler m.fl) og kunnskapsspredning (lisensiering, eksport av høyteknologi m.fl).

Utfordrer kraftbransjen

Det er spesielt en bransje Leistad vil ha sterkere på banen.

Kraftbransjen bruker en langt lavere andel av omsetningen til forskning og utvikling enn andre former for industri.

– I år gjør vi et lite poeng av at det er betydelige investeringer i kraftsektoren, men disse kommer på produksjons- og nettsiden. Vi skulle gjerne sett mer innovative investeringer.

– Er det realistisk å forvente når vi vet investeringsbehovet i sektoren til kritisk infrastruktur?

– Om du ser tilbake på den gode tiden de har hatt, så investerte de i mye forskjellig. Tross en lavere kraftpris, så har de fremdeles en solid kontantstrøm og kraftproduksjon er fortsatt å regne som en relativt sikker investering.

Leistad mener det er et spørsmål om hvordan man reinvesterer overskuddet, men legger til at det nok også er en viss sammenheng med utbyttepolitikken i selskapene.

Det er ingen hemmelighet at offentlige eiere er avhengige av solide bidrag for å få kommuneøkonomien til å gå rundt.

Kjenner seg ikke helt igjen

Direktør for kompetanse og FoU hos kraftbransjens interesseorganisasjon EnergiNorge, Mona Askmann, kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelsen fra Enova.

– Ser du på FoU-innsats i forhold til antall ansatte er bildet annerledes. Jeg sier ikke at det dermed ikke er rom for forbedring, men vi mener bransjen er i god rute.

Askmann peker på en kraftig vekst etter klimaforliket i 2009

– Den veksten kommer blant annet av at forskningsrådet har økt bevilgningene sine. Man kunne kanskje ønsket seg et enda større løft, men vi må samtidig ha nok mennesker med rett kompetanse som kan bidra.

Hun peker på at det nylig ble opprettet et forskningssenter for miljøvennlig energi på vannkraft, med tilholdssted på NTNU, som har et betydelig industribidrag.

– I tillegg er vannkraft fremhevet som ett av to hovedsatsingsområder i Energi21.