Norske myndigheter la i juni frem rammevilkårene for utbygging av havvind i norske farvann. I første omgang vil områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord bli lyst ut. En rekke grupperinger har meldt sin interesse.

«Fallende utbyggingskostnader og økende karbon- og kraftpriser gjør at havvind i Sørlige Nordsjø II kan bli lønnsomt allerede før 2030,» skriver Statnett i nettutviklingsplanen selskapet la frem torsdag.

Årsaken til at Statnett begynner planleggingen før Olje- og energidepartementet har gitt konsesjon for havvindutbyggingen, er at det tar lengre tid å etablere en kabelforbindelse enn å bygge en havvindpark.

Aktuelt med kabel til flere land på sikt

Statnett argumenterer for at en havvindpark i Sørlige Nordsjø II bør knyttes både til kraftnettet i Norge og til «et annet land» med det som kalles en hybrid nettløsning. Alternativet ville vært å bare føre kraften til land i Norge – en slik nettløsning kalles en radial.

– Men kan det bli aktuelt å koble havvindparken til flere land?

– Innen 2030 er det mest realistisk med en løsning som knytter vindkraft til Norge og ett annet land. På sikt kan det bli etablert hybridforbindelser til flere land, og det kan også være aktuelt å knytte flere land til allerede etablerte hybridforbindelser. Alle land som ligger rundt Nordsjøen kan være aktuelle, skriver kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett i en e-post til Energi og Klima.

Fungerer som mellomlandsforbindelse

En hybridløsning er mest samfunnsøkonomisk lønnsom, skriver Statnett i nettutviklingsplanen. Den viktigste årsaken er at det ofte er mindre enn full produksjon fra vindkraften:

«Det betyr at ved en hybrid tilkobling vil det i mange timer være ledig kapasitet som kan brukes til ordinær krafthandel. I timer det blåser mye kan kraften selges i markedet med de høyeste prisene. Ved tilknytning via radial vil også all vindkraften gå til spille hver gang radialen er ute av drift.»

– Når det ikke er produksjon, vil forbindelsen fungere som en ordinær mellomlandsforbindelse?

– En hybridforbindelse benytter samme infrastruktur til to ulike formål; ilandføring av vindkraft, og kraftutveksling. Når vindkraftproduksjonen er lav, kan gjenværende kapasitet benyttes til kraftutveksling, skriver Smith-Isaksen Holdhus.

Senterpartiets nestleder Marit Arnstad sa i valgkampen klart nei til en hybridløsning.

– Vi vil ikke ha en utbygging av havvind der havvindinstallasjonen bare blir en node som ligger midt i en mellomlandsforbindelse mellom Norge og Europa, sa Arnstad.

Statnett støtter seg også på at selskapene som er interessert i å bygge ut, mener at en hybrid nettløsning er nødvendig for å få lønnsomhet i havvindparken.

Kabelen til havvindparken vil ha en maksimal kapasitet på 1400 MW. Dette er en teknisk begrensning: Kraftnettet i Norden skal tåle en momentan endring i forbruk/produksjon (dimensjonerende feil) på opptil 1400 MW, opplyser Smith-Isaksen Holdhus.

Ilandføring i Norge

Det er ikke bestemt hvor i Norge kabelen fra Sørlige Nordsjø II skal knyttes til kraftnettet. Statnett setter også etableringen av kabelen i sammenheng med kommende behov for nye investeringer i kablene mellom Norge og Danmark. De to eldste forbindelsene nærmer seg sin tekniske levetid.

«En eventuell reinvestering må ses i sammenheng med forbruksutviklingen på land på Sørlandet og utviklingen av havvind, og om denne kobles til land med hybridforbindelser eller radielle forbindelser,» skriver Statnett.

Bygger nett for å håndtere 50 prosent vekst i forbruket

Etablering av ny industri og elektrifisering av samfunnet vil føre til økt strømforbruk. Hvor mye forbruket vil øke, er imidlertid usikkert – og i prognosene opererer Statnett med et stort utfallsrom. I 2050 kan strømforbruket i Norge ha økt fra dagens nivå på 140 TWh opp til mellom 160 og 220 TWh.

Statnett skriver at det store utfallsrommet blant annet skyldes utsikkerhet om hvor mye ny kraftproduksjon som vil bli etablert og hvor mye petroleumssektoren vil bli elektrifisert.

For å gjøre transmisjonsnettet i stand til å håndtere både ny produksjon og et forbruk på opp mot 220 TWh i 2050, planlegger Statnett å investere 60-100 milliarder kroner frem til 2030.