Så mye fornybar energi <br/b> produserte norske selskap utenfor Norge i 2020
I fjor foregikk mesteparten i Europa og innenfor vannkraft, men det ligger an å til å endre seg de neste årene.
I fjor ble 261 GW fornybar energi installert i verden, ifølge tall fra det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA). Det er en soleklar ny rekord.
Tall samlet inn av Energi og Klima viser at norske eller norskeide bedrifter i 2020 hadde eierskap til en produksjon på 19,4 TWh med fornybar kraft utenfor Norges grenser. Det tilsvarer ca en åttendedel av elektrisitetsproduksjonen i Norge samme år.
Desidert størst er Statkraft som i fjor hadde en produksjon av fornybar energi utenfor Norge på 12,8 TWh – hovedsakelig innen vann- og vindkraft. På plassene bak finner vi SN Power og Equinor. Høsten 2020 kjøpte Scatec mesteparten av SN Power, og dersom man summerer deres respektive produksjon i fjor, ville det gitt en andreplass på listen med 3,04 TWh.
Slik har vi jobbet
Opplysningene er i hovedsak hentet inn gjennom offentlig tilgjengelig informasjon fra års- og kvartalsrapporter, hjemmesider og gjennom direkte kontakt med selskapene.
For å få sammenlignbare tall, er produksjonen beregnet ut fra selskapenes eierandel i de respektive prosjektene. Der det ikke har vært direkte tilgjengelig, har Energi og Klima beregnet andel basert på samlet produksjon og eierandel.
Et unntak er Statkraft som bokfører hele produksjon fra anlegg hvor selskapet eier over 50 prosent, og ingenting fra anlegg hvor de er minoritetseier. Aker Horizons kjøp av Mainstream Renewables, som ble annonsert i 2020, er formelt sett ikke fullført, men er inkludert i tallene basert på Akers annonserte eierandel.
Vi har heller ikke inkludert produksjon fra anlegg hvor norske investeringsfond, som eller er inne på eiersiden.
– Mer solenergi enn vi så for oss da vi laget strategien
Da Statkraft laget sin nåværende strategi i 2018 var målsetningen å utvikle 2 GW solenergi og 6 GW vindkraft innen 2025.
– Ser vi på hva som investeres av fornybar energi i verden går tre fjerdedeler til solenergi og vindkraft, noe mer til sol enn vind.Med vår historie innen vindkraft var det kanskje mer naturlig enn solenergi, men vi er sikre på at sol kommer til å endre energibildet veldig, sier Henrik Sætness, konserndirektør for konsernstaberi Statkraft.
Det viktigste grepet innen solenergi er oppkjøpet av britiske Solarcentury for ca 1,45 milliarder kroner i november i 2020.– Vi ble tidlig ganske sikker på at det beste for oss ville være å kjøpe oss en posisjon innen solenergi. Slik kunne vi få en portefølje og kompetanse – både i antall mennesker og hva de kan.
For å nå vekstmålet frem mot 2025 anslår Sætness at det trengs en pipeline med prosjektmuligheter som er 2-3 ganger så stor.
– Inkludert oppkjøpet av Solarcentury er vår samlede pipeline nå nærmere 20 GW. Strategien tok høyde for at forholdlet mellom sol og vind kunne endre seg underveis, og vi forventer nok nå at sol vil utgjøre en større andel enn det vi så for oss i 2018.
Mest i Europa og innen vannkraft
Geografisk var Europa det klart største markedet i 2020 – hvor det i hovedsak er havvind på britisk sokkel, samt vind- og vannkraft i Sverige som dominerer. Ser vi på de største selskapenes porteføljer er det grunn til å tro at andelen utenfor Europa vil øke i årene som kommer, selv med store havvindutbygginger rundt Storbritannia.
Mens vannkraft dominerte i 2020, tyder mye på at sol- og vindenergi vil utgjøre en vesentlig større andel om få år. Foruten Statkrafts ambisjoner har Equinor en målsetning om å minst tidoble fornybar kapasitet til 4-6 GW i 2025, hvor havvind utgjør ryggraden i porteføljen. Også Fred Olsen Renewables har store havvindprosjekt utenfor kysten av Irland.
Innen solkraft vil Scatec i 2021 sette i drift 2,6 GW med solkraft – og annonserte nylig en forsterket vekstplan som skal gi 15 GW fornybar kapasitet i 2025. Mainstream Renewables, hvor Aker Horizons er i ferd med å sluttføre et kjøp av 75 prosent, har hele sin prosjektportefølje innen sol- og vindenergi.
Mange nykommere på banen
Bak de de etablerte aktørene er det stor aktivitet. Direktør for sol og vind i Norwegian Energy Partners, Jon Dugstad, sier de spesielt ser en utvikling innenfor havvind. Han tror tilgjengelig kapital er en medvirkende faktor. I fjor ble det for første gang investert over 500 milliarder dollar i ren energi, ifølge tall fra BloombergNEF.
– Jeg vil si det er mer kapital enn gode prosjekt tilgjengelig. Det betyr at konkurranse om prosjektene blir hardere og marginpresset på utvikleren nok vil øke i enda større grad, sier Dugstad og peker på forrige auksjonsrunde for havvind i Storbritannia hvor BP og tyske EnBW skal betale 462 millioner pundbare for retten til å utvikle to vindkraftprosjekt.
Blant selskapene som har prosjekter i utvikling finner vi:
Utvikle – og så selge helt eller delvis
Et fellestrekk for utviklingen av fornybar energi er at de som utvikler prosjektet selger seg helt eller delvis ut av når det er i drift – gjerne til finansielle aktører. Slik frigjør man kapital og oppnår forhåpentligvis en god fortjeneste.
Dugstad mener kompetanse innen prosjektutvikling vil bli etterspurt og være sentralt for å få gode, lønnsomme prosjekter for norsk kapital. – Da tror jeg de som utvikler prosjektet i stor grad også vil være dem som drifter – uten at de eier hele prosjektet.
For Statkrafts del sier Sætness at det på tvers av deres portefølje gir mening å utvikle noe mer enn det de selv skal eie. – Ser vi på kompetansebehov og potensial for verdiskaping, så er vår vurdering at det i dagens marked er størst i en tidlig fase.
Et stykke bak de største
De norske selskapene ligger et stykke bak fornybarsektorens to store lokomotiv - spanske Iberdrola og italienske Enel. Ifølge en analyse gjort av Goldman Sachs har de to selskapene akselerert sin årlige vekst fra 1 til 4-5 GW de siste fem årene.
I 2030 har Iberdrola ambisjoner om å vekst fra dagens 55 GW til 95 GW i fornybar kapasitet, mens Enel har enda større mål – fra dagens 49 GW til 120 GW i 2030.
– Bak Enel og Iberdrola er det en klynge med selskaper som årlig vokser med 1 til 3 GW, hvor Statkraft er. For å være med i det selskapet trengs prosjekt-tilgang, kompetanse og kapital for å understøtte veksten, sier Sætness.
Selv om Norge i overskuelig fremtid vil være deres viktigste marked, er Sætness tydelig på at internasjonal vekst er nødvendig for at Statkraft skal henge med i «det globale racet» og opprettholde posisjonen de har.
– Så er spørsmålet, må man vokse seg stadig større? Vi tror det er vesentlige skalafordeler å hente ut. Samtidig er det slik at vi tror den effekten er avtakende med økende størrelse. Du trenger med andre ord ikke være verdens største selskap, men det er viktig å være stor nok, slik at man kan oppnå stordriftsfordeler.
