I regjeringens klimastatus og -plan som ble lagt frem sammen med statsbudsjettet i 2022, var det estimert at utslippene kom til å gå ned med 1 million tonn CO₂-ekvivalenter fra 2021 til 2022. Men foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser altså en svakere nedgang.

I prognosen i regjeringens klimastatus og -plan lå det blant annet inne en forventning om reduksjon i utslippene fra transport på 700 000 tonn CO₂-ekvivalenter. Men tallene fra SSB viser tvert imot en økning i transport-utslippene på 200 000 tonn fra 2021 til 2022.

Norges klimamål

Spørsmål og svar om Norges klimamål

Norge har flere klimamål. Den viktigste forskjellen mellom målene hander om hvor store utslippskutt Norge må ta hjemme.

Les mer

Norge har flere klimamål. (Les mer om disse i faktaboksen). Det mest ambisiøse målet, som også er det regjeringen-Støre har sagt at den styrer etter, innebærer at Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990. Det innebærer at utslippene må ned til 23,1 millioner tonn. Skal dette målet nås, er det nødvendig å redusere utslippene med godt over 3 millioner tonn hvert år fremover – inklusiv årene 2023 og 2030. Siden 1990 har Norge totalt redusert utslippene med 2,4 millioner tonn.

Sjekk hvordan Norge ligger an på vei mot klimamålene på tilnull.no

Oppdaterte GWP-verdier

For å kunne summere utslipp av alle klimagasser i forhold til påvirkning på drivhuseffekten benyttes en såkalt GWP-verdi (Global Warming Potential) for å kunne oppgi og sammenlikne utslipp av eksempelvis metan med utslipp av karbondioksid. Ved publisering av utslippstallene for 2022 har Statistisk sentralbyrå erstattet GWP-verdiene som var hentet fra IPCCs fourth Assessment Report fra 2007 med GWP-verdier etter IPCCs Fifth Assessment Report.
Det innebærer blant annet at Norges utslipp i 2021 er justert opp sammenliknet med utslippene som ble publisert i november 2022.