I regjeringens klimastatus og -plan som ble lagt frem sammen med statsbudsjettet i 2022, var det estimert at utslippene kom til å gå ned med 1 million tonn CO₂-ekvivalenter fra 2021 til 2022. Men foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser altså en svakere nedgang.

I prognosen i regjeringens klimastatus og -plan lå det blant annet inne en forventning om reduksjon i utslippene fra transport på 700 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Men tallene fra SSB viser tvert imot en økning i transport-utslippene på 200 000 tonn fra 2021 til 2022.

Norges klimamål

Norge har flere klimamål. (Les mer om disse i faktaboksen). Det mest ambisiøse målet, som også er det regjeringen-Støre har sagt at den styrer etter, innebærer at Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990. Det innebærer at utslippene må ned til 23,1 millioner tonn. Skal dette målet nås, er det nødvendig å redusere utslippene med godt over 3 millioner tonn hvert år fremover – inklusiv årene 2023 og 2030. Siden 1990 har Norge totalt redusert utslippene med 2,4 millioner tonn.

Sjekk hvordan Norge ligger an på vei mot klimamålene på tilnull.no

Oppdaterte GWP-verdier

For å kunne summere utslipp av alle klimagasser i forhold til påvirkning på drivhuseffekten benyttes en såkalt GWP-verdi (Global Warming Potential) for å kunne oppgi og sammenlikne utslipp av eksempelvis metan med utslipp av karbondioksid. Ved publisering av utslippstallene for 2022 har Statistisk sentralbyrå erstattet GWP-verdiene som var hentet fraIPCCs fourth Assessment Report fra 2007 med GWP-verdier etter IPCCs Fifth Assessment Report.
Det innebærer blant annet at Norges utslipp i 2021 er justert opp sammenliknet med utslippene som ble publisert i november 2022.